Skred- og flomsikring Status delprosjekt 7 Margareta Viklund, Jernbaneverket Delprosjektleder Dp7.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
Advertisements

Hydro Oil & Energy Stavanger, Redusert sykefravær – Nærværsarbeid i O&E Offshore Forpleining.
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden
Status til årsmøte 23. mai 2008 •Virksomheten •Møter •Økonomi •Prosjekter •Marked •Standardisering / Internasjonalt arbeid •Prioritert aktivitet i år.
Kalle Kronholm, Ph.D Prosjektleder for snøskredforskningen
Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Norsk vann: ODP- prosjektet Kravet om to hygieniske barrierer + Klorresistente parasitter + Hva gjør andre land? Behov for revisjon av desinfeksjonspraksis.
FoU-strategi Hensikten med strategien er bl.a. •å gi bedre overordnet styring •målrette FoU-arbeidet mot formål og fokusområder •utnytte gode.
Tore Hoven Avdelingsdirektør Teknologiavdelingen Vegdirektoratet
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Henvisninger Kari Jussie Lønning.
Risikovurdering av endret ekstremvær
© SYSTEM- OG DRIFTSSEKSJONEN, USIT UNIVERSITETET I OSLO Del-prosjekt BAS.
Regionalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004
Mandat - Prosjektplan 4 hovedpunkter - felles veinorm - utvikling av felles innkjøpsordning - mal for funksjonskontrakter - sambruk av maskin og utstyrspark.
3 Kommunikasjonsmodeller
EVALUERING AV NCMP PILOT
E-samhandling 1-2 linje i Vestfold - en ny start Kommuneoverlege Ole Henrik Augestad Sandefjord kommune ehelseseminar, Sandefjord,
Kp 4 Målformulering Godt formulerte mål skal:
NYTT FRA POLICY GRUPPA SAMHANDLINGSSEMINAR 15. JUNI 2010 BJØRN ERIK SELNES.
Drift og vedlikehold - videre prosess Eirik Øvstedal 28. september 2010.
Bruk av molekylmodellering i jakten på nye absorbenter Optimal utnyttelse av naturgass, 23 april 2003 Eirik Falck da Silva Energi.
Felles vegmodell i åpent format Utgangspunkt: –Standard krav til å utarbeide og levere 3D digital vegmodell eksisterer ikke i dag. Verken i Vegvesenets.
BAKGRUNN OG MÅL ARBEIDSGRUPPE SAMHANDLING (SYSTEMATISK SAMARBEID) OPPSTARTMØTE 8. JANUAR 2010 BJØRN ERIK SELNES.
UiO – Forskningsadministrativ avdeling FRIDA som felles forskningsdokumentasjonssystem for universiteter og helseforetak ? - Rapportering av vit.
(Ansatt i annen avdeling)
Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU Foto: NGI.
Energiflistilskudd 2009 Prosess Del av tiltakspakken februar 2009 Driftstilskudd, inntil 40 mill Høring av forskriftsendring, få på plass rammer for ordningen.
I-TEMA: Identitet og tilhørighet i et mobilt arbeidsliv Per Morten Schiefloe, Studio Apertura/NTNU Tom Erik Julsrud, Telenor FoU
MultiRIT - TNE Odd Willy Aas Per-Olof Svensk. 2 MultiRIT Forskningsprosjekt ending 2008 Budsjett: 13.3 mill Deltagere:  NSB  Avinor  Jernbaneverket.
Foreløpig program: Kl. 9:45 Innledning (Møteleder) Varsling - utfordringer Kl. 9:50 Ekstremvær og varsling – en stor utfordring! John Smits, MET Kl. 10:10.
Leder BA-Nettverket siden Ekstern leder SOSI Ledning (GML) Informasjon om SOSI Ledning på Kartverkets siderInformasjon.
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
IK Bygg, et verktøy for kommunene
Innrapportering via mobil enhet Hovedprosjekt 2004.
Snøskredovervåking ved geofoner-nytt anlegg Automatisk skredvarsling for trafikanter: Teknologidagene 6-10 oktober 2014, NIFS Gunne Håland Geoteknikk –
Samarbeid om vannhåndtering Teknologidagene Trondheim, Joakim Sellevold Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet.
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen.
1 NVF-ITS Formann Even Myhre Ledende land: Norge Reykjavik 4-5.september 2008.
Teknologidagene, 7 oktober 2014, Trondheim Vivian Caragounis (NVE), projektledare Felthåndbok Felthåndbok til bruk ved skred- og flomhendelser et prosjekt.
Leverandørmøte – felles bransjemøte Utfordringer Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 20. mai 2009.
Øygarden kommune Driftstilpasningsprosjekt 2013.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Drifts- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar – alternative modeller årets utlysing Informasjonsmøte 9. oktober 2009 Bjørn Erik Selnes.
Belastningsfaktorer i lærerrollen Professor Einar M. Skaalvik og professor Sidsel Skaalvik Pedagogisk institutt, NTNU.
Kvalitet, risiko og avvik
Redningstjeneste ved snøskredulykker Innspill til prioritering av ressurser ved snøskredaksjoner Albert Lunde.
Status pr. Januar 2013 Kommunalteknisk sektor Tom A. Johansen
Når telen går 2017, 23. mars Ellen Davis Haugen, NVE
Kommunal beredskap Harald Sørby.
Forenkle, forkorte og forbedre
Nytt Intranett Trøndelag Fylkeskommune
Forslag til forbedret datamodell for datakatalogen
Kartlegging av Tilgjengelighet
Tilsyn med Inneklima i skoler og barnehager
Skadedata og risikoanalyser
NIFS rapport om skog og naturfare: Regelverk, problemstillinger
Kilde: Ragnar Grøsfjeld
Teamtrening Naturen har skjønt det. Når fuglene samordner innsats og flyr i V-formasjon øker de effektiviteten med 70 % Gjennom god samhandling, riktig.
Camilla Hall-Henriksen
4. April 2019, Jostein Fjærestad
3. samling - Klimatilpasning
Utskrift av presentasjonen:

