Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres.

Presentasjon om: "Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres fra en energiform til en annen. Energi kan opptre i mange former, bl.a. ; stillingsenergi, bevegelsesenergi og varmeenergi. I dette oppdraget er det viktig med godt samarbeid innad i gruppa. Dere må se muligheter og ikke begrensninger, og dere skal etter oppdraget kunne beskrive hva stillingsenergi og bevegelsesenergi er. Hvor finnes fakta? På plansjer eller andre trykksaker Hos dere selv  Kilde: fornybar energi 2007 Hvilken energiform har kula på toppen av kulebanen? Hvilken energiform får kula når den slippes? Hvilke faktorer har betydning for hvor mye energi kula har på toppen av banen? Hvilke faktorer har betydning for hvor mye energi kula har på vei ned banen? Merk: Svar på disse spørsmålene må fylles inn på oppgavearket. Ansvarsfordeling på gruppa! Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i gruppa og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har ansvaret for å lese oppdrag og oppgaver høyt for gruppa. Leveranseansvarlig har overordnet ansvar for at gruppa svarer på oppgavene til de ulike oppdragene. Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk og at alt utstyret er i orden og inntakt.

2 Kulebane – nærmere beskrivelse
Dere skal lage en bane til kula dere har fått utdelt. Kula skal lande i en farkost. Dere har: Tre oppdelte isoleringsrør a 1,5 m En rørbit til tunnel Fire stativ i ulike farger Kuler Teip Kriterier for godkjent bane er som følger: Det første stativet må stå på anvist plass, mens de andre tre kan flyttes på Alle stativene skal brukes Foten på stativene kan ikke overlappe hverandre Banen skal være tre isolasjonsrør og en tunnel lang Tunnelen skal være den første delen på banen Banen skal inneholde en loop Banen skal stoppe ved oppmerket linje Kula skal ”kjøre” hele banen inkludert loopen uten å ramle ut Kulen skal lande i en farkost som står ved oppmerket linje Finale: Målet i finalen er å få kula vellykket gjennom banen og ved hjelp av energien til kula få farkosten til å kjøre så langt som mulig. Dersom kula faller ut av banen får man lov å ta den opp og starte på nytt. Hver gruppe får tre forsøk. Dersom kula kommer gjennom banen men bommer på bilen får den også starte på nytt igjen i kulebanen. Målet er å få farkosten til å kjøre lengst mulig! Lykke til 

3 Energifarkost – nærmere beskrivelse
Oppdrag Lag en farkost med hjul som kula skal fraktes i. Dere har: Melkekartong trepinne plasthjul Saks Sugerør Teip Kriterier for godkjent farkost og dermed godkjent oppdrag: Den skal ha hjul Den skal drives fram av energien kula har når den kommer fra kulebanen Den skal kjøre fra den oppmerkede linjen der kulebanen slutter og så langt som mulig. Finale: Under finalen holdes farkosten på plass ved enden av kulebanen. Kula kommer fra kulebanen og lander i farkosten. Energien fra kula skyver farkosten av sted. Dersom farkosten kommer ut av kurs får dere et forsøk til. Lykke til 

4 Induksjonsforsøk I 1820 oppdaget den danske fysikeren Hans C. Ørsted at en kompassnål som lå i nærheten av en strømførende kabel beveget seg da han skrudde på strømmen. En strømførende leder satte altså opp et magnetfelt rundt seg. Etter denne oppdagelsen begynte forskere å lure på om det motsatte var mulig: Kan magnetfelt frambringe elektrisk strøm? Verden har et stort behov for elektrisk energi. Et viktig spørsmål er hvordan vi skal greie å produsere nok elektrisk energi for å tilfredsstille våre daglige behov? I dette del-oppdraget skal dere finne ut hvordan dere kan lage deres egen elektriske energi. Hvor finnes fakta? På plansjer eller andre trykksaker Hos dere selv  Hva skal til for å generere elektrisk energi? Har det noen betydning om man bruker en eller flere magneter? Har det noen betydning hvor mange viklinger lederen (spolen) har? Merk: Svar på disse spørsmålene må skrives på oppgavearket. Ansvarsfordeling på gruppa! Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i gruppa og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har ansvaret for å lese oppdrag og oppgaver høyt for gruppa. Leveranseansvarlig har overordnet ansvar for at gruppa svarer på oppgavene til de ulike oppdragene. Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk og at alt utstyret er i orden og inntakt.

5 Induksjonsforsøk, nærmere beskrivelse
Gå til arbeidsstasjonen deres. Ta fram utstyret i boksen og gjør oppgavene som står under. Fyll inn svar på ark underveis. Koble spolen med 200 vindinger til amperemeteret (µA), og før stavmagneten inn med nordpolen først (den røde enden). Hva skjer med viseren på amperemeteret? Hold stavmagneten i ro inne i spolen. Hva skjer nå med viseren på amperemeteret? Forsøk å endre farten på stavmagneten idet den beveges ut og inn av spolen. Hvordan påvirkes strømmen av farten til magneten? Gjenta forsøket nå med to og med tre magneter. Hvordan påvirkes strømmen av antallet magneter? Bytt ut spolen med 200 vindinger med en som har Hvordan påvirkes strømmen av antall vindinger? Dere har nå lært å produsere elektrisk energi. Bruk kunnskapen til å få lys i den ene eller begge lyspærene. Finn fram lyspærene merket 1,5 V og 3,5 V. Les av hvor mye strøm som skal til for at de skal lyse normalt. Merk! Verdien står på sokkelen på pæra. 1,5 V________________________A 3,5 V________________________A Dere skal nå få lys i en 1,5 V lyspære! Dere kan bruke de magnetene og spolene dere har tilgjengelig. Bruk det dere har lært og se om dere får lys i lyspæra. Hvem klarer å få pæra til å lyse sterkest? Hva valgte dere? Spole: ☐ stor ☐ liten Magneter: ☐ en ☐ to ☐ tre Bevegelse: ☐ langsom ☐ rask Koble opp lyspæra merket med 3,5 V. Hvem klarer å få lys i denne? Hva kan grunnen være om dere ikke får lys i denne lyspæra? Rydd opp alt utstyret. Begge foto: Energi og miljørom, Harstad

6 LAG EN ELEKTROMAGNET LAG EN ELEKTROMAGNET! Utstyr:
En jernspiker (ca. 7,5 cm lang) Ca. 1 meter tynnisolert kobbertråd Et flatbatteri, 4,5 V Binders Framgangsmåte: La det være en ende på ca. 20 cm kobbertråd og surr resten rundt spikeren. Unngå overlapping! Kutt kobbertråden slik at det blir en ca. 20 cm lang ende også på denne siden av spikeren. Det skal se slik ut: Fjern ca 2,5 cm av isolasjonen på hver ende. Sett fast en trådende på ene siden av batteriet, og den andre på andre siden av batteriet. Det beste er å teipe vaieren fast til batteriet. Men vær forsiktig da vaieren kan bli veldig varm! Nå har du laget en elektromagnet! Før spissen på spikeren mot noen binders. Hva skjer? Koble fra en av batteripolene. Hva skjer nå? I elektromagneten er det en spole; en ledning som er tvunnet i sirkler. Når det går elektrisk strøm gjennom spolen blir det skapt en magnetisk pol i hver ende (+/-) og et magnetisk felt. Retningen til magnetfeltet avhenger av hvilken vei elektronene går rundt spolen. Styrken på elektromagneten vil variere med antall vindinger rundt spikeren, og på strømstyrken.

7 Elektrisk energi fra vind
Forskere har gjort beregninger av vindhastigheter 80 meter over bakken i hele verden. De har kommet til et globalt potensial for vindkraft på 72 TW som tilsvarer en energiproduksjon på TWh/år. Selv om bare en femdel av dette potensialet blir utnyttet, vil det dekke hele verdens energiforbruk og syv ganger elektrisitetsforbruket. I dette oppdraget skal dere si noe om hvordan dere mener denne energiformen skal brukes videre. For å kunne uttale dere om det må dere først finne ut hvordan slike vindturbiner fungerer. *1 TWh = kWh, og tilsvarer det årlige energiforbruket til husstander. Kilde: fornybar energi 2007Forskere ved Stanford University har gjort beregninger av vindhastigheter 80 meter over bakken i hele verden. De har kommet til et globalt potensial for vindkraft på 72 TW som tilsvarer en energiproduksjon på TWh/år. Hvor finnes fakta? På plansjer eller andre trykksaker Hos dere selv  Hvilke tre faktorer er med på å avgjøre hvor mye energi som kan hentes ut av vinden i virkelige vindkraftverk? Beskriv energikjeden i vindkraftverket deres. Hvor stor spenning greier dere å produsere maksimalt? Undersøk hvilke ulemper og fordeler utnyttelse av vindkraft har. Merk: Svarene på disse spørsmålene må skrives på oppgavearket deres. Ansvarsfordeling på gruppa! Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i gruppa og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har ansvaret for å lese oppdrag og oppgaver høyt for gruppa Leveranseansvarlig har overordnet ansvar for at gruppa svarer på oppgavene til de ulike oppdragene. Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk og at alt utstyret er i orden og inntakt.

8 Elektrisk energi fra vind
Gå til angitt plass. Ta en boks med utstyr og start på neste oppdrag. Dere skal lage deres eget vindkraftverk ved hjelp av utstyret i boksen. Monter på generatoren og mål hvor mye spenning dere får. Sjekk om ulik lengde, tykkelse og form på rotorbladene spiller inn på hvor mye spenning dere greier å generere. Gå til arbeidsstasjonen deres og gjør ferdig oppgavearket

9 Elektrisk energi fra vann
I dag dekkes 16 % av verdens elektrisitets-produksjon fra vannkraft, og vannkraft er den klart største fornybare energikilden. I dette oppdraget skal dere bygge deres eget vannkraftverk og produsere elektrisk energi. Dere skal drøfte hvilke fordeler og ulemper utnyttelse av vannkraft har. Foto: E-CO Energi Bildet er av Solberfoss Kraftverk. Norges største elvekraftverk og legger ved Glomma i Askim. Hvor finnes fakta? På plansjer eller andre trykksaker Hos dere selv  Beskriv energikjeden i vannkraftverket deres. Hvor stor spenning greier dere å produsere maksimalt? Diskuter hvilke ulemper og fordeler utnyttelse av vannkraft har. Merk: Svar på disse spørsmålene må også skrives på oppgavearket. Ansvarsfordeling på gruppa! Sjefen over all tid har ansvaret for at arbeidsoppgaver blir fordelt i gruppa og at tidsfrister blir holdt. Informasjonsansvarlig har ansvaret for å lese oppdrag og oppgaver høyt for gruppa Leveranseansvarlig har overordnet ansvar for at gruppa svarer på oppgavene til de ulike oppdragene. Materialsjefen har et overordnet ansvar for at gruppa rydder alt på plass etter bruk og at alt utstyret er i orden og inntakt.

10 Elektrisk energi fra vann
Gå angitt sted. Ta en boks med utstyr og start på neste oppdrag. Dere skal lage deres eget vannkraftverk ved hjelp av utstyret i boksen. Monter på generatoren og mål hvor mye indusert spenning dere får. Sjekk om ulik utforming på turbin- bladene har noen innvirkning. Gå til arbeidsstasjonen deres og gjør ferdig oppgavearket.