Troms Bonde og –småbrukarlag, 4. mars 2016 Norsk matproduksjon og globalt klima Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Disposisjon 1.Viktige premisser for diskusjonen 2. Litt om klimagasser fra jordbruket 3. Hvordan øke matproduksjonen på en bærekraftig måte? a) Ytelsesnivået til mjølkekua er jokeren b) Korn og kanaliseringspolitikken står sentralt c) Er videreføring av strukturrasjonaliseringen veien å gå?

Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: « Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn »

Betydningen av animalske matvarer i Norge Mjølk og mjølkeprodukter (Vel 40 % av matenergien produsert i Norge)

Politisk målsetting - matproduksjon Øke matproduksjonen i takt med befolkningsøkningen, dvs 1% per år Beredskapshensyn viktig begrunnelse ! Husdyrproduktene utgjør vel 70% av matenergien produsert i Norge Husdyra må ha fôr hver dag. Sikker tilgang på fôr – viktig del av beredskapen

Ressursgrunnlag for landbasert matproduksjon Av dyrka areal i Norge: -Grovfôr; ca 2/3 -Åkervekster: ca 1/3

Kilder til klimagasser- system begrensinger 1 Kilder til klimagasser: 1. Fra dyret selv : Metan 2. Gjødsel lagring/bruk: Metan og lystgass 3. Fôrproduksjon: Lystgass 4. Mineralgjødsel, plantevernmidler etc 5. Drivstoff, elektrisitet, oppvarming 6. Arealbruksendring 7. Transport og prosessering av fôr = «Cradle to farm gate calculations» 8. Transport, prosessering, pakking, salg, matavfall = Livsløpsanalyse (LCA) = Nasjonalt utslipp under landbruk Arealbruksendring !

Globale utslipp av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjon, gruppert etter kilde (Gerber et al., 2013) 46.5

Kua er ingen miljøversting Mjølkekua slipper ut lite klimagasser per energienhet mjølk fordi: -Mjølkesyntesen er svært effektiv -Høy produksjon vs vedlikeholdsbehov

Kombinert vs spesialisert kjøttproduksjon på storfe Lavere utslipp av klimagasser/kg kjøtt fordi: Fôr som ikke blir brukt direkte til mjølkeproduksjon (fôr til oppdrett, vedlikehold etc) blir fordelt mellom mjølk og kjøtt. Dermed blir det mindre utslipp/kg kjøtt.

Utslipp av klimagasser for ulike matvaregrupper – rangering 1.Vegetabilske matvarer som korn, potet etc 2.Mjølk, kylling- og svinekjøtt 3.Spesialisert kjøttproduksjon (sau og storfe) Utslippsverdier for Vest-Europa inkl LUC, CO2-eq/kg (FAO,2013) Storfekjøtt18 Svinekjøtt6,8 Kyllingkjøtt6,1 Sauekjøtt17 NB! 1.Mjølk og kjøttproduksjonen på sau og storfe kan I stor grad baseres på grovfôr- en ressurs uten verdi som menneskemat 2.Hvis kjøttproduksjonen baseres på grovfôr og sparer vegetabilske vekster som kan brukes direkte som menneskemat, kan det redusere utslippet av klimagasser globalt

Markedssituasjon for norsk mjølk Mjølkeproduksjonen er effektiv, miljøvennlig og utnytter grovfôrressurser. Høyest mulig!

Markedssituasjonen for norskprodusert storfekjøtt

Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote vs behov for ammekyr Konsekvenser på ressursbruk og miljø ?

Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs kjøttproduksjon - forutsatt økt effektivitet;+ 30 kg slakt/mordyr i 2030 ( Buskap nr ) + 2% EKM/ku/år ammekyr/år I 2030: tonn – 40 % fra ammeku tonn storfekjøtt- 24 % fra ammeku 8000 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn – 33 % fra ammeku 8000 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn – 40 % fra ammeku 6300 kg EKM i ammekyr/år I 2030: tonn – 29 % fra ammeku

Grovfôropptak og kraftfôrbehov ved ulik årsavdrått (Volden, 2012) Ytelse, Kg EKM /ku Kg TS grovfôr Kg TS kraftfôr Norsk kornandel i kraftfôret, %

Virkning av ytelsesnivå ved fast kvote på 1500 mill liter fram til 2030 vs bruk av fôrressurser til mjølkekupopulasjonen inkludert rekruttering (Buskap nr ) Fulldyrka eng: 3,49 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn Antall kyr: Kg EKM/ku: % økning/år -2030: Antall kyr: Kg EKM/ku: Fulldyrka eng: 2,41 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn 6300 kg EKM i 2030: Antall kyr: Fulldyrka eng: 4,1 mill daa Kraftfôr: tonn Soya: tonn

