Innføring i menneskerettighetene Gerald Kador Folkvord

Hva er menneskerettigheter?  rettigheter som er grunnleggende for å kunne leve som menneske  dreier seg om grunnleggende behov og om respekt for menneskeverd  gjelder for alle mennesker uten unntak  definerer konkrete forpliktelser for staten og samfunnet

Den gylne regel Kristendom: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum. Islam: Ingen av dere er troende før han ønsker for sin bror det han ønsker for seg selv. Hinduisme: Dette er summen av medfølelsen: Gjør ikke mot andre det som ville volde deg smerte hvis det ble gjort mot deg. Man skal ikke oppføre seg mot andre på en måte som hadde vært ubehagelig for en selv. Dette er moralens vesen Buddhisme: Du skal ikke såre andre på måter som du selv hadde opplevd som sårende. Taoisme: Betrakt din nabos gevinst som din egen gevinst, og din nabos tap som ditt egen tap. Konfucius : Gjør ikke mot andre mennesker det du ikke liker selv. Jødedom: Det som er avskyelig for deg skal du ikke gjøre mot dine medmennesker. Dette er den hele loven, alt annet er kommentar. Platon: Så sant jeg er tilregnelig, så skal jeg handle mot andre som jeg vil at andre skal handle mot meg. Immanuel Kants kategorisk imperativ: Handle alltid på en måte slik at prinsippet for din vilje samtidig kunne gjelde som grunnlag for en generell lov. (Kritikk av den praktiske fornuften)

FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene (1948)  Menneskerettigheter kan ikke fratas  Menneskerettighetene er universelle  Menneskerettighetene er udelelige  Vernet om menneskerettighetene er et felles ansvar for alle stater, alle mennesker og alle samfunnsaktører

Udelelige rettigheter delt i to  Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSKR)  Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SPR) (begge vedtatt 1966, i kraft siden 1976)

Sivile og politiske rettigheter (begrensning av statens handlingrom, rett til deltakelse)  Liv  Frihet  Sikkerhet  Religionsfrihet  Tankefrihet  Meningsfrihet  Ytringsfrihet  Forsamlingsfrihet  Frihet til å danne fredelige organisasjoner  Ingen innblanding i privatliv, familie, hjem og brevveksling  Fritt valg av ektefelle  Like rettigheter for mann og kvinne i ekteskapet  Statsborgerskap  Fri bevegelse og fritt valg av bosted innenfor sitt land  Likhet foran loven  Ingen straff uten lov  Uavhengige og upartiske domstoler  Rettferdige og offentlige rettssaker  Ingen slaveri  Ingen tortur eller misshandling  Ingen vilk å rlig arrest eller fengsling  Asyl mot forf ø lgelse  Rett til å delta i styringen av sitt land  Lik adgang til offentlige tjenester

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (krav til staten om aktiv realisering)  Mat  Bosted  Kl æ r  Fysisk og mental helse  Spesiell omsorg for funksjonshemmede  Ø konomisk sikkerhet  Eiendom  Sosial sikkerhet  Utdanning  Gratis grunnskole  Mulighet til å arbeide  Sikkerhet p å arbeidsplassen  Rettferdig l ø nn  Frihet til å danne fagforeninger  Fritid  Beskyttelse av familie  Spesielle hensyn til barn  Ingen barnearbeid  Selvbestemmelse for alle folk  Et folk skal ha kontroll over sitt landets naturlige ressurser  Ingen folk m å fratas midlene det trenger til å overleve  Utvikling  Internasjonal solidaritet

Udelelig i praksis  Brudd av en menneskerett undergraver også adgang til andre rettigheter.  Sult, husødeleggelser, nektelse av medisinsk hjelp osv. er vanlige midler for politisk undertrykkelse.  Mangel på politiske rettigheter hindrer folk i å kaste inkompetente ledere.  Mangel på utdanning og sosial sikkerhet hindrer folk i å ta i bruk sine politiske rettigheter.  Korrupsjon ødelegger alt.

For eksempel: arbeidsmigranter i Kina Jasmine (17) har flyttet til byen Guangzhou på leting etter arbeid. Hun har ikke råd til å betale for en tillatelse til å oppholde seg der. Hun får jobb på en jeansfabrikk, men uten arbeidskontrakt. Lønnen er ekstremt lav, hun må jobbe 18 timer i døgn, med én dag fri per måned. Siden Jasmine ikke er registrert, har hun ingen helseforsikring og deler et rom på 10m² på et slumområde med tre andre kvinner. En av de andre har et lite barn som ikke kan gå på skole, siden moren heller ikke har oppholdsrett i byen. Da flere av migrantarbeiderne på fabrikken prøver å organisere seg, blir de arrestert.

