Evaluering av det norske Mammografiprogrammet Introduksjon til metodeutfordringer Signe Opdahl, postdoc NTNU Lysaker, 7. september 2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Snakk sant om livet…… Omsorgsverdier ved livets slutt
Advertisements

Lungekreft og prognose
Å plante et håp Offer til ADRA, 9. februar. Hun har mange barn. Mannen ser hun sjelden noe til. Skuret, der hun bor, er laget av pinner, litt bølgeblikk,
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Forebyggende arbeid satt i system
EHEC-infeksjoner og HUS: overvåking, smittesporing og oppfølging
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
1. Holdninger til NATO Oktober 2008 Ansvarlig konsulent Opinion: Erling JB Eriksen.
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Stråleterapi ved kreft
Universitetet i Tromsø Hva jeg gjerne vil gjøre noe på i framtida Eller: Helseinformasjon og pasienters beslutninger Torstein Låg Presentasjon.
en viktig årsak til sykelighet og død hos en rekke pasienter med
Stråleterapi ved kreft
University of Tromsø – Faculty of Medicine uit.no NAFKAM Når pasienten beveger seg ut i det alternative, hva da…? Vinjar Fønnebø Professor NAFKAM, Universitetet.
Hvilken rolle bør sykehusene ha i forebygging? Ida Bukholm ” SENTRAL ROLLE”
Hvorfor overvåke postoperative sårinfeksjoner?
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
HVA NÅ? VEIEN TIL GODE OG FORSVARLIGE TJENESTER. Disposisjon Systemfeil –Barn –Kvinner –Rammebetingelser Rus som spesialisthelsetjeneste –Intensjon med.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
MR i brystkreftdiagnostikk
Anatomi og fysiologi; Diagnostikk og behandling
Arvelig brystkreft og screening
Akutte leukemier Hvor er vi dag? Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling Blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus.
Handlingsplan – forslag til tiltak mot Pankreassjukdom (Pancreas Disease – PD) Paul Negård. Seksjon fisk og sjømat.
Klinisk emnekurs i onkologi Lungekreft
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Til deg som har eggstokk-, bukhinne- eller egglederkreft
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Genital chlamydiainfeksjon Nye strategier for bekjemping av sykdommen Hilde Kløvstad Nasjonalt folkehelseinstitutt
Samhandlingsreformen
Hjerte- og karsykdom: ”No.1 killer of women”? Til tross for at hjerte-
Nytt fra Folkehelseinstituttet
SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED KREFT
Cancerscreening i allmennpraksis
Landsgruppen av Helsesøstere NSF Helsesøsterkongressen Hamar 16 april 2009.
Lungekreft. 2014: 3000 tilfeller døde av lungekreft Vanligst i aldersgruppen år med en topp rundt 65 år Sigarettrøyking (80-95%) Fem års.
V/ Øyvind Giæver, Sosial- og helsedirektoratet Sosial ulikhet i helse.
Knut A. Hestad, NTNU Psykologisk Institutt. Blodtrykk relatert til demens hos eldre er et komplisert bilde Det reiser spørsmål om demenstype, Alzheimer.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Evaluering av det norske Mammografiprogrammet Kvinners erfaringer Marte Walstad, spes.allmennmedisin.
Kartlegging av alder, sykefravær og årsaker til utgang fra arbeid i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel Møte i OD Deltakere: OLF, LEDERNE,
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Samfunnsøkonomisk evaluering av det norske Mammografiprogrammet Anne Wenche Emblem, Dr.oecon.
Utviklingen i uføretrygd per september 2016
Forberedende samtaler
Kreft i tykk-og endetarm (colorectal cancer)
Jan Norum, Helse Nord RHF
Pasientsikkerhet og læringsnettverk
Lindrende behandling ved livets slutt
HMS-kort i Byggenæringen
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Standardisert pasientforløp plateepitelcarsinom ØNH
Standardisert pasientforløp for nevroendokrine svulster.
Kreft i gastro-intestinal tractus
Bruk av postoperativ strålebehandling etter prostatektomi i Norge
Standardisert pasientforløp for nevroendokrine svulster.
Innvandreres helse, ifølge SSBs levekårsundersøkelse 2016.
Trening som meistringsstrategi
Meldte tuberkulosetilfeller blant norskfødte og utenlandsfødte i Norge
Klassereiser og utdanningens betydning
Akkumulert vekst fra 4. kv
Det handler om å ta ansvarlige valg for energidistribusjon
Kurs i Kreftortopedi Stavanger 15. og 16. november 2018.
Utskrift av presentasjonen:

