KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE KRAFTSITUASJONEN I MIDTNORGE TRØNDELAGSRÅDET Torbjørn R. Skjerve Adm.direktør

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Oppsummering Sårbarheten øker fremover i Midt-Norge I en normalsituasjon uten nye tiltak er det tilnærmet balanse Eventuell ny produksjon vil kun gi positive bidrag i slutten av perioden Tidkrevende og delvis konfliktfylt med nye nettforsterkning Kan få reelle knapphetssituasjoner ved kombinasjon av flere uheldige faktorer.Rasjoneringstiltak planlegges Tilsig/ Prod.kapasitet ForbrukImport kapasitet Tørt8,8 TWh20 TWh8-10 TWh-2,2 TWh v/ full import. Normalt13,2 TWh22,2 TWh8-10 TWhBalanse v/ full import. Vått17,1 TWh24 TWh8-10 TWhBalanse ved drøyt halv import. Kraftsituasjonen i Midt-Norge , forutsatt ingen tiltak:

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Magasinfylling NO2 sammenlignet med Norge totalt Kilde:

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Simulert magasinutvikling Norge per uke Kilde:

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Simulert magasinutvikling NO-2 per uke Kilde: Magasinfylling tom uke gir tall for den ordinære elspotinndelingen Magasinfylling pr. uke 45 gir tall for ny elspotinndeling NO2 kan derfor ikke sammenlignes med tidligere tall.

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Vedvarende kraftunderskudd Utbredt skepsis til tiltak på nett- og produksjonssiden Svak satsing på fornybart. Liten vilje til gasskraft Tiltak for å dempe forbruksveksten, men økonomisk vekst drar forbruket opp Kraftoverskudd og rom for vekst i KII Stor økning i fornybar kraftproduksjon i Norge, betydelig innslag av vindkraft –Mye langs kysten (vest og nord) Landanlegg for petroleumsutvinning i Øst- Finnmark i tillegg til Snøhvit II og III Omfattende utbygging av kabler sørover Norge tjener penger som pumpekraftverk for termisk og vindkraft i Europa Også salg av reserver og reguleringstjenester Stor vekst i petroleumsrelatert forbruk i Nord-Norge. 5 nye landanlegg i landsdelen Felles nordisk investeringsplan-legging Videreutvikling av det nordiske samarbeidet, både nett, marked og rammevilkår for fornybar produksjon Stor utbygging av vindkraft i Finnmark – eksport bl.a. via Sverige

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Selv i gode gamle dager før energiloven Kraftprisene har alltid vært diskusjonstema, NORD-TRØNDELAG SOM EGET PRISOMRÅDE

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE ET VELFUNGERENDE NETT MED TILSTREKKELIG KAPASITET ER EN FORUTSETNING FOR ET MARKEDSBASERT KRAFTSYSTEM Et uregulert marked vil generelt ikke levere et kollektivt og nødvendig samfunnsgode som beredskap. De mest nærliggende måte å løse dette på vil være å pålegge TSO å bygge ut og drive et nettsystem som sikrer fri kraftrutveksling mellom markedsområder. Med basis i et slikt ”marketdesign” vil det over tid kunne utvikles et vel fungerende kraftmarked basert på tilbud og etterspørsmål.

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Hovedutfordringer for nettutviklingen

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Pågående utbyggingsprosjekter

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Midt-Norge

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Vindkraftplaner i NTE StedMWGWhMKr Hundhammerfjellet Ytre Vikna Frøya, TrønderEnergi 50% Oksbåsheia, Hydro 50 % Roan, Hydro 50 % Harbaksfjellet, Hydro 50 % Sum

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Forslaget til støtteordning er ikke godt nok til å møte målsetninger i 2010 og 2016 Ytre Vikna

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Norsk støtteordning sammenlignet med Sverige, UK og Frankrike

