Tomatdyrking som forskningsområde Forskerne lager hypoteser og tester disse. Dette kan omfatte faktorer som temperatur belysning luftfuktighet CO 2 – nivå vekstmedium hvordan unngå skadedyr I tillegg andre faktorer som hvordan få best mulig smak? hvordan få lengst holdbarhet? hvordan unngå økt bladvekst på bekostning av tomatvekst? Du kan selv utføre vekstforsøk hjemme eller på skolen.

Vitenskapelig usikkerhet Det knytter seg vitenskapelig usikkerhet til alle forsøk og observasjoner. Usikkerheten kan reduseres ved å gjenta forsøket mange ganger kontrollere måleinstrumentene være klar over at ytre faktorer kan påvirke måleresultatene teste mange parametre og variere testene sjekke kilder la andre gjenta forsøket ikke trekk bastante slutninger på tynt grunnlag

Utviklingen av naturvitenskapen gjennom tidene En oversikt over historiske perioder fra 500 f. Kr til i dag ÅrstallPeriode 500 f. Kr – 500 e. KrOldtida i det Hellenske riket (Antikken) 500 e.Kr – 1500Middelalderen 1500 – 1700Renessansen 1700 – 1750Opplysningstida 1750 – 1900Industrirevolusjonen 1900 – 1970Den teknologiske revolusjon 1970 →Den digitale revolusjon

Noen vitenskapsmenn Isaac Newton (1642 – 1727) Beskrev naturen, fra himmellegemer til partikler, som materielle legemer som beveger seg under påvirkning av krefter. Carl von Linne (1707 – 1778) Innfører latinsk navnsettingssystem med slekts – og artsnavn for organismer. Dette systemet brukes fremdeles. Lavoisier (1743 – 1794) Formulerte de grunnleggende prinsippene i kjemi. Gregor Mendel (1822 – 1884) Kom fram til prinsippene for hvordan egenskaper overføres ved arv uten å ha kjennskap til hva arvestoff var. Drev systematisk forskning på erteplanter.

Står naturvitenskapen for den eneste sikre sannhet? Naturvitenskapen tar utgangspunkt i alt som kan måles veies og tallfestes. Etikk, religiøsitet og filosofi kan ikke måles og veies. Vitenskap bygger ikke på tro, men på resultater av undersøkelser og testing av hypoteser. Hypotesene som ikke lar seg motbevise er med å bygge opp teorier som forklarer fenomener i naturen. Uenighet blant forskere med tanke på metoder og tolkning av resultat er med på å kvalitetssikre forskningen.

Tro og vitenskap = konflikt? I renessansen og opplysningstida (1500 – 1750) utfordret vitenskapen mange av de tradisjonelle forestillingene om naturfenomener som bygget på tro. Copernikus hevdet at sola var sentrum, ikke Jorda. Galilei støttet dette verdensbildet. Senere formulerte Kepler tre lover for planetenes bevegelser rundt sola. Denne typen konflikter mellom tro og vitenskap har vi mindre av i vår tid, men vi kan likevel se oppslag i massemedia som f. eks "Zoolog tror ikke på Darwin" "Zoolog tror ikke på Darwin" og ”Teologer støtter Darwins teori””Teologer støtter Darwins teori”

Modeller og språk i naturvitenskapen Naturvitenskapen forsøker å beskrive naturen så godt det lar seg gjøre. For å kunne gjøre dette må vitenskapen forenkle. Skisser eller modeller forklarer deler av virkeligheten, men kan ikke vise hele virkeligheten. Bohrs atommodell og kjemiske reaksjonslikninger er eksempler på slike forenklinger.

Eksperimentelt arbeid i laboratoriet I det eksperimentelle arbeidet i laboratoriet skal du på bakgrunn av teori i boka eller egne hypoteser observere, måle og notere resultat, vurdere usikkerhet og feilkilder. Det skal skrives rapport fra det eksperimentelle arbeidet. Rapporten skal være så detaljert at en person som ikke selv har gjort forsøket skal kunne lese seg til hva du har gjort og forstå hva forsøket gikk ut på. Rapporten fra dette arbeidet følger en bestemt oppskrift.

InnholdBeskrivelse Tittel på forsøket, navn og datoTittel og evt. nummer på forsøket. Ditt eget navn. Dato du gjennomførte forsøket. HensiktHva vil du undersøke, hva går forsøket ut på? Trekk gjerne inn aktuelt lærestoff. UtstyrslisteListe over utstyret du brukte FramgangsmåteHvordan utførte du forsøket? FigurerFigur eller foto av utstyrsoppstilling, gjerne med navn på forsøksutstyret du brukte. Observasjoner og resultatForklar hva du observerer under forsøket, og noter måleresultatene. Sett opp resultatene i tabell eller diagram om mulig. Ta med reaksjonslikninger om det er aktuelt. DrøftingDiskuter observasjoner og måleresultater, ta med feilkilder og usikkerhet KonklusjonKonklusjonene dine skal baseres på resultatene dine. Stemmer konklusjonene dine med det du har lært om temaet? Gir resultatene støtte til hypotesen din?