Velkommen til metodekurs 2015. Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å håndtere etiske utfordringer i møte med demensrammede
Advertisements

Fagdager i geriatri Når akutt sykdom oppstår hos skrøpelige eldre
Møteplass for etisk refleksjon
Etiske perspektiver på bruk av tvang
Veiledning av elever / lærlinger
Etikk og samhandling FoU dag Vestfold
Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid
Likeverdig kommunikasjon–
Etiske modeller - hva er det?
ETISK REFLEKSJON OG PALLIASJON.
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Etisk refleksjon – metoder og verktøy
Etikk og brukermedvirkning
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Lærerprofesjonens etiske plattform
Etisk kompetanse er en forutsetning for kvalitet
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Helsefremmende arbeidsmiljø i hjemmetjenesten
Veien videre med Ung:leder prosjektet? Hva Hva skjer i 2012 sentralt? - Søknad inne hos Gjensidigestiftelsen om 3 nye år med støtte - Vi ønsker å starte.
Klinisk etisk komité i kommunetjenesten – sykehjem
Elisabeth Gjerberg Nina Amble
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Etikk i Haugesund Kommune
Kjennetegn på situasjoner som egner seg til etisk refleksjon:
informasjon fra Haugesund kommune
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Etikk etiske- faglige, og juridiske dilemmaer Etikkveilederskurs høsten 2010 v/høgskolelektor Kristin Bie.
Samarbeid om etisk kompetanseheving.
Etikk og refleksjon i kommunehelsetjenestene
Samarbeid om etisk kompetanseheving
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
Tverrfaglig samarbeid er ditt ansvar! Flink med folk i første rekke Fagnettverkssamling Royal Garden Trondheim, 19.juni 2009 Ann Sissel Misund Nedberg,
VALGFORUM MEDLEMSFORUM FOR VALGADMINISTRASJONEN I KOMMUNENE OG FYLKESKOMMUNENE.
Gruppeoppgave – Kort refleksjonsmodell
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
YRKESETIKK - A Arnbjørg Engenes.
YrkesetikkYrkesetikk Førstelektor Knut-Rune Olsen Undervisning A1ab høst 2008.
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Liv M. Lassen,2008 Etikk og Holdninger Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning 1. September, 2008 Liv M. Lassen.
informasjon fra Haugesund kommune1 SJEKKLISTE FOR ETISK REFLEKSJON Hva er situasjonen / problemet? (inkludert faglig aspekt)
Å JOBBE I ANDRES HJEM, GJEST ELLER HELSEPERSONELL? Heidi Kristiansen Fagutviklingssykepleier diabetes.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
NAV og vår yrkesetikk. YRKESETISK GRUNNLAGSDOKUMENT Vedtatt på kongressen i 2002 Yrkesetiske prinsipper.
Startpakke for etisk refleksjon. Hva er etikk? Etikk handler om hvilke verdier og holdninger jeg har, og ikke minst; hvordan disse verdiene omsettes i.
Etikkprosjektets verktøy. Skuespillet og filmen « Torbjørn» Torbjørn har begynt å glemme, han trenger hjelp og vi møter Torbjørn og menneskene rundt.
Hvordan bruke refleksjonskort v/Marit S Håvelsrud
Viktige begreper i kapittel 3. Menneskesyn Hvilke tanker vi har om mennesket, og hvilken verdi vi setter på det.
Etikkens betydning for å lykkes som leder Henrik Syse, forsker og filosof Delphi Consulting
Hva er etikk Etikk er læren om moral og kan forståes som vår evne til å gi gode begrunnelser for valgene vi gjør. Dette blir spesielt viktig når vi skal.
Forberedende samtaler
Læringsnettverk for kommuner
1) Hvordan kan vi tenke om rett og galt?
Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon
Etiske utfordringer i livets sluttfase
Helsesøsterkongressen 2017
hvordan kan det gjennomføres?
Moralske holdninger - Dydsetikk
Kapittel 1 SAMSPILL.
Etisk kompetanseheving i kommunen Wencke Aase
ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI
Rolle og Etikk Ramme & Plattform i Spesialpedagogisk Rådgivning
GRUNNKURS I ETIKK Kan jeg begrunne det jeg tenker å gjøre…?
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til metodekurs 2015

Et samarbeidsprosjekt mellom: -Helse- og omsorgsdepartementet -Den Norske Legeforening -Helsedirektoratet -Fagforbundet -Senter for medisinsk etikk v/UiO -NSF -YS v/Delta -FO -KS Forankret i St. melding nr. 25« Mestring muligheter og mening» og Omsorgsplan 2015

