Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Retorikk og tekstanalyse
PRESENTASJONSTEKNIKK Oppsummering fra tidligere forelesning
KURS I PRESENTASJONSTEKNIKK
TIPS OG RÅD TIL MUNTLIGE FRAMFØRINGER
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Retorikk Læreplanen sier at du skal kunne
Retorikk og tekstanalyse
Eksamen i muntlig norsk
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Muntlige presentasjoner
Essay er en skriftlig sjanger.
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Krise: fare & mulighet.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
LUT 21. og 22. oktober Marit Skarbø Solem
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Kapittel 7 Analyse Å analysere sammensatte tekster bilde – film -reklame SG- design/Fotolia.
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Hva har vi tenkt? Tydelig progresjon Tilpasset progresjon Helhetlig tenkning rundt tekstforståelse Fyldig, men ikke utflytende Nytenkende, men ikke sprikende.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
Førskrivingsfasen – enkelt refleksjonsnotat Arbeid først alene: Hva leser du ut av bildet? Se på skrifttype, grafikk, språk, ordenes betydning og fargebruk.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Argumenterende tekster
Kunsten å overbevise Introduksjon til kapitlet om retorikk Barack Obama. Foto: Scanpix.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Retorikk og skriving. Begrepskart litteratur skjønnlitteratur epikklyrikkdrama sakprosa.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Munnleg kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – korleis du appellerer til mottakaren for å få fram bodskapen din og overtyde han. Greske omgrep.
| Sammensatte tekster. Sammensatt tekst består av flere elementer enn bare ord kan bestå av ord, bilde, musikk og animasjon som brukes sammen for å få.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Lær lettere Studieteknikk for meir effektiv læring.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
Leseprosjekt VG1.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
”Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på”
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk.
Retorikk.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Leserinnlegg Saktekst/Sakprosa Hvordan bygger man opp et leserinnlegg?
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Retorikk.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Copyright © Dale Carnegie & Associates, Inc.
| Munnleg kommunikasjon
Munnleg kommunikasjon
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk.
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
«Bare bok gjør ingen klok»
Kommunikasjon.
Kapittel 14: Tale og lytte
Retorikk og munnleg kommunikasjon
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Sammensatte tekster Panorama Vg1 Del 4: Reklame Kapittel 6 Læreplanmål
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Aktiv lytting gjennom fem steg.
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Kapittel 5 Argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Muntlig kommunikasjon 2

Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske begreper – etos, logos, patos og kairos

Etos Tillit. Dersom du skal tro på det noen forteller deg, må du ha tillit til dem. Troverdighet. Mottakeren må bli overbevist om at den som presenterer noe, kan mye om emnet. Kunnskapsministeren, idrettsutøvere Når du er i et intervju om en stilling, må du bygge opp en tillit til at du er den rette for jobben.

Logos Fornuft Tall, statistikker, alt som kan måles God argumentasjon med påstand og begrunnelse. Viktig i artikler.

Patos Appellerer til følelsene Virkemidler som gjør mottakeren sint, opprørt, glad, trist, redd, håpefull. Brukes ofte i annonser for å få mottakeren til å handle, f.eks. hjelpeorganisasjoner som viser barn i nød. Røykekampanjer skaper ofte frykt for å skremme oss bort fra røyking.

Kairos Forståelse for tid og sted. Når et budskap skal presenteres, spiller tidspunkt og sted en rolle for hvordan budskapet blir mottatt. Røykekampanjer er ofte når et nytt år begynner. Da er det mange nyttårsløfter som blir gitt. Slankekampanjer er ofte når sommeren står for døren.

Muntlige framføringer Snakk høyt og tydelig. Se på den eller de du snakker til. Kontakt er viktig for å holde på interessen. Bruk hjelpemidler. Tekst, bilder, lyd. Forbered deg godt. Du må kunne snakke uten å lese opp fra manus hele tiden.

Digital presentasjon Enkelt. Ikke overdriv med virkemidler. Budskapet må ikke drukne. Nøkkelord. Stor skrift. Dette er størrelse 30. Bør ikke være mindre. Tydelige farger og kontraster. Hjernen husker bilder bedre enn ord. Ikke for mange lysbilder. Sjekk rettskriving.

Innholdet i presentasjonen Tydelig begynnelse. Fang oppmerksomheten med en gang. Rød tråd. Sammenheng. Tydelig avslutning. «Til slutt vil jeg…» Tilpasset tilhørerne og gi de ny kunnskap

En god lytter En muntlig presentasjon blir bedre med gode lyttere Vis at du følger med. Nikk, smil, ta notater. En negativ tilhører forstyrrer den som skal presentere noe: Småprat, bruk av PC, gå på toalettet, legge hodet i hendene.

Vurdering av presentasjon Innhold: Klarte foredragsholderen å si noe viktig om emnet? Rød tråd? Lærte du noe nytt? Framføring: Var foredragsholderen godt forberedt? Tydelig begynnelse? God kontakt med publikum? Bruken av hjelpemidler? Tydelig avslutning?

Ulike roller i en samtale God samtale: Får fram tanker og meninger fra alle deltakerne Aktiv lytter: Se på den som snakker. Vis at du følger med. Ikke avbryt. Delta selv i samtalen. Følg opp forslag og påstander eller bring inn nye momenter Alle må ta ansvar – både i gruppene og i klassen