FHS/Sjefskurs 1 Underdirektør Carl Gamlem Forsvarets høgskole Strategisk krisehåndtering

2 FHS/Sjefskurs Nivåer krisehåndtering I det offentlige Norge har vi tre nivåer: Strategisk nivå Operasjonelt nivå Taktisk nivå De fleste store private virksomheter har ofte en lik struktur. Selv om de muligens har andre navn / betegnelser

3 FHS/Sjefskurs Strategisk nivå Strategisk nivå kan beskrives som politisk nivå, dvs. departementer, regjeringen, regjeringens sikkerhetsutvalg Det politiskstrategiske nivå griper over alle andre nivåer. Det innebærer blant annet at på operasjonelt og taktisk nivå, må alle handlinger/innsatser være i harmoni med de overordnede politiske målsetninger.

4 FHS/Sjefskurs Operasjonelt nivå – (2 linje) Operasjonelt nivå kan beskrives som direktorater, etatsledelse, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) Fylkesmenn og tilsyn, m.m. De utgjør bindeledd mellom politiskstrategisk nivå og taktisk nivå. De koordinerer og leder innsatser på taktisk nivå for å oppnå de strategiske mål. De ivaretar samarbeidet med andre virksomheter og sikrer informasjon og kommunikasjonsflyten mellom politiskstrategisk og taktisk nivå.

5 FHS/Sjefskurs Taktisk nivå – (1 linje) Taktisk nivå kan beskrives som ytre etat, innsatsnivået, der hvor jobben utføres praktisk. Blir ofte beskrevet som 1. linjenivå. Disse utfører som regel de faktiske praktiske oppgaver på innsatsområde, skadested, operasjonsområde m.m. Politiske målsettinger er ofte ikke fullstendig formulert når det oppstår en episode som krever handling/innsats. Tvert imot kan politiske målsettinger bli til underveis i situasjons-/krisehåndteringen. Informasjonsteknologien/mediefokus kan i enkelte situasjoner medføre at enkelthandlinger på taktisk nivå kan få konsekvenser for operasjonelt eller strategisk nivå.

FHS/Sjefskurs 6 Suksesskriterier for krisehåndtering

7 FHS/Sjefskurs Hvilke kriser oppstår? Ulykker? Naturkatastrofer? Uønskede villede handlinger? Plutselig? Snikende?

8 FHS/Sjefskurs krisehåndtering Når krisen er et faktum, må den håndteres. k r i s e h å n d t e r i n g er summen av tiltak som iverksettes for å begrense en skade, og bringe krisen til opphør. Målet er å komme tilbake til normalsituasjon snarest mulig.

9 FHS/Sjefskurs Krisens anatomi ? Alle kriser er forskjellige Analyser krisen og prøv å forstå krisens anatomi Håndter krisen ut i fra krisens særpreg

10 FHS/Sjefskurs En krise krever lederskap Ofte raske og viktige beslutninger Men krisehåndtering er også teamwork Mange aktører som har ulike roller skal samvirke og samarbeide om å håndtere krisen Felles rolle og situasjonsforståelse viktig Empati viktig. Hold hodet kaldt og hjertet varmt

11 FHS/Sjefskurs Situasjonsforståelse ved kriser Å oppnå en god Situasjonsforståelse er avgjørende Hva skjer ? Verst tenkelig utvikling og konsekvenser Hvordan kan dette utvikle seg? På kort sikt – på lang sikt ? Tiltak på kort sikt og tiltak på lang sikt?

12 FHS/Sjefskurs Hva er strategisk krisehåndtering Stort sett det man ellers gjør på strategisk nivå, men med øket tidspress og mer eksponering Det man gjør på godt og vondt er mer synlig Kravet om innsyn og gransking i ettertid er sterkere enn til vanlig Konsekvensene kan være mer fatale om det gjøres alvorlige feil

13 FHS/Sjefskurs Eks oppgaver krisehåndtering på strategisk nivå Håndtere hendelsen innenfor eget ansvarsområde Varsle andre (overordnede, sideordnede m.m.) om hendelsen Utarbeide situasjonsanalyser Utarbeide situasjonsrapporter Sørge for at underlagte etater har nødvendige fullmakter Identifisere og beslutte tiltak innenfor eget ansvarsområde Kommunisere, samvirke og koordinere med samarbeidspartnere Forberede ev. beslutningsgrunnlag for politisk ledelse / regjering Forberede talepunkter til kommunikasjon utad.