243 kommuner/ bydeler med i prosjektet  Viktige samarbeidspartnere i etikkarbeidet:  Senter for medisinsk etikk (SME)  Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester  Fylkesmennene  Høgskoler

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmesykepleie som mottar stimuleringsmidler fra etikkprosjektet. Region Nord (Nordland, Troms og Finnmark) v/ Utviklingssenter for sykehjem i Nordland Region sør (Aust‐ og Vest‐Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold Region Øst (Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold) v/ Utviklingssenter for sykehjem i Oppland og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Møre og Romsdal v/ Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Kristiansund og Ålesund Rogaland og Hordaland (Helse Fonna) v/ Bjørgene omsorgs‐ og utviklingssenter i Rogaland, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse

Mål for Samarbeid om etisk kompetanseheving Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i kommunenes helse- og omsorgtjenester Fokus på: –grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen –holdninger og verdier i møte med brukerne –hvordan håndtere etisk vanskelige valg Deltagerkommunene skal etablere et kontinuerlig etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk refleksjon.

Disse dagene lager vi sammen! Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det. Aristoteles

Prosjektets nettside: kompetanseheving Følg oss på facebook: Twittre Merk tweeten med: #ksetikk

Etikk, moral og etisk refleksjon Gry Caroline Aarnes

Hva er etikk og moral? Ordet etikk kommer fra det greske ordet ethos, og ordet moral kommer fra det latinske ordet mores. For 2000 år siden betydde begge ordene «leveregler, skikk og bruk». Etikk er morallære, eller et system av tanker om hva som er riktig og galt. Etikk er tenkning om hva som er galt og rett, mens moral er hvordan man oppfører seg i praksis. En persons etikk (tanker) og moral (handlinger) behøver ikke alltid stemme overens.

Etiske modeller Pliktetikk: –Gjøre det rette. Sinnelagsetikk: –Den gode vilje. Konsekvensetikk: –Oppnå det gode. Etisk valg Handling og regler Mål og nytte Holdning og vilje

Hva legger du i begrepene Etikk og moral? Opplever du at din forståelse av begrepene harmonerer med din arbeidsplass?»

Det etiske felt: ”Mellomrommet” Kilde: Marie Aakre, foredrag på etikkonferanse, KS oktober 2008

Summegruppe Vi vet ofte hva som er riktig og godt å gjøre i en situasjon, men greier ikke alltid gjøre dette i praksis. Hva kan være årsakene til dette? -Ytre påvirkninger -Indre faktorer

Hvorfor skal vi jobbe systematisk med etikk? Virksomheten har en grunnleggende etisk dimensjon: –Møte mellom mennesker. –Avhengighet, avmakt og sårbarhet. –Utfordringer knyttet til kommunikasjon og samhandling. –Konsekvenser når praksis ikke har en god etisk standard. Vi vil skape den gode praksis. –Etisk bevissthet, dømmekraft i praksis, holdninger osv. uttrykker vesentlige sider ved kvaliteten i tjenesten. –Etikken kommer til uttrykk i møtet med Den andre. –Hvilke verdier former vår praksis (forfektede og praktiserte verdier) Vi vil utvikle et godt arbeidsmiljø. –God praksis har positive ringvirkninger i arbeidsmiljøet. –Etisk bevissthet legger et grunnlag for trivsel og helse. –Etisk refleksjon bidrar til personlig vekst og en god kultur. 14

Hvorfor er etisk kompetanse viktig? Hvilke hensyn bør vi legge vekt på? Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger. Brukernes autonomi vs. tvang eller paternalisme. Brukernes integritet vs. rutiner og travelhet. Rettferdige tjenester vs. ansvar for den enkelte. Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til tildelte rammer. Velferds- og omsorgsteknologi – økonomisk rasjonelt eller for å fremme brukerens livskvalitet.

Etiske dilemma Et dilemma er en verdikonflikt. –Verdier som kan stå på spill: omsorg, kvalitet, lojalitet, rettferdighet, respekt for andres integritet og autonomi. –Verdiene kan stå mot hverandre, være vanskelig å forene. Lojalitetskonflikt. –Begrensede ressurser, faglig uenighet, konflikter på arbeidsplassen.

Verdier – hva snakker vi om? Det betydningsfulle, det viktige, ideal, prioritet, mål. –Verdiene våre er avgjørende for våre valg. –Verdier kan være ”åpne” (bevisst uttalte) og ”skjulte”. Åpne verdier. –Normer. Idealer. Prinsipper. Mål. Ideologi. Kjerneverdier. Instrukser. Regler. Det vi vil stå for og kjennes ved. Skjulte verdier. –Ubevisste verdier, mentale antakelser, det selvsagte. –Det som styrer oss uten at vi er klar over det selv.

