Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elektrisitetslære og elektronikk Vitensenteret, Trondheim
Advertisements

6:0 FORSVAR MED FREMSKUTTE 3-ERE Laget av Kenneth Gabrielsen
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
ELEKTRISK ENERGI FRA FORNYBARE OG IKKE-FORNYBARE ENERGIKILDER UNGDOMstrinnet vurderingskriterier til underveisvurdering Navn:____________________________________________________________________.
INNSTILLING AV STOL OG BORD
Kapittel 2: Sammensatte system
Kapittel E Termokjemi.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Engia.
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Atomenes elektronstruktur
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Enkle eksperimenter Nils Kr. Rossing/Astrid Johansen
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Elektrisk potensial.
Potensiell energi og Energibevaring
AD SIGNALER Innkast Ad markerer når ballen er ute av spill.
Radioaktiv stråling Mål for opplæringen er at du skal kunne
Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres.
Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres.
Kompetansemål Mål for opplæringen er at dere skal kunne:
Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Etter forarbeid, undervisning i Newton-rommet og etterarbeid ønsker vi at dere har lært:
Velkommen 7. klasse til Newtondag!
ERGO FYSIKK 1 nettsted.
Energi – ting skjer Energi – den har mange forkledninger
Elektrisitetslære Vitensenteret, Trondheim
dekke opp innenfor egen 16-meter
Velkommen til Newtonrommet!. Tema Energi og miljø Fornybar energi Økologi Robotstyring.
Ballens spretthøyde En ball er rund, og de aller fleste ballene spretter. Hvor høyt den spretter avhenger av dens vekt, størrelse og hvordan den er laget.
Plan for dagen (ca-tider)
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
Velkommen til Newtonrommet!
Gallileo’s pendelforsøk
Engia.
Læreplanmål i LK 06 Stråling og radioaktivitet (VG 1)
Elektronisk løgndetektor
1 SKOLELABORATORIET Solcellekurs m/laboratorium Skolelaboratoriet 17. sept av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Energi og krefter.
Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene. Om OECD:
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektronikk - Bygg en strømforsterker - Fuktighetsdetktor av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
ELEKTRISITET. Noen viktige ord: HVA ER ELEKTRISITET? Hva er elektrisk ladning?
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Produksjon av elektrisk energi
Elektrisitet.
Kompetansemål Energi – ting skjer
Arbeid, energi og effekt
Kompetansemål Energi – ting skjer
Velkommen til Newtonrommet!
Elektrisitet og magnetisme
Velkommen til Newtonrommet
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Velkommen til Newton-rommet
Velkommen til Newtonrommet
ENERGIKJEDE På dette bildet ser vi hele energikjeden i kulebanen, - fra energien i sola til at melkekartongen beveger seg. Første energikilde er sola som.
Pendelforsøk Hvor høyt kommer kula når den slippes?
Elektronisk løgndetektor
Kom i gang med programmering!
Varmepumpe på Newtonrommet 90 minutter, Naturfag Vg1
Pendelforsøk Hvor høyt kommer kula når den slippes?
Arbeid, energi og effekt
Energi – hva er det? - evnen til å utføre arbeid. - det som får noe til å skje. Dere har arbeidet med fart og akselerasjon tidligere i dag, og nå skal.
Utskrift av presentasjonen:

Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU

2 Antall ladning pr. sek = I Ladningenes midlere fart Antall ladning pr. sek = I Ladningenes midlere fart Hvor kommer energien fra som stråler ut av lyspæra? Lys Varme Strømretning

3 Bygg en kulerullebane Dere skal bygge en kulerullebane og en bil i løpet av 30 min. med påfølgende konkurranse Posisjon for start og slutt er bestemt (1, 5 meter langs gulvet) Banen skal ha minst en loop Når kula forlater banen skal den skyve bilen lengst mulig langs gulvet Dere skal bruke en stol og en pult som stativ for banen Dere har to kuler. Velg en av dem I konkurransen har dere tre forsøk

4 Hvorfor denne øvelsen? Fordi… … den handler om energiformer og energioverføring som også el-læra gjør … den kan være et hjelpemiddel til å forstå strøm og spenning … den illustrerer hvordan ulike fenomener henger sammen … den har verdi i seg selv som mekanisk øvelse … den er en kreativ oppgave som krever samarbeid og refleksjon … den er et positivt avbrekk i en ellers teoretisk framstilling

5 Hvor er det lurest å plassere loopen? (Refleksjon) Det er lurest å ha loopen på midten. Da har kula nok fart til å gå rundt, samtidig som den ikke mister så mye fart på slutten. Det er lurest å ha loopen så langt nede som mulig. Da vil kula ha størst fart og mister derfor minst fart. Det spiller ingen rolle hvor loopen plasseres. Det er lurest å ha loopen så høyt som mulig, da mister kula minst fart.

6 Er det lurest at kula blir med bilen, eller bare støter bort til? (Refleksjon) Det er best om kula bare støter borttil bilen, da slipper den å frakte kula, som tapper den for energi. Det beste er om kula blir med bilen. Da vil mest mulig av energi en fra kula bli overført til bilen. Det spiller ingen rolle om en gjør det ene eller det andre.

7 Ulike typer energi Hva bruker vi energi til? - Knytte energibegrepet til hverdagssituasjonen Hvordan skal vi definere begrepet energi? - Energi er det som skal til for å utføre et arbeid Hvilke to hovedtyper energi har vi? - Stillingsenergi - Bevegelsesenergi Har en ball som er i ro, energi? - Hva bestemmer størrelsen på stillingsenergien? Hvilken type energi har en ball i bevegelse? - Hva bestemmer størrelsen på bevegelseenergien? Hva er ”energitap”? - Noe energi overføres til uønskede formål Hva er energioverføring? - Det er først når energi overføres fra en form til en annen at det utføres et arbeid

8 Stillingsenergi og bevegelsesenergi m h g Stillingsenergi = m·g·h m v Bevegelsesenergi = ½·m·v 2 M

9 Energiomvandling - energioverføring Hvor blir det av energien til en ball som spretter? Energi forsvinner ikke, den omdannes til mindre høyverdige energiformer Hva skjer når vi slipper to baller sammen? Det skjer en energioverføring mellom ballene

10 En enkel teste på forståelse Gallileo’s pendelforsøk

11 Bygg og test kulerullebanen Dere har 30 min. på jobben

12 Kulerullebane Stillingsenergi og bevegelsesenergi

13 Diskusjon Hvilke egenskaper ved banen og kula hadde størst betydning for resultatet? - Hvorfor? Hvilke egenskaper ved bilen hadde størst betydning for resultatet? - Hvorfor? Hvor var det mest hensiktsmessig å plassere loopen? - Hvorfor? Var det lurest å la kula støte bort i kartongen eller bli med kartongen? - Hvorfor?

14 Nok en enkel test på forståelse Hvilken bane gjør at kula kommer først ned? Hvilken bane gir kula størst fart ut av banen? Det Brakhistokrone problem – Raskeste rullebane

15 En litt vanskeligere test Hvilken bane gjør at kula kommer først fram? Hvilken bane gir kula størst fart ut av banen?

16 Oppsummering Energi er det som skal til for å utføre et arbeid Energi forsvinner ikke, men kan omdannes til mindre høyverdige energiformer Stillingsenergi til en gjenstand er gitt av høyden, massen og tyngdeaksellerasjonen E P = m g h Bevegelsesenergi til en gjenstand er gitt av massen og farten E K = ½ m v 2