14 FHS/Sjefskurs Forhold til underlagte etater Ofte håndteres krisen på lavere nivå Strategisk nivå bevist på egen rolle i forhold til dette Vær ikke operativ – stol på underlagte enheter, men sørg for at man blir oppdatert om utviklingen Sørg for at underlagte nivåer har nødvendige resurser og fullmakter Enten ved forhåndsdelegerte fullmakter, eller ved delegering i det enkelte tilfelle Viktig at dette er avklart på forhånd

15 FHS/Sjefskurs Rolleforståelse Å ha en god rolleforståelse er avgjørende Egen rolle - andres roller Kunnskap om hvilke roller de ulike nivåer har (strategisk, operasjonelt og taktisk) Kunnskap om roller til viktige samarbeidspartnere God rolleforståelse generelt er en forutsetning for god samvirke og krisehåndtering

16 FHS/Sjefskurs Kommunikasjonsforståelse Forskning viser at om lag 70 prosent av all krisehåndtering handler om kommunikasjon i en eller annen form. K r i s e k o m m u n i k a s j o n beskrives som all utveksling av informasjon som skjer internt og eksternt med andre virksomheter, media, organisasjoner eller publikum i en krise. Evnen til å kommunisere med omgivelsene på en troverdig måte er avgjørende for hvor godt krisen håndteres.

17 FHS/Sjefskurs Media - suksess - fiasko Mediabilde avgjørende – vinn det offentlige rom En god operativ håndtering er verdiløs dersom man taper mediekrigen Selv ved en dårlig operativ håndtering, kan en god mediehåndtering sikre et noe bedre ettermæle Media har en rolle – media reiser kritiske spørsmål om lederens vurdering og håndtering Om beredskapsrutinene var gode nok Om hendelsen kunne vært unngått Dette må en leder ta inn over seg Disse spørsmålene vil komme Man kan ikke sortere bort media

18 FHS/Sjefskurs Medias jakt på syndebukker Media vil først ha fokus på hendelsen Men, etter kort tid vil fokus rettes mot: –hvorfor skjedde dette? –Kunne det ha vært unngått –Hvem har skylden? –Det kan fort komme krav – gå av

19 FHS/Sjefskurs Vi har følgende Ansvarsprinsipper: 1. Ansvarsprinsippet 2. Likhetsprinsippet 3. Nærhetsprinsippet 4. Samvirkeprinsippet

20 FHS/Sjefskurs Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret i en normal situasjon, har også ansvaret i tilfelle ekstraordinære hendelser. Den enkelte virksomhet har et selvstendig beredskapsansvar. Et ansvar for å kunne opprettholde sin funksjon under ulike former for påkjenninger som samfunnet kan bli utsatt for.

21 FHS/Sjefskurs Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjon man har under kriser. Dette prinsippet sikrer at tilgjengelig kompetanse blir overført fra en normalsituasjon til håndteringen av krisesituasjoner.

22 FHS/Sjefskurs Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå. Dette prinsipper skal sikre mest mulig effektiv ressursbruk, og forhindre unødvendig eskalering av kriser. Det er samtidig et prinsipp som forplikter alle relevante aktører og nivåer i samfunnet til å ha evne til å tåle ulike former for påkjenninger, alt fra det enkelte individ og oppover.

23 FHS/Sjefskurs Samvirkeprinsippet Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i beredskap og krisehåndtering. Både på sentralt, regionalt og lokalt nivå Uavhengig av hva slags kriser det er tale om, eller hvilket nivå de håndteres på. NB Ressursene skal finne hverandre

24 FHS/Sjefskurs Næringsliv og kriser En rekke kriser vil berøre næringslivet direkte eller indirekte Både ekstreme ulykker og eks terrorhandlinger kan ramme næringslivet Ansatte kan bli rammet i inn og utland Krisen kan oppstå på næringslivets eiendommer – både alvorlige ulykker og terrorhandlinger

25 FHS/Sjefskurs Risikoanalyser - tiltak Dere har verdier, herunder ansatte, som bør beskyttes Vurder risiko og trusler mot verdiene Vurder beskyttelsestiltak Vis gjennomføringsevne for nødvendige tiltak Det viktigste kan ikke vedtas, men utvikles Evaluer situasjonen rutinemessig

26 FHS/Sjefskurs Samarbeid - offentlig og næringsliv Hvem i samfunnet eier krisen? Offentlig eller næringslivet ? Næringslivet en stor og vesentlig del av samfunnet For å komme tilbake til normalsituasjon har normalt næringslivet en rolle – uavhengig av hvem som eier krisen Det offentlige og næringslivet bør samarbeide mer

27 FHS/Sjefskurs krisehåndteringskompetanse Ledere på strategisk nivå bør utvikle krisehåndterings kompetanse I en krise blir en toppleder målt på evnen til å demonstrere et kjapt hode, et varmt hjerte og å vise handledyktighet. Evnen til å kommunisere med omgivelsene på en troverdig måte er avgjørende for hvor godt krisen håndteres.

28 FHS/Sjefskurs krisehåndteringskompetanse Alle kriser er forskjeller Man kan ikke forberede seg på en mal Men den leder, eller organisasjon som er mest forberedt, best trent, håndterer krisen best

29 FHS/Sjefskurs Mest kritiske lederfeil Glemmer å vise empati Husk denne rekkefølgen: Mannskap Miljø Materiell Marked

30 FHS/Sjefskurs Jens Stoltenberg Vi lever i et land som må være forberedt på at én dag er det alvor Det er viktig å huske på at Norge er et land som ikke er skånet for alvorlige trusler og terror.

31 FHS/Sjefskurs Rolle Strategisk nivå Tidligere Statsminister Jens Stoltenberg om sin rolle ved terrorhendelser Oversikt over hva som skjer Forberedt på at noe mer skjer – beredskap for det Politisk budskap Tilstedeværelse for de pårørende / berørte

32 FHS/Sjefskurs Strategisk krisehåndteringskurs Forsvarets Høgskole – målet med kurset Kurset er på strategisk nivå Utvikling av strategisk lederskap innen beredskap og krisehåndtering Utvikle evnen til å forstå og tolke omverden og utfordringene man møter ut i fra et strategisk ståsted Utvikle evnen til å tenke, kommunisere og handle strategisk ved beredskap og krisehåndtering

33 FHS/Sjefskurs Kurset er kort – kun 2 uker Dette er maks tid for ledere å være fraværende fra lederjobben Det er en klar grense av hva vi kan dekke av faglig innhold på to uker. Vi har valgt å ha fokus på begrensede beredskaps- og sikkerhetsområder, som gir læringseffekt. Flere områder er relevante, men uansett hva vi velger å prioritere, må vi velge bort noe annet

34 FHS/Sjefskurs Strategisk krisehåndteringskurs – målgruppe Beslutningstakere og deres stedfortredere Primært fra sentralt og strategisk nivå Også andre relevante personer med lederansvar innen samfunnssikkerhet- og beredskap Ledere fra næringslivet – primært fra selskaper som fort kan komme i en krise hvor samarbeid med offentlige er nødvendig

35 FHS/Sjefskurs Gruppediskusjoner – halve kurset Det forutsettes at alle kursdeltakere skal bidra aktivt med å dele spisskompetanse med de andre Herunder ved spørsmålsstilling og diskusjoner i plenum Gjennom diskusjoner i gruppene Og under caser / øvelser Dette er kvintessensen ved kursene ved FHS

36 FHS/Sjefskurs Kontaktinfo Carl Gamlem: Telefon E-post:

37 FHS/Sjefskurs Spørsmål? Takk for oppmerksomheten