Klima- og energispørsmål sett fra næringslivet Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland NHO’s klimapanel Synspunkter fra store bedrifter Eksempler fra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Advertisements

Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Energi.
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Slik gjør vi det! Veileder for bygging av ladestasjoner.
Bærekraftig utvikling
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Fornybar kraft og varme
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Infrastruktur og rammebetingelser i Vestlandsregionen Energirike Topplederforum 2009 konsernsjef Atle Neteland 1.
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Forum for Miljøteknologi Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene innen prosessindustri, maritim næring og byggenæringen,
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
FNF-samlingen, Granavolden Kjetil Bjørklund, KS 28. august 2007.
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
Øra Industripark Nettverk for økt energiutnyttelse og overgang fra fossil til fornybar energi KRONOS TITAN AS.
AVFALL SOM FRAMTIDIG ENERGIBÆRER Jostein Angell Landsdelsutvalget.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Klimavennlige energiprosjekter i Knutepunkt Sørlandet Arild Olsbu, Agder Energi Nettkonsult. 9. november 2007.
Strømkrisen – kommer den også til Østlandet? v/ Ole Johan Hjemås, Statnett SF Energikonferansen i Østfold
Busser og miljø Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 21. februar 2007.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Miljøsertifisering Hvor står NØK NØK produserer og leverer bare miljøvennlig energi! Vi har internt høy fokus på HMS Kraftbransjen var (er) av enkelte.
NHO Nordlands medlemsundersøkelse 2009 Vindkraft i Nordland – Samfunnsutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling og miljøsatsing Edel Storelvmo Regiondirektør.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Nasjonal energipolitikk i et klimaperspektiv Bente Anfinnsen, rådgiver Energi- og vannressursavdelingen,
Forum for Miljøteknologi Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene innen prosessindustri, energiproduksjon, maritim næring.
Leverandørmøte – felles bransjemøte Utfordringer Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 20. mai 2009.
Tynset rådhus, nå også et Miljøfyrtårn! Foto: Ingrid Eide.
Reketråling: Potensiale og utfordringer Adm.dir. Audun Maråk.
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
PÅ VEG MOT EIN FORNYBAR KVARDAG ENERGI FOR FRAMTIDA.
Kunnskap og attraktivitet Saltstraumen 6. og 7. november 2008 Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
1 Forslaget til planprogram “Nei områder”; “… vurdering av hvilke arealer som ut fra regional hensyn ikke er egnet for etablering av vindmøller” - Alle.
Dag Falk-Petersen, konsernsjef Avinor
«Sørlandets grønne mulighet»
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Landbruksnæringen i den nye kommunen vil bli en del større
Status Biotek 2012-prosessen Ny bioteknologisatsing fra 2012.
Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Allmenningens tragedie
Næringslivets muligheter i Horisont 2020 – Møre og Romsdal
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Enovas støtte til landstrøm
Martin Emblem, krafthandler/business controller
Grønne tiltak i blå næring – Enova hjelper deg til lønnsomhet
Tredje rullebane Avinor Oslo Lufthavn
Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?
Rein Kristian Raaholdt, Multiconsult 8/
SkatteFUNN Eirik Normann,
Klimatiltak i industrien og karbonlekkasje
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Fjernvarmedagene 2013 Sesjon 2 Fjernvarmeutbygging og ny teknologi.
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Norden som foregangsregion
Nasjonal Innovasjonscamp 2017
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Nettverk for berekraftige bygg i Møre og Romsdal
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Den skandinaviske biogasskonferansen 2018
Utskrift av presentasjonen:

Klima- og energispørsmål sett fra næringslivet Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland NHO’s klimapanel Synspunkter fra store bedrifter Eksempler fra Nordland

Næringslivets klimaerklæring Prinsippene og grunnholdingene Næringslivet utvikler løsninger i samarbeid med FoU- miljøer og myndigheter Tiltakene må ha global effekt, og være kunnskapsbaserte og kostnadseffektive Alle parter har sine roller og må bidra –Næringslivet –Myndighetene –Forbrukerne og allmennheten

Fakta-og policydokumenter Juni 2008 Energiproduksjon og -bruk i Norge Energibruk i bygg Fornybar energi Luftfart I løpet av 2008/2009 Utslippsreduksjon i prosessindustri Energibruk og –produksjon, inkl. fornybar –videreføring Energieffektivisering/-ledelse Infrastruktur for fangst og lagring av CO2 Energi i bygg –videreføring Transport –flere Bilbeskatning Ny industri basert på fornybar energi Skogtiltak

Klimapanelets arbeidsplan Samlet anbefaling om næringslivets bidrag til løsninger innenfor ulike sektorer på –Kort sikt (1-4 år) –Mellomlang sikt (2020) –Lang sikt (2050) Tilhørende virkemidler, teknologiutvikling og samarbeid

Bærekraftig trafikkvekst er mulig! Ola Strand, SAS Norge Bransjens mål % reduksjon av CO2 50% reduksjon av støy 80% reduksjon av Nox Generell med miljøvennlig produksjon av fly og deler

Schenker AS Viseadm. Direktør Erling Sæther Miljøvennlige godstransporter Øke ytterligere jernbaneandelen Øke kollektivtrafikkandelen på gods og persontrafikk –Krever satsing på samferdselsinvesteringer med klimaprofil Bedre utnyttelse gjennom intermodaleenheter Hybride lastebiler Økokjøringsjåfører Reduksjon i hastighetsregulator 30% innblanding sporbar bio i dieselen

Avantor AS Adm.direktør Christian Joys Eiendoms ‐ og byggebransjen bruker 100 TWh, 40 % av fastlandsforbruket 84 TWh til drift, 16 TWh til byggefasen Energieffektivisering vil være eiendoms- og byggebransjens viktigste bidrag til reduserte klimautslipp i Norge

