Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Advertisements

Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Energi.
Side Av Karina Schjølberg
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
Kan skogen redde verden
UDs Topplederkonferanse 2007 Fornybar energi: Verdensbildet og Norges plass i dette Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Det grønne skiftet Forventninger til
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft
Zero Emission Resource Organisation
Fra svart til grønt karbon
Velkommen til klimatoppmøte!
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Øra Industripark Nettverk for økt energiutnyttelse og overgang fra fossil til fornybar energi KRONOS TITAN AS.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.
Norge mot 2030 Hvilken rolle får vindenergi? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå.
Produktivitetskommisjonen Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under.
Technology for a better society Tiltak for at Norden skal oppnå målet om fossilfri elektrisitetsforsyning innen 2050 Forsker Ingeborg Graabak SINTEF Energi.
NHO Nordlands medlemsundersøkelse 2009 Vindkraft i Nordland – Samfunnsutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling og miljøsatsing Edel Storelvmo Regiondirektør.
Olje som verdens blod. Olje i internasjonal politikk 95 prosent av all transport med fly, båter og biler er basert på drivstoff fra olje. Derfor er nesten.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Nasjonal energipolitikk i et klimaperspektiv Bente Anfinnsen, rådgiver Energi- og vannressursavdelingen,
Kontrollstasjonen 2017 Myndighetenes workshop om kontrollstasjonen 27. mai 2016 Magne Fauli.
Velkommen til klimatoppmøte! Klimatoppmøte i skolen Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening.
Økonomisk vekst i industrilandene Det er først de 200 siste årene teknologiske fremskritt og økt produksjon har ført til økt velstand for folk flest.
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff. Oljeeventyret Kol kjem av gamle sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn. Råolje.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
PÅ VEG MOT EIN FORNYBAR KVARDAG ENERGI FOR FRAMTIDA.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
1 Forslaget til planprogram “Nei områder”; “… vurdering av hvilke arealer som ut fra regional hensyn ikke er egnet for etablering av vindmøller” - Alle.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Holdninger til helseforsikring
Norsk gass – en klimaløsning?
EU | klima og energi Ditt navn Sted, dato
«Sørlandets grønne mulighet»
Kina den nye klimakjempen?
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
Kristin Færøvik, styreleder Norsk olje og gass
Forbrukersamfunnet Forbruksmønsteret forandrer seg
Samfunn og produksjon Det er to generelle trekk som preger utviklingen av de ulike samfunnsformene: Samfunnene har blitt stadig mer spesialisert. Både.
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Klimatiltak i industrien og karbonlekkasje
Utviklingen av fornybarpolitikken i Tyskland
Kjernekraftens rolle… …i kampen mot klimaendringene
Wenche Teigland,
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Hva er Lillestrøm? Byen med den sterkeste veksten i landet
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
KLIMA.
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Utskrift av presentasjonen:

Valgets kval?

Hva er fokuset?

Er det dette?

Eller dette?

Problemet: CO 2 – konsentrasjonen i atmosfæren viser ingen tegn til utflating

Naturvernernes teser Norges kraftproduksjon er allerede fornybar, derfor trenger vi ikke bygge ut mer fornybar energi (Lindefjeld, Handegård). Norsk fornybar energi har ingen klimaeffekt (Skonhoft). Energimiksen i verden vil være den samme i mange tiår framover, og dette bør vi ha som premiss for vår energipolitikk (Holtsmark).

Hvordan bidrar Norge til verdens utslipp? Hvordan kan vi redusere dette bidraget?

470 Mt 53 Mt 14 Mt Verdens CO 2 -utslipp i 2014 er 37 Gt per år, dvs., utslipp som følge av norsk virksomhet er 1.5% av globale utslipp, og 15% av EUs totale utslipp. Utslipp per norsk innbygger fra norsk virksomhet er 100 tonn per år. Det plasserer oss på som nr. 4 blant verdens utslippverstinger.