Evaluering av det norske Mammografiprogrammet Introduksjon til metodeutfordringer Signe Opdahl, postdoc NTNU Lysaker, 7. september 2015

Disposisjon  Litt om brystkreft  Innføringen og organiseringen av Mammografiprogrammet  Screeningprinsipper: tidlig diagnose -> mer effektiv behandling  Hvordan måle effekt av mammografiscreening i observasjonsstudier  Mulige feilkilder  Forskjeller mellom fylkene før Mammografiprogrammet  Opportunistisk screening – hva vet vi om utbredelsen av dette?  Hormonbehandling  Endringer i behandling  Selvseleksjon  Oppsummering

Brystkreft i Norge Antall tilfeller per kvinner 5-års relativ overlevelse i % Kilde: Kreftregisteret, Cancer in Norway 2013 Forekomst: antall nye brystkreftdiagnoser per kvinner per år Dødelighet: antall døde av brystkreft per kvinner per år Overlevelse: % i live 5 år etter at svulsten ble oppdaget

Brystkreft er en mangeartet sykdom(sgruppe) Stadium Grad Molekylære markører Foto: A. Bofin

Brystkreft er en mangeartet sykdom(sgruppe) Tid siden svulsten ble oppdaget (år) Overlevelse av brystkreft (%) Kilde: Kreftregisteret, Cancer in Norway 2007

DCIS er et forstadium til brystkreft Normal melkegang Duktalt carsinoma in situ (DCIS) -Kreft i melkegangene -Vokser ikke inn i vevet rundt -Kan bli invasiv Invasiv brystkreft -Vokser inn i vevet rundt

Disposisjon  Litt om brystkreft  Innføringen og organiseringen av Mammografiprogrammet  Screeningprinsipper: tidlig diagnose -> mer effektiv behandling  Hvordan måle effekt av mammografiscreening i observasjonsstudier  Mulige feilkilder  Forskjeller mellom fylkene før Mammografiprogrammet  Opportunistisk screening – hva vet vi om utbredelsen av dette?  Hormonbehandling  Endringer i behandling  Selvseleksjon  Oppsummering

Mammografiprogrammet  Hvem inviteres?  50-69, 10 invitasjoner  Mammografi-undersøkelsen  2 års mellomrom  2 projeksjoner (vinkler)  2 radiologer  16 brystdiagnostiske sentra med tverrfaglige team  Oppmøte 76% av invitasjoner per screeningrunde  83% av de inviterte deltar minst én gang  Mål: 30% reduksjon av brystkreftdødelighet

Innføring av Mammografiprogrammet

Disposisjon  Litt om brystkreft  Innføringen og organiseringen av Mammografiprogrammet  Screeningprinsipper: tidlig diagnose -> mer effektiv behandling  Hvordan måle effekt av mammografiscreening i observasjonsstudier  Mulige feilkilder  Forskjeller mellom fylkene før Mammografiprogrammet  Opportunistisk screening – hva vet vi om utbredelsen av dette?  Hormonbehandling  Endringer i behandling  Selvseleksjon  Oppsummering

Prinsipper ved screening

Forekomst av brystkreft i forhold til alder og periode Periode Antall tilfeller per kvinner Engholm og medarb. NORDCAN, Versjon 7.1. ANCR. Danish Cancer Society. (05/08/2015)

Disposisjon  Litt om brystkreft  Innføringen og organiseringen av Mammografiprogrammet  Screeningprinsipper: tidlig diagnose -> mer effektiv behandling  Hvordan måle effekt av mammografiscreening i observasjonsstudier  Mulige feilkilder  Forskjeller mellom fylkene før Mammografiprogrammet  Opportunistisk screening – hva vet vi om utbredelsen av dette?  Hormonbehandling  Endringer i behandling  Selvseleksjon  Oppsummering

Ledetid og overlevelse etter at brystkreft er oppdaget Tid Brystkreft oppstår Brystkreft oppdaget ved screening Brystkreft oppdages pga plager Død A B C Ledetid Død Gevinst av screening

Dødelighet av brystkreft i Norge, kvinner 50 år og eldre Kilde: Engholm og medarb. NORDCAN, Versjon 7.1. ANCR. Danish Cancer Society. (05/08/2015).