En årlig energigevinst på inntil 10 TWh i eiendoms ‐ og byggebransjen reduserer klimautslippene med 3,57 mill tonn CO 2 per år (EU el) Eiendomssektoren har potensiale til å spare 8,2 TWh på drift innen 2018! Bransjen kan bidra til at innsatsen settes inn på den mest effektive måte Det er i driften vi kan redusere forbruket raskt Elektrisiteten er ”ren”i NorgeEiendoms ‐ og byggebransjen står for b are 2,3 mill tonn eller 4% av CO2 utslippene (ref Energiforliket)

Elkem er godt posisjonert for å løse globale energi og miljøutfordringer

Industriens og Elkems utslipp av klimagasser er kraftig redusert de siste 10 år – 30%

- Verdens mest energieffektive og miljøvennlige Silisiumverk - Installering av gjenvinningsanlegg på alle ovner Installasjon av svovelrenseanlegg (SO2) Utdanne/videreutvikle miljøkompetanse helt opp på doktoringeniør nivå Etablere og gjennomføre nullvisjon på hele HMS området Visjon Elkem Salten HMS Etablere et rent silisium verk Leveranser av silisiumprodukter som inngår i fremtidens miljøløsninger –Leveranser av solargrad silisium til solindustrien for produksjon av miljøvennlig energi –Leveranser av aluminum-grade silisium til aluminiumsindustrien for produksjon av lette komponenter til kjøretøy, som reduserer vekt og derved energiforbruk) –Leveranser av chemical-grad silisium til kjemiindustrien (til produksjon av energiglass og silikonpakningsmaterialer, som bidrar til mer energieffektive byggninger –Leveanser av chemical-grade silisium til kjemiindustrien for produksjon av kosmetikk og medisinsksilikon for å bedre helsetilbudet i verden –Leveranser av elektronic-grade silisium til elektronikkindustrien Omdanne ”avfall” til høyverdige produkter (som eksemplvis dagens leveranser av høykvalitets microsilicaprodukter til betong-, ildfast-, plastikk- og gummiindustrien) NB! Elkem Salten har sannsynligvis verdens største filerflate på vårt avgassanlegg for rensing av vår røkgass! Produkter & Marked

- Verdens mest energieffektive og miljøvennlige Silisiumverk - Gjenvinningsanlegg ved Elkem Salten –30 MW elektrisk energi (Inntil 300 GWh/år) og 60 MW fjernvarme –Energitiltak i industrien gir eksempelvis mer enn 3 ganger så mye igjen i form av strøm som støtte i vindkraft –Gir Elkem Salten et stort fortrinn ift konkurrenter internasjonalt –Elkem er et av meget få industriforetak som behersker gjenvinning basert forurenset røkgass –Gjenvinningsanlegget gir oss en CO2 fordel på tonn CO2 pr år sammenlignet med om denne produksjon skulle legges til land uten krav til slike utslipp (Ref. karbonlekkasje diskusjon i EU) Visjon Elkem Salten

Ovn 1Ovn 2Ovn 3 700oC700oC Filter 1 Filter 2 Filter 3 T filter : 180 o C ~50m ~120m ~100m Nm 3 /h Nm 3 /h 164/236GWh Inv.:250/350mill 185 o CT kjel : 184 o C 184 o C 35 MW 11,3 MW/ t Si 96% 35 MW 11,3 MW/ t Si 97% 45 MW 11,4 MW/ t Si 99% Kjel3Kjel3 684oC684oC 700oC700oC Kjel2Kjel2 681oC681oC Kjel1Kjel1 677oC677oC ~190m~170m ~160m Last : Kraftfo rbruk: Produk t: 40 bar, 480 o C 31,6 k/s (114 t/h) 30 MWel Energigjenvinning El.prod: ca 250 – 300 GWh/år m 3 /h Effektopp tak kjel: 93 MW ~60 MW 700oC700oC Energieffektivitet er like bra som fornybar energi 300 GWh gjenvunnet energi per år uten økte utslipp 40 vindmøller

Klima-/miljø-/energi-tiltak i Mo Industripark: Gjennom 2007 og 2008 er det gjennomført en rekke investeringer knyttet opp mot miljøforbedringer. Tiltakene har fått positive konsekvenser på en rekke områder. I tillegg er det også gjennomført en rekke små og store tiltak i bedriftene i industriparken, som i sum har gitt meget god effekt i forhold til problematikken nedfallsstøv og svevestøv. Klima-/miljø-/energi-tiltak er knyttet opp mot kompliserte årsakssammenhenger og virkninger. Tiltak på ett felt har konsekvenser for andre. Prosessindustrien i Nordland, både generelt sett og i Rana, er i dag blant de reneste og mest energieffektive verk i verden, og effekten av tiltak har virkninger både lokalt (som svevestøv og støvnedfall) og globalt (som klimagassutslipp, utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller). I arbeidet med å redusere utslipp og samtidig drive mer energieffektivt vil det kreve både investeringer og endring av holdninger nedfelt i daglige rutiner og systemer.

Konsentrasjon av svevestøv i Rana pr. november Bjørn Bjørkmo 4. Des Kilde: Molab as Årsgrense SFT

Løsningen er næringslivet Politikerne kan ikke løse klimaproblemet uten et aktivt og offensivt næringsliv. Norsk næringsliv har vist ansvar og levert resultater på en rekke miljøområder. Dialog, samhandling, avtaler og tilrettelegging kan heve resultatene til nye høyder! Takk for oppmerksomheten!