DKS og skolen - underhaldning eller danning? Professor Magne Espeland refleksjonar frå ei øy

Kunstnaren Læraren DUALISMEN Kjensler- intellekt Kropp- sinn DECARTES

Underhaldning Oppleving Danning UNDERHALDNING- ENTERTAINMENT Halda saman, støtte (g.f. Entretenir)

Sjølv om den kulturelle skulesekken skal ta omsyn til skulen sine planar, skal Den kulturelle skulesekken vere noko særskilt eller ekstraordinært. Den kulturelle skulesekken skal syte for dei ekstraordinære kunst- og kulturopplevingane i skulekvardagen. Samstundes er det viktig at born og unge kjenner at Den kulturelle skulesekken er ein naturleg del av skulen, og at elevane er fortrulege med at innhaldet også heng saman med den generelle læreplanen og faga dei har undervisning i. Det kviler eit ansvar på skulen og lærarane, slik at Den kulturelle skulesekken inngår i og vert tilpassa planane til skulen. Rollefordeling kultur–skule : Opplæringssektoren har ansvaret for å leggje føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i Den kulturelle skulesekken og for å informere om innhaldet i god tid. Lokal forankring og eigarskap : Den kulturelle skulesekken må forankrast lokalt, i den enkelte skulen, kommunen og fylket. Dette sikrar lokal entusiasme og gjev rom for mange lokale variantar, slik at alle skal kunne kjenne eigarskap til Den kulturelle skulesekken. SKOLE OG SKOLESEKK- motsetningar eller komplementære?

Dei to systema FELLES NYTTE OG FELLES INTERESSE? BETRE ELLER DÅRLEGARE LÆRING? OPPLEVING ELLER LÆRING I FAG? FELLESSKAP I LÆRINGSFILOSOFI OG LÆRINGSSTIL? KONFLIKT ELLER SAMARBEID? RESPEKT ELLER ….? FELLES ANSVAR OG ROLLER ELLER DELT ANSVAR OG ROLLER? FELLES NYTTE OG FELLES INTERESSE? BETRE ELLER DÅRLEGARE LÆRING? OPPLEVING ELLER LÆRING I FAG? FELLESSKAP I LÆRINGSFILOSOFI OG LÆRINGSSTIL? KONFLIKT ELLER SAMARBEID? RESPEKT ELLER ….? FELLES ANSVAR OG ROLLER ELLER DELT ANSVAR OG ROLLER? Skule Kunstnarbaserte produksjonar/prosje kt

GNIST: Har du det i deg? Kva for ein skule er det regjeringa inviterar nye yrkesutøvarar inn i og kva for kvalifikasjonar bør dei ha?

Bakgrunn To forskingsprosjekt ved Høgskulen Stord/Haugesund (HSH) Skolefagsundersøkelsen 2008 Kulturskoleundersøkelsen 2009 To forskingsprogram ved HSH: Education, Curriculum and Technology (førsteamanuensis Lars Vavik) Kultur- og kreativitetspedagogikk (underteikna) Finansiering frå NFF Tverrfagleg forskargruppe, 2 phd og 5 masterstudentar Ekspertbistand frå professorane Gavriel Salomon og Liora Bresler Treårig og todelt prosjekt: 1.Kartlegging (nasjonale surveys) 2.Oppfølging gjennom kasusstudier (observasjon/intervju)

Musikkutdanning- ungdomstrinnet 8 = Conservatory 7= Master/main 6= 90 stp 5= 60 stp 4= 30 stp 3= 15 stp 2= < 15 stp 1= no formal

Et materielt, disiplinorientert og samansett kunst- og handtverksfag Over 70% av lærerne rapporterer at de har ”nokså høy” eller ”høy kompetanse” innenfor følgende områder: Keramikk Tresløyd Tekstil Tegning Grafikk Maling Designteori Arkitektur Kunsthistorie Mellom 50% og 70% av lærerne at de har ”nokså høy” eller ”høy” kompetanse innenfor teknologi og design, kommunikasjon og markedsføring, landskapskunst, bilderedigering og fotografering

Essensen i kunstfaga Kjerne/ramme: Praktiske, skapande og gjenskapande aktivitetar som involverer og formar kropp og sinn, kjensleliv og intellekt Sekundære deler av faga? Kva er det?

Lærertyper og praksisvarianter - tendenser i musikkfaget Skapende og medvirkende praksis Elevene improviserer og lager egne komposisjoner Elevene noterer egenprodusert musikk Elevene skaper egne danseuttrykk Gjenskapende og tradisjonell praksis Instrument og samspill Repertoar- og bandorientert Instrumentalkunnskap Analytisk og begrepsorientert praksis Musikkanalyse Bruk av fagbegreper Teoriorientert og reflekterende praksis Musikkteori Diskusjon om musikkpreferanser Refleksjon samfunn og ungdomskultur

Vektlegging (mykje/svært mykje) Musisering 80 % Lytting 50 % Komponering 30% Hovudområde i musikkfaget

Vektlegging av kreativitet i kunst og handtverk

Oppsummering: Førsteinntrykk Dei kunstfaglege skolefaga på ungdomstrinnet lever! Men variasjonen er stor mellom ulike praksisvariantar og truleg også i kvalitet Fagpersonalet har omfattande fagleg utdanning og den faglege sjølvkjensla er høg. Utfordringar er knytt til tid, skapande verksemd, fasilitetar (grupperom), elevvurdering Fagpersonalet kjenner seg nedprioriterte og har vanskeleg arbeidstilhøve. I nokre tilfelle er faga på eksistensminimum Det kreative potensialet i faga er ikkje utnytta Variasjonen i tilgang på naudsynt utstyr er stor.

Musical Futures (UK)- Lucy Green

Musical Futures (David Price)

John Dewey (1902): Om barns idéer og interesser A question often asked is: if you begin with the child's ideas, impulses and interests, all so crude, so random and scattering, so little refined or spiritualized, how is he going to get the necessary discipline, culture and information ? If there were no way open to us except to excite and indulge these impulses of the child, the question might well be asked. We should either have to ignore and repress the activities, or else to humor them. But if we have organization of equipment and of materials, there is another path open to us. We can direct the child's activities, giving them exercise along certain lines, and can thus lead up to the goal which logically stands at the end of the paths followed. (School and society, p. 37) I do not wish to lose sight of the universal in the particular incident. For the child simply to desire to cook an egg, and accordingly drop it in water for three minutes, and take it out when he is told, is not educative. But for the child to realize his own impulse by recognizing the facts, materials and conditions involved, and then to regulate his impulse through that recognition, is educative. This is the difference, upon which I wish to insist, between exciting or indulging an interest and realizing it through its direction., p. 40

Den skulepolitiske dualismen- utfordrande spenningar eller øydeleggjande motsetningar? Kreativitets- og kultur agenda Kreativitet Kunst- og kultur Personleggjering Livslang læring Sjølvrealisering Prestasjons- og effektivitets agenda Forbetringar Måloppnåing Testar Effektive læringsstrategiar Begrensingar og prioriteringar Generelle samanlikningar Burnard, P. & White, J. (2008) Creativity and performativity: counterpoints in British and Australian education. British Educational Research Journal, 34(5),

The Daily Telegraph Wednesday April 15, 2009 (Headline) (Presentation of 4 year study) Key Points Teachers have the legal power to discipline pupils misbehaving outside school Reasonable punishments for bad behaviour include one-to-one admonishment, removal from class, banning access to computers and excluding pupils from school trips Teachers can confiscate items from pupils and dispose of them if used during class Staff can search pupils’s clothes, bags, and lockers for weapons and powers will be extended to alcohol, drugs and stolen goods They can use ”reasonable force” to restrain pupils Parents can be held accountable with parenting contracts if their children repeatedly misbehave at schools. Fines of £50 and £100 can be issued for parents of children playing truant

John Dewey: Om disiplin og aktivitet If you have the end in view of forty or fifty children learning certain set lessons, to be recited to a teacher, your discipline must be devoted to securing that result. But if the end in view is the development of a spirit of social cooperation and community life, discipline must grow out of and be relative to this. There is little order of one sort where things are in process of construction; there is a certain disorder in any busy workshop; there is not silence; persons are not engaged in maintaining certain fixed physical postures; their arms are not folded; they are not holding their books thus and so. They are doing a variety of things, and there is the confusion, the bustle, that results from activity. But out of occupation, out of doing things that are to produce results, and out of doing these in a social and cooperative way (Dewey, 1900, p.17)

Kunstfaga i skolen som ein hybridsjanger. Kunstnarbaserte produksjonar/prosjekt som pedagogikk Bergen Interactive Music Conference, April 28, 2008 Liora Bresler Hybriditet forma av ulike kontekstar : ENTERTAINMENT ART PERFORMING ART CENTERS EDUCATION SCHOOLS

The teaching artist? (Stewart Macpherson:The musical education of the child (1915)

Nokre skilnader Lærarar: Obligatorisk publikum Arbeid med deltakarar Mål: Kunnskap, dugleikar, kritisk refleksjon Belønning: Systematisert Kunstnarar: Friviljug publikum Arbeid mot/med observatørar Mål: Eksponering, engasjera gjennom følelse, utvida perspepsjon, oppleving Belønning: Usystematisert Profesjonsbasert Profesjonsbasert?

Kunstnarramme Open Individ-kontrollert Framføringsretta Systematisk Sekvensert Lærarkontrollert Skoleramme DKS- pedagogisk posisjon?

The good teacher (Hattie research) We identified five major dimensions of excellent teachers: Expert teachers can identify essential representations of their subject, can guide learning through classroom interactions, can monitor learning and provide feedback, can attend to affective attributes, and can influence student outcomes

Vektlegging av kreativitet i kunst og handtverk

Kvalitet og kreativitet

► Creativity in education National Advisory Committee on Creative and Cultural Education (NACCCE report, 1999) ‘Creativity is imaginative activity fashioned so as to produce outcomes that are original and of value.’