Insidensbasert dødelighet av brystkreft Invitasjonsdato

Insidensbasert dødelighet av brystkreft Uten screening Med screening Invitasjonsdato Dødelighet av brystkreft = 4/151 person-år = 2,6/100 person-år x x 17 Dødelighet av brystkreft = 3/162 person-år = 1,9/100 person-år

Prosentvis reduksjon i insidensbasert dødelighet Dødelighet av brystkreft = 4/151 person-år = 2,6/100 person-år Dødelighet av brystkreft = 3/162 person-år = 1,9/100 person-år Uten screening Med screening Rate ratio = 1,9/2,6 = 0,73 Tilsvarer 27% reduksjon

Valg av sammenlikningsgruppe - utfordringer Hvordan sikre at sammenlikningsgruppa er mest mulig lik den inviterte gruppa – med unntak av selve Mammografiprogrammet? Kan måles Kan ikke måles direkte

Disposisjon  Litt om brystkreft  Innføringen og organiseringen av Mammografiprogrammet  Screeningprinsipper: tidlig diagnose -> mer effektiv behandling  Hvordan måle effekt av mammografiscreening i observasjonsstudier  Mulige feilkilder  Forskjeller mellom fylkene før Mammografiprogrammet  Opportunistisk screening – hva vet vi om utbredelsen av dette?  Hormonbehandling  Endringer i behandling  Selvseleksjon  Oppsummering

Prøvefylkene Brystkrefttilfeller per , aldersstandardisert Kilde: Patama og medarbeidere. ANCR. Finnish Cancer Registry, NCU / (05/08/2015) Forekomst av brystkreft i Norge,

Hormonbehandling i overgangsalderen Kilde: Legemiddelstatistikk 2013:1. Folkehelseinstituttet

Hormonbehandling i overgangsalderen Kilde: Hofvind og medarbeidere, Int J Cancer, 2012

Bruk av mammografi utenfor Mammografiprogrammet Kilde: Hofvind og medarbeidere, Int J Cancer, 2012

Bruk av mammografi utenfor Mammografiprogrammet, 2008, år Kilde: Hofvind og Sanderud. HiO rapport 2010:14

Bruk av mammografi utenfor Mammografiprogrammet, 2008, år Kilde: Hofvind og Sanderud. HiO rapport 2010:14

Bruk av mammografi utenfor Mammografiprogrammet, 2008, år Kilde: Hofvind og Sanderud. HiO rapport 2010:14

Endringer i behandling av brystkreft i Norge Tid /96 Antihormonell behandling Cellegift – mer effektive typer, gis til flere Kirurgi – primærbehandling – stadig mindre omfattende Strålebehandling – gis til flere, men mer skånsomt Kilder: Blåboka utg ( og Helsedirektoratet

Invitasjon versus oppmøte – selvseleksjon  Hva med å sammenlikne kvinner som møter til screening med kvinner som ikke møter? Oppmøte til screening Påvisning av brystkreft Andre faktorer – eks. hormonbruk Risiko for å dø av brystkreft

Oppsummering  Brystkreft er en mangeartet sykdom  Mål med screening: tidlig diagnose – tidlig behandling  Effektmål: Insidensbasert dødelighet av brystkreft blant inviterte  Informasjon om invitasjonsdato og lang oppfølging  Valg av sammenlikningsgrupper  Forskjeller mellom fylkene  Hormonbruk i overgangsalderen  Mammografi utenfor Mammografiprogrammet  Endringer i behandling  Invitasjon versus oppmøte (selvseleksjon)