Nordisk utdannings- og forskningssamarbeid i endring Internasjonal direktør Kari Kveseth Norges forskningsråd Om å utbygge Norden til en internasjonalt ledende region for kunnskap, forskning og innovasjon
Norden utvides og endres Langsiktige samarbeidstradisjoner: Danmark, Finland, Norge, Sverige, Island Felles kultur, språk og verdigrunnlag Selvstyreområdene: Færøyene, Grønland, Åland Nærområdene: Estland, Latvia, Litauen, Norvest-Russland
Innovasjon og FoU i Norden % FoU av BNP: Sverige4,3 Finland3,4 Island3,1 Danmark2,4 Norge1,6 Norden3,0 EU1,9 OECD2,3 % innovative bedrifter i Norden: Danmark42 Finland41 Sverige40 Norge32
Norden- en mangfoldig FoU region Vi er en sterk FoU-region Sverige og Finland viktige lokomotiver Danmark og Island følger etter Norge stagnerer Danmark får mest innovasjon igjen for FoU pengene. Norge scorer lavt både på FoU og innovasjon
Forskjeller i Norden Island og Norge: Sterke råvarenasjoner Utfordring: FoU for å makte krevende omstillinger i næringslivet Finland, Sverige og Danmark: Sterke innovasjonsmiljøer Utfordring: FoU nødvendig for å være i front innenfor viktige næringer
Norge i Norden - Avtalebasert samarbeid i UoH - sektoren Europeisering av norsk forskning. Norden og Øst-Europa øker mest. USAs posisjon svekkes
Norwegian students in research training by country, 1994/ /03
Norwegian students in higher education abroad, 1980/ /03
Felles arbeidsmarked i Norden? I 1998: flyttet til et annet nordisk land Om lag samme flytting mellom nordiske land som ”langdistanse flytting” i landene Nivået på flytting varierer med arbeidsledighet, og mest unge som flytter Vi vet ikke hvor mange som har høyere utdanning – her burde vi ha mer kunnskap
Hva hindrer mobilitet? Finansiering - ikke lengre vesentlig, men USA begunstiget Språkbarrierer Andre land mer attraktive – språk Manlende kvalitet og attraktivitet på internasjonalt nivå - prestisje Strekere krav til normert gjennomføringstid Familiesituasjonen Kjønnsforskjeller – ikke tydelige
Utfordringer for Norden EUs mål: Den mest innovative regionen globalt innen 2010 og 3 % av Europas BNP til forskning Felles europeisk forskningspolitikk (ERA) Felles europeisk utdanningspolitikk Innebærer: Press på rekruttering Konkurranse om kompetanse Sterkere krav til innovasjonsevne Norden kan velge å samarbeide om å møte utfordringene
Hva er ambisjonsnivået? Norden som en ledende region for kunnskap, forskning og innovasjon Samordne det politiske og det strategiske – eller tydeliggjøre skillet Se utdanning, forskning og innovasjon samlet – eller som tre stolper Skape en alternativ finansieringskanal til de nasjonale – eller bedre samordning
Utnytte felles ressurser Bedre utnyttelse av den samlede utdanningskapasiteten Øke mobiliteten Bedre utnyttelse av vitenskapelig utstyr Enklere tilgang til nasjonale databaser Utvikle fagmiljøer over kritisk masse Trans-nasjonale program? Gi forskerne i Norden flere muligheter Større og mer mangfoldig arena for forskningsfinansiering Felles nordisk utdannings- og forskningsstragi.. ……som ikke kommer istedenfor eller i tillegg til nasjonale strategier, men som understøtter disse
Organisatoriske grep Forenkling Bygge opp om ambisjonene Tydeliggjøre den politiske, den strategiske og den finansielle funksjonen Finansielle fullmakter Nye virkemidler
Virkemidler Nettverk - mellom de fremste miljøene Samordne investeringer i kostbare installasjoner og databaser Nordiske forskningsskoler Tematisk programmer – komparative fortrinn Integrerte programmer- forskning og innovasjon - forskerskoler Mobilitetstiltak Nordpluss-familien mobilitetssentre med felles portal IT-læring Toppfinansiering fra NMR og finansiering av samarbeid Trans- nasjonale programmer – skrittvis og på utvalgte områder
Viktige endringsarenar i 2004 Nordpluss-programmene styrket mobilitet og nettverksamarbeid innen utdanning Overføring av de nordiske institusjonene til landene Sterkere nasjonalt ansvar for den nordiske dimensjonen innenfor nasjonale prioriteringer Opprettelsen av et Nordisk forsknings- og innovasjonsråd Hvitbokarbeide for Innovasjon i Norden