Statens forpliktelse  Respektere (ikke begå handlinger som bryter med menneskerettighetene)  Beskytte (beskytte mot overgrep av tredje parter)  Oppfylle (sørge aktivt for at alle kan nyte godt av sine menneskerettighetene)

Hvem beskytter menneskerettighetene?  Nasjonale regjeringer og domstoler  Internasjonale institusjoner (FN-organer, europeisk mr-domstol,...)  Uavhengige organisasjoner (NGOer)  Andre ”samfunnsaktører” (media, politiske partier, trossamfunn, interesseorganisasjoner,...)  Engasjerte enkeltpersoner

Menneskerettigheter som lov Globalt  FN-konvensjoner og ”tilleggsprotokoller”  Konvensjoner til Internasjonal arbeidsorganisasjon (ILO) Europa  Europarådets konvensjoner Norge  Norske & internasjonale lover

Konvensjon = internasjonal lov  Erklæring signert  staten erklærer seg enig i prinsippet (ikke juridisk bindende)  Konvensjon (= ”traktat”) signert  staten erklærer seg enig i prinsippet ratifisert  anerkjent som lov (juridisk bindende) i tillegg ofte: innlemmet  blir integrert i det nasjonale lovverket  Når et land ratifiserer en konvensjon  blir overholdelsen kontrollert av det tilsvarende overvåkningsorganet (f.eks. FNs torturkomité)  gjelder konvensjonen som nasjonal lov

FNs sentrale mr-konvensjoner  om sivile og politiske rettigheter  om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter  mot etnisk diskriminering  mot alle former for diskriminering mot kvinner  mot tortur  om barnets rettigheter  for å beskytte arbeidsmigranter og deres familier (gjelder ikke i Norge)  om rettighetene til funksjonshemmede (gjelder ikke i Norge)  mot tvungen forsvinning (ikke i kraft)  i tillegg gjelder Verdenserklæringen som sedvanerett

FN-organer som jobber med menneskerettigheter  Generalforsamling (alle 192 medlemsland)  Sikkerhetsråd  Menneskerettighetsrådet  Internasjonal straffedomstol (ICC)  Høykommissæren for mr (Navi Pillay)  Overvåkningsorganer  komiteer som overvåker enkelte konvensjoner  spesialrapportører

Menneskerettigheter og ”humanitær folkerett”  Menneskerettigheter  Definerer statens forpliktelser overfor enkeltpersoner  Gjelder til enhver tid, men de fleste kan innskrenkes i unntaks- eller nødstilstand  Humanitær rett  Regler for behandling av sivilpersoner, stridende og krigsfanger under en væpnet konflikt  I hovedsak nedfelt i de fire ”Genève-konvensjoner” (1949) og deres tilleggsprotokoller

Uavhengige organisasjoner

Amnesty International  etterforsker  publiserer  aksjonerer og mobiliserer  lager press gjennom opinion  påvirker internasjonale organisasjoner  underviser og informerer  er uavhengig av regjeringer og ideologier

Menneskerettighetsvern i Norge  Grunnloven ( )  Europeisk menneskerettighetskonvensjon (EMK) (1953)  Europeisk mr-domstol (EMD) som høyeste domstol i mr-saker  Menneskerettsloven (’99) som innlemmer i norsk lov:  Europeisk mr-konvensjon  FN-konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter  FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter  Barnekonvensjonen  Kvinnekonvensjonen  Andre konvensjoner (av FN, ILO, Europarådet m.fl.)

Håndheving av mr i Norge  Statlig hjelpeapparat (politi, krisetelefoner,...)  Nasjonale domstoler  Klager til internasjonale organer (EMD, FN)  Ombudspersoner  Kritisk overvåkning av myndighetene gjennom  media  interesseorganisasjoner  menneskerettighetsorganisasjoner  forskningsinstitusjoner (f.eks. Senter for menneskerettigheter)  demokratiske institusjoner (f.eks. stortingskomiteer)

Globale utfordringer  Fattigdom  Pandemier (malaria, HIV/AIDS)  Manglende adgang til rettslig beskyttelse mot overgrep  Diskriminering av kvinner  Væpnete konflikter  Spredning av håndvåpen  Politisk undertrykkelse, mangel på rettsstat og ytringsfrihet  Undergraving av internasjonalt menneskerettighetsvern (f.eks. i sammenheng med anti-terrortiltak)  Miljøødeleggelser  Ensidig fokus på økonomisk vekst

Det går fremover  Idéer som for hundre år siden bare var drøm er i dag universelt akseptert.  Bevissthet om menneskerettigheter er større enn noen sinne.  Menneskerettigheter er blitt et sentralt tema for media, i politikk og i samfunnsdebatt.  Mer informasjon om menneskerettighetsbrudd betyr bedre beskyttelse av individer.  Det blir stadig flere demokratiske land.  Makthaverne blir mer og mer avhengige av et godt omdømme i utlandet.  Det blir stadig flere mennesker som tar ansvar og engasjerer seg.

Det handler om mennesker I was beaten and verbally abused in detention. After a few days, the guards asked me, 'Do you know that your name is all over the Internet? ‘ After that, I was treated better by the guards before being released. ( Rehab Abdel Bagi Mohamed Ali, Sudan) I want to thank all the people and all the organizations who have supported my family and me throughout this most difficult time in our lives. I am now free from prison, but it was because of all of you that I remained a free man during my incarceration. ( Camilo Mejia Castillo, USA) If there ’ s lots of pressure, like from Amnesty International, we might pass the political prisoners on to a judge. But if there ’ s no pressure, then they are dead. (Former torturer, El Salvador)

Mer informasjon  FN-sambandet:  FN Høykommissær for mr:  FN:  Europarådet:  Amnesty International:  Human Rights Watch:  Den norske Helsingforskomité:  Den norske legeforeningen:  UD:  Norsk senter for menneskerettigheter:  Likestillings- og diskrimineringsombudet:  Barneombudet:  Sivilombudsmannen:  Pasientombudet: