1 Delirium Sondre Bøye. 2 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring  Plutselig hjernesvikt  Akutt konfusjon.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er psykisk utviklingshemming?
Advertisements

v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
”En pille for alt som er ille”
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
- en nyttig test i demensutredningen?
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
RUS – MER ENN BARE ”ØDELAGTE” NARKOMANE OG GAMLE ALKOHOLIKERE
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Diagnostiseringskriterier i DC-LD.
Kommunale sykehusplasser?
Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes
CAKE session no. 7 Skader på hender og fingrer. Siden sist … Vi har nylig avsluttet vår stille avvik-serie, og vi er fornøyde med både form og innhold.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
PreOB-prosjekt Salten Prehospital observasjons og behandlingsenhet Prosjektleder Anne Karin Forshei Tromsø 25.mai 2010 Saltdal kommuneSteigen kommuneMeløy.
Kartlegging av symptomer ESAS
Søvn og kvile Forelesning haust 2005 ved Inger Straume Epland.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Delir Det glemte symptomet av Ingeborg Skulberg, overlege ved Palliativt senter ved Ahus.
Ordbank i høve demografi: Frå førre time: Demografi Naturleg tilvekst Fødselsoverskot Fødselsrate Dødsrate Samla folketal Fruktbar(fertil) alder Nytt:
Modell for somatisk spesialisthelseteneste i Helse Førde Møte om Helse Førde HF
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Kommunikasjon med demente. Verbal kommunikasjon God kommunikasjon med ein dement krev at du kjenner han – Kva gjorde han før? – Kva har han opplevd? –
SLAGPOLIKLINIKK Christina Lindevik Kristiansand 15. april 2016.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel Forslag frå HOD til endringar i.
Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
| Formelle tekstar. Formelt språk ver sakleg og presis du skal ikkje bruke ein personleg tone kutt ut uformelle ord som slang, banning, forkortingar og.
Å skrive meininga si Fempunktsmetoden. Skriv fem setningar: Fortel kva emne du vil skrive om. Skriv tre setningar om dette emnet. Skriv ei setning som.
| Formelle tekstar. Formelt språk vær sakleg og presis du skal ikkje bruke ein personleg tone kutt ut uformelle ord som slang, banning, forkortingar og.
Heimetenester til personar som lever med demenssjukdom i Stord kommune –Avdelingsleiar Randi Huglen –Einingsleiar Britt Sørensen Dalsgård Stord kommune.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Har barnevernet ei rolle i saker:
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Tryggleik og ernæring for trivsel og god eldrehelse
Delirium Hvordan organisere behandlingen?
Lindrende behandling ved livets slutt
ABC Psykiske sykdommer i eldre år
NYTT OM MYOSITT Helena Andersson, overlege/stipendiat, Revma avd, OUS.
Saksnr: 19/07 Drøftingssak:Søvn-apnoe syndrom: Diagnostikk og behandling Møte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Berit Mørland.
Kap 1 - Hjerne Hvis hjernen skades før, under eller etter fødselen, kan det medføre en eller flere følgende tilstander: utviklingshemming cerebral parese.
Eigenvurdering og sjølvregulering
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Drammen Diana Pareli og Janne Gundersen
Geriatrisk ABC Hogne Sønnesyn Geriatrisk seksjon, medisinsk avdeling
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Trening som meistringsstrategi
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
Klar til å yte førstehjelp Klar til å stabilisere situasjonen
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Terje Bergstrøm.
Pakkeforløp psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus opning av implementeringskonferanse Eivind hansen, Adm dir, haukeland universitetssjukehus.
Medisinsk avstandsoppfølging
Utskrift av presentasjonen:

1 Delirium Sondre Bøye

2 Delirium Frå gresk lira, plogspor. Delira; å spore av. Akutt forvirring  Plutselig hjernesvikt  Akutt konfusjon

3 Kasuistikk del I Marie (84 år) er enke, har tre barn, mange barnebarn og bur åleine. Frå tidlegare er ho marevanisert grunna atrieflimmer, men er elles stort sett frisk. Ho har hjelp frå heimesjukepleia til medisinhandtering, men pårørande har ytra ynskje om noko meir offentleg støtte. Etter eit fall heime vert ho innlagt med brot i lårhalsen. To dagar etter operasjonen vert ho flytta til medisinsk avdeling. Ho er da tydeleg opphissa og seier at ho er redd for alle russarane på naborommet.

4 Kasuistikk del II Like før vaktskifte roar situasjonen seg da Marie sovnar. Så fort ny sjukepleiar er på plass er ho derimot på ny like uroleg. Ho veit ikkje kvar ho er og ikkje kvifor ho er på sjukehus. Når ein prøvar å fortelje ho kva som har skjedd, så greier ho ikkje å henge med på forklaringa. Det vert gjort både klinisk undersøking og biletundersøkingar utan andre påfallande funn enn atrieflimmer med frekvens 110 og teikn til obstipasjon på CT-abdomen.

5 Førekomst Ved innlegging på sjukehus 14-24% I løpet av opphaldet 6-56% Hoftebrot 35-65% I intensivavdelingar 70-83% Hos terminale pasientar 85-90% Tverrsnitt i Cork 2010: 20%  Under halvparten dokumentert i journal

6 Kvifor er delir viktig? (for slike som oss) Stort ubehag for den som vert ramma Auka dødelegheit  50% til 150% ila 2 år Auka risiko for utvikling og forverring av demens Auke risiko for nytt delir Auka risiko for institusjonalisering

7 Kvifor er delir viktig? (for økonomar) Opp mot 20% av pasientar i sjukehus Auka liggetid Personalkrevjande

8 Enorm samfunnskostnad 12,000 sjukesenger i Noreg 20% har delir La oss seie 50% auka liggetid 40,000 kr per sjukehusdøgn ,500,000,000 kroner

9 Noko som tilsvarar… 4 operahus: 2/3 Oslo-OL:  …kanskje… 35 mrd bugg: …per år!

10 Patofysiologi Komplisert og lite klarlagt  Deliriske rotter er sjeldan vare  Dette gjer det vanskeleg å lage gode dyremodellar

11 Patofysiologi

12 Årsaker Predisponerande faktorar  Alder, kognitiv svikt, fysisk sjukdom, psykisk sjukdom, sansetap, underernæring… Utløysande faktorar  Infeksjon, kirurgi, medikamenter, dehydrering, smerter, obstipasjon, hjerteinfarkt, hjerneslag, abstinens…

13 Risiko for delirutvikling Grad av disposisjon Styrke av utløysande faktorar Høg risiko Låg risiko

14 Diagnostikk  CSF  MR  EEG  Obduksjon Delir er ei klinisk diagnose!

15 DSM-5 kriterie for delir Forstyrra oppmerksomheit  Vanskar med å halde tråden, sporar lett av Endra kognisjon  Hukommelse, orientering, språk Rask debut og skiftande forløp  Timar til dagar  Skiftande bevisstheitsnivå Kan ikkje forklarast av kjend sjukdom  Altså ikkje demens, oppvakning frå koma, psykose, mm Somatisk utløysande årsak  Skuldast medisinsk årsak, medikament, skade, mm

16 Diagnostiske verktøy CAM er mest brukt Det finst andre

17 Underklassifisering Agitert delir  Lett å diagnostisere Hypoaktivt delir  ’Lett å like, lett å oversjå’ Blandingsdelir Subsyndromalt delir  Fyller ikkje alle kriteria

18 Delir Subsyndromalt Ikkje delir Pas # 5

19 Behandling Fjerne utløysande årsak!  Behandle infeksjon  Lindre smerter  Seponere medikament  Unngå obstipasjon  Oppretthalde kroppens fysiologiske likevekt

20 Behandling Miljøtiltak  Rolege omgjevnadar  Jamnleg orientering  Stabilt personale, evt pårørande

21 Behandling (Medikament)  Kortvarig, lågdose haloperidol kan hjelpe Når det er fare for pasienten eller andre For å få gjennomført nødvendig diagnostikk …men hjelp nok mest personalet  Atypiske antipsykotika mindre dokumentert  Benzodiazepiner har ikkje vist effekt Kan derimot utløyse delir  Lovande forsøk med melatoninagonist

22 Førebygging Tidleg mobilisering Reorientering og aktivisering Unngå dehydrering Korreksjon av hypovolemi, hypoksi, anemi, feber Optimalisering av komorbide tilstandar Tilstrekkeleg smertelindring Unngå søvndeprivasjon Unngå obstipasjon Henta frå: Neerland, Watne, Wyller. Tidsskr Nor Legeforen 2013

23 Ta-med-heim-melding Tenkt på diagnosa delir; diagnosa er viktig!  …også hypoaktivt Førebygg der det er mogleg Miljøtiltak klart betre enn medikament

24