Villaks og rene fjorder - Hvordan leve sammen med oppdrettsnæringen? Årssamling Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) Gardemoen, 4.april 2016 Rolv Sigurdsen, Naturvernforbundet i Salten og Maren Esmark, generalsekretær, Norges Naturvernforbund

Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914 Norges eldste og største natur- og miljøvernorganisasjon medlemmer – og vi øker! Lars Haltbrekken og Silje Lundberg er leder og nestleder Landsdekkende, demokratisk organisasjon, med fylkeslag og ca. 85 lokallag over hele landet. Nyopprettet fiske- og oppdrettsutvalg

Fangst av atlantisk laks

Villaksforvaltning NOU 1999 – Til laks åt alle skal ingen gjera Nasjonale laksefjorder og laksevassdrag i 2003 Villaksmeldingen i 2006 Nye nasjonale laksefjorder og vassdrag opprettet – «påvirkninger som truer laksens genetiske mangfold, skal reduseres til et ikke-skadelig nivå innen 2010.» – Rømt oppdrettsfisk skal ikke true villaksen Kvalitetsnormer for villaks 2013

St. melding om villaks i 2006: I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være tillatt med nye tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen. I laksefjordene skal det blant annet ikke etableres nye matfiskanlegg for laksefisk, og eksisterende virksomhet vil bli underlagt særskilte krav til rømmingssikring og sykdomskontroll. Disse reglene vil bli noe strengere enn de som gjelder i dag. Større inngrep i munningsområdene og virksomhet med risiko for alvorlig forurensning er heller ikke tillatt. Laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene skal prioriteres med hensyn til andre tiltak for villaksen.

Havforskningsinstituttet gir ut årlige statusrapporter for miljøtilstanden i oppdrettsnæringa. Smittepress av lakselus og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks vurderes som de største risikofaktorene. I rapporten blir det anslått at det rømmer 1,5 millionar fisk årlig, fem ganger so mye som det som blir rapportert. t_laks_er_de_storste_miljoutfordringene/nb-no

«Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt». «Miljøutfordringene i næringen er etter Riksrevisjonens vurdering av et omfang som vil kreve vesentlige endringer i havbruksforvaltningen og måten havbruksnæringen blir regulert på.» Samlet belastning er for stor, og vurderes ikke ved tildeling av konsesjon Ingen overordna strategi for effektiv arealbruk Miljøutfordringene er størst i områder med mange oppdrettsanlegg

Lakselusa er også i frysedisken

Lusemiddel

Kitinsyntesehemmarar Diflubenzuron (DFB) hindrer krepsdyr, inkludert lakselus, i å danne skal. Sidan 2009 er forbruket av DFB meir enn tredobla. Flubenzuroner har fleire månaders halveringstid i marine sediment. Dermed er det tilgjengeleg for reker og andre dyr i ein lang periode. Forskarar forventar at andre krepsdyr, som hoppekreps, krabber og sjøkreps, og vil kunne rammast av desse stoffa.

Hydrogenperoksid Blir rekna som det mest miljøvennlege - brytast raskt ned til vatn og oksygen Bruken har auka så mykje at Fiskeridir meinar negative effekter ikkje kan utelukkast Fiskarar viser til negativ effekt på rekefelt. HI har vist dødelegheit på plankton

Giftig ved hudkontakt Mistenkt for å kunne forårsake kreft Ukjent risiko for og omfang av miljøeffekter ved utslepp av store volum formaldehyd i sjø Formalderhyd

Rømming Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning – Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet har i fellesskap klassifisert genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander. Basert på genetisk analyse av laks klekket i naturen har forskerne klassifisert 125 laksebestander.

Utslipp av næringssalter I dag er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter langs kysten fra Trøndelag og nordover. Havforskningen skriver: «Data fra Rogaland og Hardanger viser god til meget god vannkvalitet. Dette støtter opp under tidligere modellberegninger som viser at bidraget fra oppdrett har liten betydning for vannkvaliteten» «Lokale effekter forårsaket av utslipp fra anlegget i fjøresonen er i hovedsak observert når anlegget ligger svært nær land, i bukter og bakevjer, eller der strømmen fører utslippene inn over grunnere områder». «Det foregår i dag ingen standardisert overvåking av strandsone eller grunne områder ved oppdrettsanlegg. Hva er langtidseffektene?

Sundvollen-erklæringen Frp, Høyre, Venstre og Krf høsten 2013

«Visjonene for havbruksnæring legger til grunn en femdobling av lakseoppdrettet innen 2050.» «Det er en forutsetning at dette skjer innenfor rammene av sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.»

Naturvernforbundets innspill til Stortingsmelding om havbruk Uaktuelt med vekst i oppdrettsnæringen med dagens miljøsituasjonen Endring trengs og et «trafikklys» kan fungere med strenge nok krav og en klar handlingsregel Vil ha indikatorer for alle fem bærekraftsmålene, rømming, forurensning, sjukdom, arealbruk og forforbruk. Strenge grenseverdier for alle indikatorene Større områder fri for oppdrett

Naturvernforbundet oppfordrer Regjeringen til: Ingen vekst i næringen inntil miljøutfordringene er løst Redusere oppdrettsvolumet i hardt belasta områder, som f.eks Hardangerfjorden Innføre krav om at all oppdrettsfisk merkes slik at rømt fisk kan identifiseres og spores tilbake til anlegget. Fokusere forskning mot ny miljøteknologi, rømningssikre anlegg, lukkede anlegg og strengere brakkleggingsregimer. Bedre kartlegging av biologisk mangfold og økosystemer i fjordene som grunnlag for kunnskapsbaserte arealplaner og mer effektive forvaltningstiltak som reduserer miljøbelastningen i fjordene og havet. Fase ut oppdrett av regnbueørret som er en fremmed art som ikke bør oppdrettes i norske farvann.

Anchoveta, kolmule, tobis, makrell?, hestemakrell, øyepål, sild, avskjær

En oppdrettsnæring i takt med natur og miljø?:

Norske fjorder er IKKE en avfallsplass for gruveindustrien

Takk for oss! Og er du ikke medlem?