UK: Kreative partnarskap Pam Burnard: University of Cambridge All Our Futures: Creativity, Culture and Education (NACEEE report, 1999) UK government initiative scheme since 2002 released £150 million; operating in 36 regions in UK 1500 primary and secondary schools working with over 330,000 young people and over 4,500 creative practitioners. ‘.. nurturing ways of thinking and working that encourage imagination, independence, tolerance of ambiguity and risk, openness, the raising of aspirations’. (Creative Partnerships, 2005b, para.2) Response to grade targets, literacy hours and league tables; to return arts and culture back to timetable Creative learning is simply any learning that develops our capacity to be creative. It equips young people with the knowledge and skills they need to succeed in today's world, nurturing ways of thinking and working that encourage imagination, independence, tolerance of ambiguity and risk, openness, the raising of aspirations. (Creative Partnerships, 2005b, para.2)

Professor Pam Burnard: Nøkkelfunn For creative partnerships to be sustainable and to generate change in culture, school leaders need to create space for teachers and artists to have conversations about teaching and learning and pedagogy. This is the one consistent factor that characterise findings across similar projects.

DET INTEGRERTE MENNESKET?

Tradkonsert/produksjon Lokalt Nasjonalt Prosesskonsert/produksjon DKS former

Min visjon for DKS (Visjon I) Meir: Prosessverksemd, nasjonalt og lokalt – Sterk auke i lokal produksjonsverksemd Aktivisering av lokale infrastrukturar – Døme: Skule og kulturskule Nettverksbygging, lokalt, regionalt og nasjonalt – Kulturskrinet (Karmøy) Kulturskrinet (Karmøy) – Musikknett Vest Musikknett Vest SAMSPEL mellom ulike aktørar i form av samlingar, seminar og konferansar (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt) Synleggjering og ”pride in” den norske modellen Både styring og likeverdig samarbeid (partnerskap) mellom sentrale og desentraliserte nivå (lokalt, regionalt og nasjonalt) Mindre: Nasjonal/sentral produksjonsverksemd

Samarbeid DKS (nasjonalt og regionalt) og høgskular/universitet (Visjon II) Konsekvensar for høgskular/universitet Meir: Inkludering av DKS verksemd i utdannningane – Studentar knytt til konsertgrupper og til produksjon i form av praksis (Konsert og skole, Det skapande menneske og kunstfaga) – Studieemne knytt til produksjon og formidling – Fagoppgåver knytt til utvikling, dokumentasjon og evaluering – Skulefagleg tematikk belyst ut frå kultur- kunstperspektiv Lokale nettverksoperatørar som er synlege DKS-verksemd som tematikk for etterutdanning av lærarar Samarbeid om forsking, dokumentasjon og evaluering og utnytting av det virtuelle samarbeidsrommet

Obama and the Arts Obama ”Everybody had access to music, everybody had access to art. And the reason is, it’s because people understood–even though they had not done the scientific research back then- we have done now-, that children who learn music actually do better in maths. Kids whose imaginations are sparked by the arts are more engaged in school. Kids who do physical education are more able to pay attention in the classroom. So these things are not just extras, they are part of a well grounded education. …… Part of what arts education does is that it teaches people to see each other through each others eyes. It teaches us to respect and understand people who are not like us. And that makes us better citizens and it makes our democracy work better. That’s something that I strongly believe in. That is one of the main reasons we need to promote the Arts.” (Obama speech, Pennsylvania, 2008) Obama er overtydd! Treng ein ”bevis” for kunstfaga si positive rolle i utdanning og samfunn?

Framtid Grunnskole og kulturskole er saman om eit DANNINGSPROSJEKT og bør i større grad enn nå ta konsekvensen av det Gode danningsprosjekt i vår tid bør vera prega av: – Sterke opplevingar – Hardt og målretta arbeid – Sterk motivasjon og (ofte) fasinasjon – Gode relasjonar – Organiseringsfantasi Skule, danning og samfunn – Verken grunnskule eller kulturskule er lengre åleine om slike danningsprosjekt. Partnarskap må satsast på- sjå til England. – Kunstfaga kan vera essensen i ei satsing på kreativitet i skuleverket, men ei slik satsing må byggja på faga sine posisjonar og tradisjonar, utvida desse og leggja til nye område (t.d. Dans og drama) – Den nye strategien bør leggja større vekt på SAMSPEL på alle nivå – Kunsfagentusiastar må kjempa for at samfunnet legg større vekt på grunnleggjande kulturell, kunstnarleg og estetisk kompetanse som ideal og siktemål for det norske danningsprosjektet – Kulturskule og dei estetiske faga må styrkast. Berre då kan skulen sitt danningspotensial bli fullt ut realisert – Arbeidet med rekruttering og status må prioriterast – Kunstfagslærararane i skuleverket må satsast på. Dei må få betre vilkår, men dei må også fornya og utvida praksisen sin.

Fokus: Eleven som både har med seg tradisjon og kunnskap, kritisk evne, er reflektert, er fantasifull og kreativ og kan forma eige liv.