Rus i ett livsløpsperspektiv Ungdom og voksne Reidar Pettersen Vibeto

Ungdata Psykiske plager  Følt deg ensom  Følt deg ulykkelighet/trist eller deprimert  Hatt søvnproblemer  Følt at alt er slit  Følt håpløshet med tanke på framtida  Følt deg stiv og anspent  Vært sint og aggressiv  Bekymret deg mye for ting (skalering fra 1- 5, hvor 1 er ingen psykisk plager og 5 er 7-8 psykiske plager)

Psykiske plager Det er kun 42% som oppgir at de ikke sliter med noen av de 8 temaene i spørrebatteriet I underkant av 20% oppgir at de sliter på 5 av de 8 tema. 10% i 8 klasse og 25 % på VG1 Mer psykiske plager hos jenter  Undersøkelse fra barnevernsinstitusjoner viser at 3 av 4 barn på barnevernsinstitusjon er psykisk syk

Adferd Gutter begår regelbrudd i større grad enn jenter Totalt 3.6% oppgir at de har brukt hasj. 1% i 8 klasse og ca 10% på VG1. Alkoholbruk øker betraktelig gjennom ungdomstiden og er på 30% på VG1 2% i 8 klasse får lov av foreldrene til å drikke alkohol og 30% på VG1 I følge undersøkelsen brukes det mindre alkohol og cannabis nå enn før ( både ved hasj og alkoholbruk er det noen flere gutter)

Andre faktorer Familien har stor betydning og de fleste oppgir å ha ett godt forhold til familien Venner betyr mye De fleste har ett godt forhold til skolen De fleste driver med en eller annen form for organisert aktivitet Ganske få (10 %) av ungdommen som har liten grad av fremtidstro

Brukerplan  Alle fylker med unntak av Vestfold i vår region(Agderfylkene, Telemark Vestfold og Buskerud) har en noe høyere andel av brukere med rusproblemer enn landsgjennomsnittet  Total belastning av rusproblemer og psykiske problemer er noe større i vår region enn landsgjennomsnittet  Brukerne i vår region er noe mer belastet enn resten av landet, dog med noen regionale forskjeller  Like mye rus i bygd og by

Brukerplan Fagfolkene oppgir at det er mest utfordringer knyttet til ROP pasienter Brukerne sliter med bolig, arbeid, aktivitet og de har mer behov for psykiatrisk behandling Generelt er boligproblemet mindre i vår region, færre uten fast bosted (UFB) enn resten av landet (spesielt de store byene) Også byene i vår region har færre uten bolig enn resten av landet.

Brukerplan Vedrørende alder er det det kommunale variasjoner. De større byen i regionen har en tendens til å ha noe yngre brukere Bygdene har ofte noe eldre brukere enn byen, ofte med alkoholproblemer. Mindre injisering av rusmidler enn i byene. Som oftest 1/3 kvinner og 2/3 menn Agder har flest kvinnelige brukere i regionen.

Vår erfaring fra idelaboratorier Vi innhentet erfaringsmateriell fra et utvalg feltfagfolk i alle fylkene i vår region gjennom 4 idelaboratorier i Drammen, Larvik, Midt Telemark (Nome, Sauherad og Bø) og Kristiansand sammen med Birkenes og Lillesand Høyt samsvar mellom materialet vi samlet inn og brukerplan

Hvilke målgrupper ble trukket frem Ungdom Personer med langvarig rusproblematikk Etniske minoriteter

Ungdom Dialogene viste en stigende bekymring for ungdoms bruk av rusmidler, især bruk av cannabis og syntetiske rusmidler Mer bekymring for ungdoms rusbruk enn det som fremkommer av rusbruk i ungdata Bekymring for ungdoms bruk av internett for å få skaffet seg rusmidler « den usynlige ungdommen» De som ikke er i bybildet, bruker ikke organisasjonene og tilbud.

Ungdom Har ikke meningsfulle aktiviteter Kjeder seg mye, er ingen grunn til å ikke ruse seg Mange ungdommer mangler bolig og blir gående i familien Manglende fritidstilbud ( flere ungdomsklubber er nedlagt) Feltfagfolkene bekymrer seg over ungdommers holdninger til rusmidler

Personer med langvarig rusproblematikk De mest slitne som bla brukere av LAR Feltet mente de trenger tettere oppfølging enn det kommunen kan gi Mange ROP pasienter Flere kommuner har rettet mer satsing mot ungdom, noe som har gått utover satsingen mot de eldre og mest belastede. I Agder regionen var det stor bekymring for de tyngste og de farligste rusmisbrukerne. Er de som ikke er blitt utredet eller oppfyller diagnostiske krav til alvorlig psykisk lidelse. De får lite hjelp fra spesialisthelsetjenesten

Etniske minoriteter De er i lukkede miljøer Mange tabuer til psykisk helse og rus, mange har ikke ord for dette. Det setter seg i kroppen (psykosomatiserer) Lav systemtillit Skam

Hvilke temaer ble trukket frem Rus/ROP tjenestene bør bli mer aktive og synlige på nett Ansatte i skolen, især miljøarbeiderne bør få mer kunnskap om rusproblematikk og psykiske problemer Ungdommer må få faktakunnskaper om rus Viktigheten av politi og samtidig balansere samarbeidet mellom ungdom foreldre og politi Mange foreldre fester regelmessig på samme måte som ungdommen. Dette ser ungdommen. Bedre samarbeid med fastleger Bedre samarbeid med politi og fengselsvesen

Forts. Bedre samhandling mellom 1 og 2 linjetjenesten og bedre kommunikasjons og opplysningsflyt mellom 1 og 2 linjen Samhandling og taushetsplikt Barnevernet ble nevnt som ett fagfelt som har for lav ruskompetanse Det ble spesielt etterlyst mer kompetanse ift til de tyngste rusbrukerne Recovery ble trukket frem som viktig for feltfagfolkene Det ble gitt uttrykk for at det er for mye fokus på det som ikke virker.

Føre var Føre var målsetting Raskt og pålitelig identifisere og rapportere nye tendenser og trender for rusmiddelbruk i Bergen. Føre var er kun foretatt i Bergen, men man kan anta at resultatene vil være overførbart til vår region.

Rustrender Syntetiske rusmidler Lite interesse for dette i blant etablerte brukere LSD Høst 2013 økning i tilgjengelighet og bruk av LSD Toll og politi: økning i beslag

Rustrender Ecstacy /MDMA Siste 2 år er MDMA rapportert som ett «nytt rusmiddel» MDMA er tilgjengelig, men lite brukt i det etablerte rusmiljø Økende bruk/interesse grunnet høykvalitets ecstacy/MDMA «lykkedopet»

institusjonsbarn-er-alvorlig-psykisk-syke institusjonsbarn-er-alvorlig-psykisk-syke

22