Utslipp fra Norge2013 (i %)Endring siden 1990 (i %) Olje og gass utvinning2781 Industri og bergverk22-38 Energiforsyning3377 Oppvarming i andre næringer og husholdninger 3-46 Veitrafikk1930 Luftfart, sjøfart, fiske1326 Jordbruk9-10 Andre kilder413 CO 2 -utslipp fra Norsk territorium fordelt på kilder (i prosent av totale utslipp)

Klimaeffekt av redusert norsk olje/gass produksjon Endring i norsk utvinningstempo kan potensielt gi store reduksjoner i globale utslipp. Innenfor EUs nåværende kvoteregime vil de fleste klimatiltak ha liten effekt fordi utslippskvoten er bestemt allerede. God klimaeffekt forutsetter en god global klima-avtale, derfor er Paris 2015 så viktig!

Skonhoft til forskning.no: “Høyere kostnader og lavere og bindende kvoter for ikke fornybar energiproduksjon er derfor det eneste som kan hjelpe for klimaet.” Jeg er 100% enig i at fossil energi må bli dyrere å produsere, og hvis karbon skal prises gjennom kvoter, så må kvotene bli lavere. Men dette er ikke tilstrekkelig: Konsumenter slutter ikke å kjøpe en livsnødvendig vare bare fordi den blir dyrere. Men de vil kjøpe en erstatning hvis den fyller behovet og er billigere!

I tillegg til en klimaavtale som gjør det dyrere å forurense, må de rike landene erstatte mye av den fossile energien med fornybar, og de fattige landenes vekst må bygges gjennom fornybar energi. Norge vil oppleve en økonomisk nedtur når oljen fases ut hvis vi ikke utnytter kapital og kompetanse i off-shore og leverandør- industrien innen fornybarproduksjon.

Hva sier det internasjonale energibyrået (IEA) om utsiktene for fornybar energi? Relativt pessimistisk Mer detaljert, mer optimistisk, og mye mer interesant

Fornybar energi i IEA scenarier beskrevet i World Energy Outlook 2014 Tilstanden i 2011 Current policies New Policies 450 Scenario Andel primær prod. 13%15%18%26% Andel el.prod. 20%25%31%48%

Hvorfor er ikke IEAs prognoser for sol og vind mer optimistiske? Er det tekniske begrensninger? Er det miljømessige hindringer? Er kostnadene for høye?

På verdensbasis vokser vindkraft eksponensielt

Vind leverer i dag 11% av all elkraft i EU I Norge leverte vind 1.9 TWh i 2013; 1.5% av norsk elkraft

Danmark: I 2013 produserte vind 11 TWh = 40% av el.forsyningen

Vindkraftens potensial Mark Z. Jacobsen & Christina Archer, “Saturation wind power potential and its implications for wind energy”, Proceedings of the National Academy of Sciences,109, (2012): Det teoretiske vindpotensialet er mer enn 250 TW (verdens energibehov i 2030 er ca TW = TWh per år ). For å realisere halve energibehovet vil vi trenge totalt rundt fire millioner vindmøller som hver leverer 1.5 MW i snitt. Et scenario er halvparten av disse til havs og halvparten til lands, som vil dekke 0.5% av jordas landareal. Til sammenlikning er 13% av landarealet dyrket mark.

Europas og Norges minimumsbidrag Europas kraftbruk i 2030 er 380 GW=3300 TWh per år Dette kan dekkes av møller Med 0.7 promille av verdens befolkning burde Norge bidra med med 0.7 x 4 millioner=2800 møller, f. eks 2000 til havs og 800 på land Disse vil levere 4.2 GW = 37 TWh* per år Norsk vannkraft leverer 120 TWh per år Norges potensial, spesielt til havs, er flere ganger større *1 GW i ett år = 8.76 TWh

Global Wind Energy Outlook 2014 (Global Wind Energy Council & Greenpeace)

IEAs scenarier ikke primært designet for å demme opp for global oppvarming De utnytter ikke de teknologiske mulighetene og regner ikke eksterne kostnader ved fossil energi Scenariene synes å være konstruert og motivert primært ut fra petroleumsbransjens interesser Så hvorfor skal vi ta IEAs referansescenario (current policies) som premiss for vår energipolitikk?

Vi har råd til å investere i fornybar energi – men da må vi ta styringen av oljefondet fra finansakrobatene!