Energistrategi for områder Fagdag Framtidens bygder Oslo 13. april 2015 "Fra plan til virkelighet - hvordan lykkes med klimavennlig stedsutvikling? Sylvia Skar, energi- og miljørådgiver 1

Amibisjonspyramide Andre miljøparametre Transport: Future Built, Framtidens bygg, Breeam Materialer ZEB Energi: Energimerkeordningen Passivhus Innemiljø UU TEK-krav

Mål med energistrategi ● Redusere klimagassutslipp ● Sikre energiforsyning til ulike formål i områdets levetid 3

Termisk energi er eksergi og anergi ● Termisk energi kan være både lavverdig og høyverdig. Energikvaliteten er avhengig av temperatur. ● Høyverdig energi kan gjøres om til arbeid ● Energiformer som kan drive en motor eller gjøres om til elektrisitet. Elektrisitet kan omformes til andre energiformer. ● Eksergi er den delen av den termiske energien som kan gjøres om til arbeid. ● Lavverdig energi kan brukes til varme ● Energi som ikke kan omformes til andre energiformer 4

Lavverdig energi til lavverdige formål 5 ● Formål som kan utnytte lavverdig energi frigjør høyverdig energi til de formål som ikke kan bruke lavverdig energi. ● Lavverdig energi kan produseres av omgivelsene

Trender i energimarkedet ● Lavere oppvarmingsbehov i nye bygg ● Fossile energikilder fases ut som hovedoppvarming ● Energimerking og Tek påvirker løsninger i nye bygninger ● Breeam - økt oppmerksomhet på miljø og energi ● Energimerkeordning favoriserer i dag varmepumpeløsninger Stor etterspørsel etter energibrønnanlegg for termisk sesonglagring ● Nye næringsbygg har tilnærmet balanse i varme/kjølebehov over året ● Eleltriske kjeler på tilfeldig kraft fases ut ● Økt oppmerksomhet på lokal energiproduksjon med nullhus og plusshus

Noen utfordringer ● Lavt tempo for eksisterende bygg hvor potensialet er stort ● Fjernvarme som løsning leverer sjelden fornybar kjøling tariffering som hindrer FV som spisslast og back-up ● Systemgrenser for energi ● Utslippsfaktorer strøm, faktor er harmonisert mellom aktører avfall, ikke harmonisert, Future Built og Framtidens bygg bruker faktor i klimagassregnskap.no ● Klimagassregnskap på områdenivå ● Manglende data om målt energi ● Adferd og forbruk

Energistrategi områder 8

Energieffektivisering ● Nye bygninger bruke lite energi ● Eksisterende bebyggelse må energieffektiviseres og tilføres fornybar energi ● Bygninger må ha smart styring og smart drift ● Mer energieffektiv infrastruktur, gatelys og vannforsyning ● Mer gjenvinning av energi 9

Energiforsyning ● Helhetlige løsninger for energiforsyning ● Flere lokale energiprodusenter ● Økt bruk av lavverdig energi ● Mer tilbakelevering av energi

Kunnskap ● Handling krever kunnskap i befolkning og næringsliv ● Synliggjøring av målt energi skaper bevissthet og motivasjon ● Forbilder gir nye erfaringer og flytter grenser 11

Tidslinje ● Sentral løsning krever etappevis utbygging dersom planområdet har en etappevis utbygging 12

Ulike bygninger ulike løsninger Bygningskategori Totalt netto energibehov (kWh/m 2 oppva rmet BRA pr. år) Varme- krevende Tappevanns- krevende Kjøle- krevende Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA /m 2 oppvar met BRA XX Boligblokk115XX Barnehage140X Kontorbygning150XX Skolebygning120X Universitet/høyskole160XX Sykehus300 (335)XXX Sykehjem215 (250)XX Hotell220XX(X) Idrettsbygning170XX Forretningsbygning210XX Kulturbygning165XX Lett industri/verksteder175 (190)X 13

Energistrategi trinn for trinn Eksisterende og ny utbygging Kartlegging Ambisjoner, regelverk, klima- og energiplan, andre forpliktende planer Rammebetingelser Tiltak ny og eksisterende bebyggelse. Energistandard. Energibruk Fordeling høyverdig og lavverdig energi. Sentral og desentral løsning. Teknologier. Lokale forhold. Energiforsyning Velge ut minst to alternativer for analyse. Alternativer LCC, klimagassregnskap, LCA. Analyse 14

Energikonsept eksempel

Energistrategi eksempler

Eksempel Furuset nåsituasjon

Eksempel Furuset scenario

Stavanger - Atlanteren ● Skole, idrettshall, sykehjem og barnehage ● 880 boliger ● Varme ● Tappevann 19

Atlanteren - analyse ● To hovedalternativer 1.felles energisentral; med varmepumper (basert på brønner eller sjøvann) 2.feltvise energisentraler med lokale varmepumper og solvarme. Fremtidig energibehov er vesentlig knyttet til tappevann. Analysen i hovedsak av termisk energibehov 20

Atlanteren - analyse ● Rapporten er strukturert på følgende måte: Beskrivelse av planområdet inkludert beskrivelse av utbygging, nærområdet og energiforsyning i nærområdet. Rammebetingelser. Beregning av områdets energi- og effektbehov over områdets levetid. Gjennomgang av mulige energiforsyningsløsninger. Strategi for energiløsninger. Klimagassregnskap. Overordnet livsløpsanalyse. Vurderinger og endelig anbefaling. 21

Atlanteren - konklusjoner ● Analysen konkluderer med at den desentraliserte løsningen foretrekkes fordi: Den fører til størst reduksjon i klimagassutslipp. Er mer fleksibel i forhold til et usikkert tidsperspektiv og er bedre tilpasset fremtidige varmesystemer. Baserer seg på lagring av solenergi i akkumulatortanker og energibrønner. Varmepumpene kan i perioder med lite sol levere nødvendig varme. Energibrønnsystemet er bedre tilpasset et rent varmeopptak. Kostnadsdifferansen er 13 øre/kWh i favør sentral løsning, men privat utbygger kan legge energiprisen på nivå med elektrisitet for å få fortjeneste. En desentralisert løsning kommer best ut i en forenklet livssyklusanalyse. En desentralisert løsning krever at det legges føringer fra kommunen som sikrer at private utbyggere tar sin del av ansvaret for at både solvarme og bergvarmepumper tas i bruk. 22

Grenstøl i Tvedestrand ● Planområdet totalt 1115 daa, hvorav 388 daa er foreslått til bebyggelse og anlegg. ● Antatt totalt oppvarmet areal (BRA) på 166 daa. ● 45 % industri/lager, 35 % forretningsbygg og 20 % kontorbygg. 23

Grenstøl i Tvedestrand ● Varmebehov - dagens lavenergi- og passivhusstandard. ● Kjølebehov - samme, men mer usikkert. 24

Grenstøl - Tvedestrand 25 ● Energi- og effektbehov ved full utbygging:

Grenstøl Tvedestrand ● Vurdert tre løsninger: Sentral fjernvarmeproduksjon. Energisentral med varmeproduksjon basert på bioenergi. Lokale kjøleinstallasjoner i byggene. Sentral fjernvarme- og fjernkjøleproduksjon. Energisentral basert på bergvarmepumper. Lokal varme- og kjøleproduksjon i byggene, basert på varmepumpe som henter varme og kjøling fra et felles energivannsystem. 26

Thank you