Virkning av ytelsen per mjølkeku/år på utslippet av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjonen (Buskap nr 9, 2015). Scenario A – i 2030: Mjølk: 1500 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario B – 2030: Mjølk: 1770 mill liter Storfekjøtt: tonn Scenario C – 2030 Mjølk: 1230 mill liter Storfekjøtt: tonn Konklusjon: Ytelsen per ku/år har liten virkning på utslipp av klimagasser fra mjølk- og kjøttproduksjonen samlet sett Virkning av bruksendring (LUC) på klimagasser fra importert kraftfôr (soya) er ikke tatt med

Mer norsk storfekjøtt- god klimapolitikk tonn I 2030 Konklusjon: Øke norsk produksjon av storfekjøtt er et godt klimatiltak Norsk storfekjøtt mer klimavennlig enn importert (FAO, 2013)

Klimagasser- kilder ( kg CO 2 eq /kg fett og protein korrigert mjølk (FPCM) and kg CO 2 eq / slaktevekt (SL) (Bonesmo et al., 2013) kg CO 2 eq /kg FPCMkg CO 2 eq /kg SL okser Middel [min, maks]Middel[min, maks] Sum klimagasser 1.02[0.82, 1.36]17.25[11,75, 22.90] Enterisk - CH [0.36, 0.45]6.84[4.12, 8.06] Gjødsel- CH 4,N 2 O0.18[0.13, 0.23]2.98[2.21, 3.59] Jord- N 2 O0.21[0.11, 0.41]3.08[0.29, 6.78] Karbonbalanse - jord-0.03[-0.14, 0.10]-0.51[-1.64, 1.45] Innkjøpt bygg0.06[0.00, 0.13]1.26[0.00, 4.11] Innkjøpt soya0.09[0.00, 0.17]1.88[0.00, 5.22] Energi- indirekte0.07[0.01, 0.14]0.97[0.09, 1.99] Energi- direkte0.05[0.01, 0.11]0.75[0.19, 1.45]

«Kanaliseringspolitikken» 3.Hvordan: legge til rette for kornproduksjon 1950-åra: «Kanaliseringspolitikken» startet Hensikt: Øke norsk kornproduksjon Virkemiddel: Legge forholdene til rette for mer kornproduksjon i de best egna områdene Spesialisering: - Kornproduksjon i de beste jordbruksområdene (Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag) - De grovfôrkrevende produksjonene i distriktene «Kanaliseringspolitikken» – virkemiddel for å: Opprettholde et stort jordbruksareal og et «jordbruk i hele landet»: - Basis for en langsiktig matvaresikkerhet - Viktig for å opprettholde kulturlandskapet Rekanalisering: -Grovfôrareal i distriktene går ut av drift -Kornareal i kornområdene går ut av drift -Importen av kraftfôr og (matkorn)øker Konklusjon: Matvareberedskapen svekkes

Arealutnytting i 2012 i 1000 daa i Nordland, Troms og Finnmark (Arnoldussen et al., 2014) SoneTilgjengelig jordbruksareal Fulldyrka eng Ute av drift Ute av drift, % , ,3 Sum ,5 Uten verdi, eller en ressurs som kan utnyttes og bidra til verdiskapning i det grønne skifte?

2030 Som i dag? Eller? Det kommer an på oss, næringa og myndighetene

Stortingsmelding nr. 9 ( ) vektlegger: Økt matproduksjon (1% pr. år) skal i størst mulig grad baseres på bruk av norske fôrressurser I Solbergregjeringens plattform heter det at: « Regjeringen vil arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn » Oppsummering/ konklusjoner Målsettingen om å øke matproduksjonen på en bærekraftig måte og som ivaretar matvareberedskapen på en god måte kan best oppnås ved: 1.Å øke betydelig dyrkingen av vegetabilske matvekster. Matkorn står svært sentralt 2. Øke den spesialiserte kjøttproduksjonen Virkemidler for å oppnå effektiv utnyttelse av jord ressursene: A.Fryse mjølkeytelsen/ku på dagens nivå B.Videreføre/forsterke kanaliseringspolitikken C.Besetningsstørrelsen tilpasses naturgrunnlaget D.Teknologiutviklingen tilpasses de naturgitte driftsforhold og ikke omvendt (f.eks. mjølkerobot). E.Bedre utnyttelse av utmarksarealene