Verdikonflikt En miljøterapeut forteller: –En bruker brøt forbudet mot rusing i botiltaket. I følge reglene skal det føre til bortvisning. Hun angret veldig og gråt og tryglet om å få bli. Jeg visste at bortvisning ville føre henne ut i et uverdig kaos. Jeg lot henne bli og har ikke fortalt lederen min om episoden. Jeg håper det ikke blir kjent at jeg gjorde dette.» Hva er verdikonflikten her?

Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc. Hva skal jeg gjøre? Dilemma: En valgsituasjon hvor vi – uansett hva vi velger – ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Hva skal jeg velge?

Etiske utfordringer i sykehjem Mangelfull psykososial pleie pga. ressursmangel. Bruk av tvang. Mangelfull pleie og omsorg pga. ressursmangel. Kunstig ernæring. Konflikter mellom ansatte i forhold til behandling. Konflikter med pårørende vedr. behandling og pleie. Avslutning av livsforlengende behandling. Konflikter ml. sykepleiere og lege vedr. behandling. Bollig, Gjerberg, Førde og Pedersen: ” Ethical challenges in the provision of end-of-life care in Norwegian nursing homes.”

Hva er våre etiske utfordringer og dilemma? Hva er de viktigste etiske utfordringer og dilemma på min arbeidsplass? I hvilke situasjoner er det vanskelig å vite hva som er rett å gjøre?

Etisk refleksjon, hva og hvordan?

Vi har valgt yrker der vi tilbyr oss selv inn i andre menneskers liv og krise. Skal det være tilfeldig eller opp til den enkeltes lyst eller initiativ om vi reflekterer over denne situasjonen? 24

Etisk kompetanse  Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer  Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlings- alternativer  Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

Etisk refleksjon Systematisk utforsking av en sak  Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver  Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst?  Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

27 MODELL FOR ETISK REFLEKSJON Basert på Etikkhåndboka: Eide og Aadland 2008 Trinn 1 TEMA / SITUASJON Trinn 2 BERØRTE PARTER Trinn 3 AKTUELLE VERDIER/PRINSIPPER Trinn 4 HVA ER DET ETISKE DILEMMA? Velg en situasjon som er aktuell for en eller flere av deltagerne. Beskriv situasjonen/problemet. Prøv å snevre det inn til et etisk problem/utfordring Hvem er de berørte parter? Hva er deres syn? Hvilke juridiske føringer og etiske prinsipper / verdier er aktuelle i situasjonen? Foreligger det en verdikonflikt? Hva består det etiske dilemma i? Hvilke verdier kommer i konflikt og hvordan? Trinn 5 HANDLINGSALTERNATIVER Trinn 6 KONSEKVENSER Trinn 7 HVA BØR GJØRES OG HVORFOR? Trinn 8 OPPFØLGING Hvilke handlingsalternativer kan tenkes? Hvilke konsekvenser kan forventes for hvert alternativ? Hvilke primære hensyn må tas? Hva slags organisasjon blir vi, og hva slags person blir jeg hvis vi velger dette? Alt tatt i betraktning: Hva bør gjøres? Begrunn valget. Hvordan bør saken gjennomføres og følges opp? Bør noe gjøres for å redusere evt. skadevirkninger?

Navigasjonshjulet er utviklet av Einar Øverenget og Øyvind Kvalnes i Humanistisk Akademi. EtikkIdentitet Moral Omdømme Økonomi Jus Er det lovlig? Er det i samsvar med verdiene våre? Beholder vi vår troverdighet? Er det rett? Lar det seg begrunne? Lønner det seg? Hva gjør du? Etisk refleksjon i praksis: Navigasjonshjulet

Etisk refleksjon – et viktig ledd i arbeid med kvalitetsforbedring Brukermedvirkning Antikorrupsjon Arbeidsmiljø Jobbnærvær Rekruttering Omdømmebygging Innovasjon Ledelse Oppfølging av avvik Omsorgsteknologi Tvang Samhandling Palliasjon Kliniske beslutninger Den gode praksis

Suksesskriterier Forankring i ledelse (på alle nivå). Bruk etablerte møteplasser. Etisk refleksjon krever struktur og styring. Begynn i det små. Litt er bedre enn ingen ting. Begynn med enkle metoder, men ta også i bruk refleksjonsmodellen (som er enklere enn mange tror). Praksisnærhet. Bruk dilemma og utfordringer fra egen praksis. Støtt opp om ildsjelene.