Skred- og flomsikring Status delprosjekt 7 Margareta Viklund, Jernbaneverket Delprosjektleder Dp7

Skred- og flomsikring 7.1Sikringstiltak 7.2Veiledninger/håndbøker/sjekklister 7.3Aksept for flom og skred 7.4Felles plattform for utveksling av data 7.5Skredmodellering

Sikringstiltak Hvordan fungerer utførte sikringstiltak? Hvorfor fungerer de ikke? Lære av utførte tiltak Erfaringer innarbeides i veiledninger/håndbøker/sjekklister Arbeid utført i masteroppgave samt studietur til Troms/Finnmark samt Vestlandet En rekke utførte sikringstiltak har ikke tilfredsstillende effekt. Foto: SVV

Erfaringer fra utførte sikringstiltak Mangelfull erosjonssikring av vannveier og voller Underdimensjonering av hydraulisk kapasitet for bruer i elver med høy massetransport For kort planleggingsprosess → manglende forundersøkelser Mangel på plan for drift og vedlikehold Mangel på samhandling mellom myndigheter

Erfaringer fra utførte sikringstiltak snøskred Ledevoller i ugunstig vinkel i forhold til skredretning, bør ikke overstige 20 grader For lite utgravingsvolum /snømagasin på skredsiden av voller For slake vollskråninger Mangelfull drenering av overflatevann Foto: SVV

Felthåndbok Hjelpemiddel og støtte for fagpersoner i akutte hendelser Alle typer av skred Faglige vurderinger Roller og ansvar Kommunikasjon Høring før jul 2014 Ferdig første kvartal 2015

Felles plattform for utveksling av data Mål: Utveksling mellom etatene (og bransjen) av informasjon fra fysiske skredsikringsobjekter. 1.Oversikt over etatenes sikringsobjekter egenskaper 2.Hvilke objekter og egenskaper skal brukes – Forslag til produktspesifikasjon 3.Etablering av SOSI-standard 4.(Etablering av felles skredsikringsdatabase)

Trådløs skredvarsling med geofoner Fase 1, systemutvikling Baseres på erfaringer og algoritmer fra Rauberget, Nordlandsbanen Figur og illustrasjon: NGI

Snøskredmodellering 17 ulike norske skredløp Resultater sammenlignes med observerte skred 2 enkle modeller (Alfa – beta, Energilinje) og 2 numeriske modeller (RAMMS, Elba+) Mål: Finne mest mulig brukervennlig og fysisk riktig modell for å gjøre riktig valg av veg- eller jernbanelinje og riktig dimensjonert sikringstiltak Figur: Gunne Håland, SVV

Snøskredmodellering Foreløpige resultater: Numeriske modeller for å vurdere skredutbredelsen (nødvendig lengde på fangvoll og overbygg) Enkle (og gratis) modeller gir minst like realistiske beregninger av utløpsdistanse og hastighet

Flomskredmodellering 1.Prosjektoppgave ved NTNU høst 2014 – Litteraturstudie – 3 modeller studeres 2 numeriske modeller 1 enkel empirisk modell 2.Masteroppgave vår 2015 – Simulering av virkelige skred/tidligere modellforsøk – Realistiske friksjonsparametre, hastigheter og utløpsdistanser – Hvilke(n) modell egner seg best i norske forhold a-b Foto: NGI

Hva skjer videre? Flomskredmodellering – Prosjektoppgave høst 2014 – Masteroppgave vår 2015 Workshop/fagdager veiledninger og håndbøker Prosjekt for SOSI- standardisering for skred- og flomtiltak Felthåndbok – Ferdig første kvartal 2015 Foto: SVV