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE En kraftverksblokk på Skogn Det bygges en blokk (420 MW) med gass- og dampturbin i stedet for to Kraftproduksjon: 3 TWh Varmeproduksjon: 0,5 TWh Energieffektiviteten øker til 66,5% Utslipp halveres Investeringene blir ca. 2,4 mrd. NOK Kostnaden for gassrøret blir ikke vesentlig redusert - rørkostnaden per kWh øker Investeringer i kraftnet tet inn mot Ormen Lange reduseres med ca. 500 mill NOK i forhold til et større kraftverk Det blir nok plass i gassrøret Haltenpipe til en utbygging både på Skogn og Tjeldbergodden Integrert løsning på Skogn sikrer framtidig verdiskaping i skogbruket. Åpner for økt bruk av naturgass i Norge

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE CO 2 -håndtering på Skogn Konsesjonen stiller ikke krav om CO 2 -håndtering på Skogn Kraftverket klargjøres for CO 2 -rensing ved bygging Statoil og Shell arbeider med en verdikjede for CO 2 -håndtering fra Tjeldbergodden. Verdikjeden må på plass før CO 2 kan renses og deponeres i oljefelt Når verdikjeden er etablert, kan Skogn kobles på Staten må ta ansvaret for å etablere og finansiere verdikjede og CO 2 -rensing

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Skisse av kraftvarme og biokraftverket Gass- turbin Damp - turbin Norske Skogs papirfabrikk Biokjeler 500 GWh varme 340 GWh biokraft 3000 GWh gasskraft Elektrisk kraft fra gass: GWh/år Elektrisk kraft fra biobrensel: 340 GWh/år Varme: 500 GWh/år Sum: GWh/år

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Mobile gasskraftverk er en dårlig løsning Statnett har valgt å sikre situajonen i midt-Norge med mobile gasskraftverk mens man venter på at nye kraftlinjer kommer på plass Dette er en meget dårlig løsning for miljøet, industrien og samfunnet Miljø: –Virkningsgrad ca. 35 % mot ca. 66,5 % på Skogn –Dobbelt så høyt utslipp av CO 2 pr kWh Økonomi: –Produksjonskostnad ved gasspris 150 øre/Sm 3 = 50 øre/kWh + kvotepris for CO 2 –Med dagens regelverk vil dette bli kraftprisen i Midt-Norge dersom mobile kraftverk må kjøres –Industrien kan ikke betale en slik kraftpris –To alternativer: Industrien stenger eller staten tar kostnaden ved å selge kraft fra mobile gasskraftverk til samme pris som i resten av landet 25 MW Illustrasjon: Statnett

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Mobile gasskraftverk gir svært høye kostnader for staten Myndighetene har sagt at Midt-Norge ikke skal være eget prisområde Da må staten (Statnett, med dagens regelverk) betale ekstra kostnader ved å produsere kraft fra mobile gasskraftverk Årlige kostnader ved å kjøre 300 MW mobil gasskraft som grunnlast, hvis markedspris for kraft er 30 øre/kWh: –Tap ved salg av 2,4 TWh til 30 øre pr kWh:NOK 480 mill –Kjøp av CO 2 -kvoter (200 kr/tonn)NOK 280 mill –Leie av mobile gasskraftverk, ca.NOK 200 mill –SUMcaNOK 1 mrd Staten sparer NOK 1 mrd for hvert år de slipper å produsere kraft ved mobile gasskraftverk

KRAFTSITUASJON i MIDT-NORGE Bedriftsøkonomisk realiserbart – i partnerskap med Staten Flere ulike modeller for statlig medvirkning Staten kan betale for en andel av gassrørledning – vil reflektere samfunnsmessig verdi av infrastruktur for naturgass i landsdelen Staten kan kjøpe en andel av kraftproduksjonen til en pris som reflekterer verdien av å unngå forsyningskrise Biokraft betales med en høyere kraftpris på linje med andre miljøvennlige energikilder Prispremie for kraft fra høyeffektive kraftvarmeverk på linje med EUs regelverk Siden sist: Regjeringen har tildelt IMN frikvote på CO2, knyttet til at IMN anlegget tilfredsstiller EU sine krav til energiutnyttelse innenfor CHP direktivet. Tendens til at gasspris og oljepris skiller lag, ved at gass knyttes nærmere til kullprisen, og dermed til elpris.