Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Advertisements

Mentale overbelastnings- vansker Århus, Mai 2014
Nervesystemet!.
NERVER OG HUD.
Hvorfor har man forskjellige øyenfarger ?
ORGANSYSTEMENE OG KROPPEN VÅR:
Barn og læring Oppgave i pedagogikk skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive
Nervesystemet Nervecellen sin oppbygning Aksoner og dendritter
STRESSRESPONS.
Motorisk utvikling og læring
Barn og læring Oppgave i pedagogikk skrevet av Nina MA Eilevstjønn team A1A, Hive
Signal overføring (Se Haug side 82-89)
Sansning og persepsjon
Motorisk utvikling og læring
Mennesket spiser organske stoffer fra dyr
Smak og behag – det handler om å innfri forventningen
PERSEPSJON PSY 1000 høst 2003 Christine Mohn
Kroppen Opplegg for disse 4 dobbelttimene om kroppen:
Sansning og persepsjon
Christine Mohn PSY 1000 / PSYC 1200 Våren 2008
Anatomi, fysiologi og biokjemi
Nervesystemet Reidun Høines.
Læremiddelkunnskap 2 Sammenheng i tekst LUT,
{ Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Ei nervecelle består av tre delar: ein cellekropp ein cellekropp.
HORMONSYSTEMET, DEL II 1 Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
{ KROPPEN - samspel og styring Video om hjernen og nervesystemet Video om hjernen og nervesystemet NRK Skule om kroppen NRK Skule om kroppen.
Musklene Glatt muskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Nervesystemet Spesialisert: motta informasjon tolke informasjon
Persepsjon.
Musklene Skjelettmuskel - oppbygging Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
Nervecellene samarbeider
NERVESYSTEMET KOMPETANSEMÅL:
Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.
NERVESYSTEMET DEL I Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
DET AUTONOME NERVESYSTEMET Førstelektor og lege Mona Elisabeth Meyer.
Musklene Skjelettmuskel: kontraksjon Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI.
HORMONSYSTEMET, DEL I Førstelektor og lege, Mona E. Meyer.
Nervecelle Sentralnervesystemet Det perifere nervesystemet Refleks
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Membranpotensial og aksjonspotensial Basert på kap. 2 i Menneskekroppen.
Sirkulasjonsforstyrrelser del 1
Ledd Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
NERVESYSTEMET Kapittel 3.
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Øyets ulike deler og deres funksjon
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Kraniet Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Hjertemuskulatur Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post:
Kurs i sikkerhet og hestekunnskap
Kapittel 3 Nervesystemet
Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Øyets ulike deler og deres funksjoner
Sand, Sjaastad og Haug (red. ) Kari Toverud (med. ill
Nervesystemet.
Fra celle til flercellet organisme
Høresansen Høresansen er en av våre viktigste sanser.
Utskrift av presentasjonen:

Sansene Gunvor Gipling Wåde Stipendiat E-post: ANATOMI OG FYSIOLOGI

Sansene Fange opp signaler om våre omgivelser og miljøet rundt oss Gir oss mulighet til å tilpasse oss miljøet Syn Hørsel Lukt Smak Berøringssans + miljøet i vår egen kropp Kun en brøkdel av alle eksponeringer blir registrert ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE

Sansecelle Sansecelle = spesialisert celle Signaler = stimuli Sansecellen fanger opp stimuli -> gjør om til elektriske signaler som nervesystemet kan behandle Sansereseptor = proteinmolekyler i sanseceller som oppfatter disse stimuli ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE

Sansereseptor Sansereseptor = proteinmolekyler i sanseceller som oppfatter disse stimuli Deles inn i fire hovedgrupper: ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE Type reseptorReseptor forFinnes MekanoreseptorerMekaniske stimuliDet indre øret, hud, muskel, sene, store blodkar og hjerte KjemoreseptorerKjemiske stimuliMunn, nese, store blodkar og hjerne TermoreseptorerTemperaturHud, hjerne FotoreseptorerLysstimuliØye SmertesansenUbehag ved kroppslig skade Hud, bevegelsesapparat og innvoller

Stimulering av sansereseptor og signaloverføring Stimulering av sansecelle = cellens membranpotensial endres Dette kalles et Reseptorpotensial Sansesystem = flere deler med ulike oppgaver 1.Vevet rundt modifiserer signalet 2.Energien omdannes til et reseptorpotensial 3.Reseptorpotensialet kodes om til nerveimpulser 1.Terskelverdi 2.Omkoding skjer i aksoner (sensoriske nervefibrer) ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE

Omkoding av reseptorpotensial til nerveimpuls Primære eller sekundære sanseceller –Direkte eller indirekte omkoding nerveimpulser Primære: egne aksoner –Direkte omkoding i sansecellen –Jo sterkere signal -> jo sterkere reseptorpotensial -> jo sterkere frekvens av nerveimpulser Sekundære: har ikke egne aksoner –Danner synapse (overgang) fra nervecellen til sensoriske nervefiber –Jo sterkere signal -> jo sterkere reseptorpotensial -> jo mer transmitterstoff over synapsen -> jo sterkere frekvens av nerveimpulser ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE

Sanseinntrykk Sanseinntrykket dannes i storhjernebarken ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE

Stimulering av sansereseptor - oppsummert Modifisert signal til cellen -> Reseptorpotensial -> Reseptorpotensial omkodes til nerveimpulser Direkte eller indirekte i sensoriske nervefibrer -> Nerveimpulser til hjernebarken -> Sanseinntrykket dannes ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE

Sand, Olav; Sjaastad, Øystein Vigleik; Haug, Egil; Bjålie, Jan G. (2007) Sansene, kap 5, s , I Menneskekroppen – fysiologi og anatomi. Norge. Gyldendal akademisk. ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE Referanser

jpg Sand, Olav; Sjaastad, Øystein Vigleik; Haug, Egil; Bjålie, Jan G. (2007) Sansene, kap 5, s 149, I Menneskekroppen – fysiologi og anatomi. Norge. Gyldendal akademisk. svg/2000px-Lobes_of_the_brain_NL.svg.png ANATOMI OG FYSIOLOGI – SANSENE Illustrasjoner