 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011  Forfatter/Author Tidsbrukundersøkelse blant vitenskapelig ansatte Cathrine Egeland Ann Cecilie Bergene AFI

2 Om undersøkelsen Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet Tidligere undersøkelser: – 2001 for universitetene – 2005 for høgskolene

3 Tematisk utvidelse Tidskultur er avgjørende for tidsbruk Karrierelogikk Grensedragning mellom arbeid og fritid Forhandlinger om tid Utefra-og-inn-perspektiv Arbeidslivsperspektiv Analyse av ”sammenhengende tid til forskning”

4 Undersøkelsens design Kvalitativ pilot Kvantitativ spørreundersøkelse sendt til alle Kvantitativ dagbokundersøkelse sendt til et selvrekruttert utvalg Studie av administrative systemer Kvalitativ intervjuundersøkelse

5 Tre metodiske lærdommer a)Lav svarprosent b)Verdien av å trekke inn kvalitative komponenter c)Konsekvenser for fremtidige tidsbrukundersøkelser

6 Målgruppen Institusjoner: Universiteter Statlige høgskoler Vitenskapelige/private høgskoler Stillinger: Professor Dosent Førsteamanuensis Førstelektor Amanuensis Universitetslektor Høyskolelektor Postdoktor

7 Svarprosent Spørreundersøkelsen ble sendt ut til Av disse ble ikke åpnet (62 %) skjemaer ble ufullstendig utfylt 343 åpnet skjemaet uten å besvare noen spørsmål skjemaer er fullstendig utfylt Svarprosent: – 24 % av alle utsendingene – 35 % hvis ufullstendig utfylte skjema inkluderes – 63 % av de åpnede skjemaene ble fullstendig utfylt

8 Metodisk utvidelse Fallende villighet til å delta Tilsvarende undersøkelser (2009, 2010) Metodekombinasjon har vært et riktig grep Opplevelser og holdninger – ny kunnskap

9 Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid

10 Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid

11 Tidsbruk på ulike arbeidsoppgaver

12 Undervisning 53 prosent er ganske/svært fornøyde med balansen mellom undervisning og forskning 43 prosent er delvis/helt enige i påstanden ”Det går for mye tid til for- og etterarbeid i forbindelse med undervisning” 58 prosent er delvis/helt enige i påstanden ”Jeg bruker mer tid på å forberede undervisning enn hva som er avsatt av arbeidsgiver”

13 Sammenhengende tid til forskning 61 prosent er ganske/svært misfornøyde med sine muligheter for å få sammenhengende tid til forskning. Dette bygger imidlertid på ganske ulike forventninger og praksiser knyttet til forskningsvirksomheten Sammenhengende tid til forskning er alt fra noen timer til hele semestre

14 Arbeidsvilkår Lokale avtaler om fordeling av tid på ulike oppgaver Uklar situasjon Opplevelse av tilfeldigheter og kameraderi: ”Tildeling av forskningstid er ikke helt resultatbasert, men resultatene teller. Det er litt statusbasert og avhengig av hvem som kjenner hvem”. Dårlig tidsvelferd; ”man[har] jo hele tiden en dårlig samvittighet fordi man bør gjøre noe faglig”

15 ”Umettelig system” ”Det er et umettelig system. Det er bare arbeiderne som setter grenser. I en vanlig jobb kan man beskytte seg mot denne umetteligheten og vilkårligheten, men den har tatt tak i denne sektoren. Det er ingen som passer på at man tar ut den ferien man skal eller på om man jobber overtid. Det flyter i hop. Dessuten er jobben i stor grad hobby, i motsetning til industriarbeiderne som betraktet jobben som lite engasjerende/ stimulerende.”

16 Hvem drar fordel av uklarheten? Uformelle regler for tildeling av arbeidsoppgaver favoriserer de kyniske og de med høyest status Gitt dager bundet opp til studentrelatert arbeid, favoriseres de som er ”særlig uavhengige” på fritiden i de meritterende aktivitetene

17 Karrierelogikk og tidskultur Individuell konkurranse basert på individuelle kvalifikasjoner og prestasjoner innenfor et tydelig hierarki hvor det er mulig og attraktivt å avansere. All fritid kan potensielt brukes til karrierefremmende arbeid. Det vitenskapelige eller akademiske arbeidets mening: ”Du måste ge allt, och det tar aldrig slut. For det andra är forpliktelsen odelbar, du ska använda hele huvudet, alltid. Det innebär att om du gör något dåligt, så blir det väldigt personlig.” (Sørhaug 1995:351).

18 ”Et kall” ”Det å være forsker er et kall. Man må brenne ellers orker man ikke. For meg er det utenkelig å ha en 9-16 jobb. Jeg er herre over mitt eget arbeid. Så lenge jeg leverer det jeg skal, har jeg en høy grad av frihet. Jeg bestemmer selv. Tar ting som det kommer, og for meg er nettopp det en positiv side ved jobben. Den er veldig selvstendig. Men man må være kompetitiv og få tenning på det man gjør. Man må tenne på stress […] Jeg er heldig som har en mann med lignende jobb. Vi forstår hverandre. Det er helt nødvendig. Vi gir hverandre rom. Jobb og fritid flyter sammen - men det gjelder heldigvis for begge!”

19 Arbeidets plassering på døgnet

20 Mannlige førsteamanuenser

21 Kvinnelige førsteamanuenser

22 Jobb og familieliv ”Jeg tenker litt på de som kommer inn i dette systemet i dag og som har små barn, og som opplever høye krav til seg om å skaffe seg førstekompetanse for å få fast jobb. De har et stort press på seg og det tror jeg går ut over familieliv”.

23 Arbeidstid og barn

24 Partners ukentlige arbeidstid blant førsteamanuenser med og uten barn i alderen 0-10 år

25 Karrierelogikk: arbeidstid og publisering

26 Karrierelogikk: arbeidstid og undervisning

27 Matteus- eller Matildaeffekt? ”For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.” (Matteus 13:12)

28 Til diskusjon Gir det mening å snakke om regulering i UoH- sektoren? Hva må til for å skape en ”level playing field” for menn og kvinner i sektoren? Hva slags tidskultur ønskes? Hva slags tidskultur er nødvendig?