Kamskjell (Pecten maximus)

Hva skal vi gjøre i dag? Teoretisk pp-presentasjon Åpning av levende kamskjell med kniv Disseksjon og påvisning av organer, tegning Matpause Aldersbestemmelse hos kamskjell Syretest av kamskjellskall

Men aller først: En presentasjon av Newton-rommet Klargjøring av rutiner Regler for sikkerhet, og hvor vi finner sikkerhetsutstyr

Stort kamskjell (Pecten maximus) Omtales som Stort kamskjell fordi vi har flere arter i kamskjellfamilien Pectinidae Rundt 700 tonn fangstes i Norge hvert år, 80 % av dette i regionen rundt Hitra og Frøya Minstemål for høsting er 10 cm (skallengde) Eksempel på hvordan LUR-arter (Lite Utnyttede Arter) kan utvikle seg til ny bærekraftig industri, og nye karrieremuligheter Kamskjell kan brukes til å overvåke endringer i miljøet

Systematikk Alle arter har et vitenskapelig navn (latinsk) Samme vitenskapelige navn brukes over hele verden, fordi latinsk er utdødd muntlig Kari Olsen blir Olsen kari på latin, først slektsnavn deretter fornavn, skrives i kursiv For eksempel: Torsk = Gadus morua (Familie Gadidae)

Systematikk Kamskjell tilhører klassen muslinger (Bivalvia), som i likhet med klassene Snegler og Blekkspruter, hører til i rekken av bløtdyr (Mollusca) i dyreriket (Animalia) Nære slektninger i våre farvann er harpeskjell (Aequipecten opercularis) og urskjell (Mimachlamys varia). Haneskjell (Chlamys islandica) finnes hovedsakelig nord for Lofoten (+ gjenværende i kalde fjorder etter siste istid, sør til Lysefjorden i Rogaland)

Urskjell (Mimachlamys varia)

Generell kamskjellbiologi Blir vanligvis 10 – 15 år gamle, men kjent at de kan bli opp til 22 år gamle De fleste kan nå skall-lengde på 15 cm, mer sjelden opp til 21 cm Kjønnsmodne etter å ha nådd skall-lengde på cm (2 – 4 år) Kan omsettes etter år (krav > 10 cm) Gyter 10 – 20 millioner kjønnsceller (flest sædceller)

Generell kamskjellbiologi (forts.) Har eggceller og sædceller i samme dyr/organ (hermafroditt) Kjønnskjertlene (gonadene) har hunnlige kjønnsceller (gameter) ytterst, oransje på farge Ved basis av gonadene er de hannlige kjønnscellene, grå eller hvite på farge Hannlige kjønnsceller (sperm) gytes først Befruktning skjer i de frie vannmasser (pelagisk) Hvorfor er det viktig at de ikke gytes samtidig?

Generell kamskjellbiologi (forts.) For de fleste arter er det en økt fordel med større variasjon i genene (= større frekvens av heterozygote allel-par). Hvorfor? Undersøkelser av kamskjellpopulasjoner har vist at abiotiske faktorer som temperatur og biotiske faktorer som næringsalger er av stor betydning for vekst og overlevelse. Vil dette gjelde ved store og langvarige forandringer i miljøet?

Algeoppblomstring ved norskekysten

Fysiologi/Økologi Vekst og overlevelse avhenger av saltholdighet (23 – 38 ppt. i Middelhavet), temperatur (2-3 til 23 °C), dybde, strøm, eksponering, mattilgang, konkurranse og predatorer Vokser raskere på grunt vann så sant ferskvann unngås. Hvorfor det tror dere? Ved for kraftig eksponering nær brenninger kan filtrering forsinkes fordi abiotiske partikler tetter igjen spiseorganene

Predatorer (mange flere som beiter på kamskjellarver) Taskekrabbe (Cancer pagurus) Vanlig korstroll (Asterias rubens) Ishavskorstroll (Martasterias glasialis) Kamstjerna Astropecten irregularis Hummer (Homarus gammarus) Gråsteinbit (Anarhicas lupus) Berggylt (Labrus bergylta) Menneske (Homo sapiens) Hydroider (Obelia) – problem med pågroing

Unnvikelse av rovdyr 20 – 30 øyne som responderer på skygger og bevegelse, kjemosensoriske tentakler Graver seg ned med rykkvise bevegelser slik at det vertikale (øverste, flate, venstre) skallet kommer i flukt med, eller under, sedimentene Ribbet/bølget struktur gir skallet styrke Kan svømme framover i sikk-sakk med vekselvise utblåsninger ved «ørene» (dorsale utblåsninger) Kan hoppe bakover ved rask sammenpressing av skallene (med lukkede dorsal-åpninger)

Video av kamskjell som flykter fra ei sjøstjerne

Næringspartikler Filterspiser, filtrerer partikler fra sjøvannet Spiser hovedsakelig encellet planteplankton (kiselalger og flagellater), og dødt organisk materiale (detritus) med tilhørende bakterier, men også dyreplankton og egg fra fisk og andre bunnlevende organismer Bakterier er i seg selv så små at sannsynligvis ikke holdes tilbake, men de kan sammen andre næringspartikler utgjøre en betydelig bifangst for skjellene

Leveområder for kamskjell Fra og med det afrikanske kontinentet ved Gibraltar og nord til Lofoten Stort kamskjell ble påvist et par steder i Lofoten for første gang i 2013 (etablering i Lofoten?) Knyttet til randsoner av sterke strømmer Men: I ly for kraftige bølger/dønninger der bunnsedimentene er i stadig bevegelse Sterkt knyttet til oppstrømmende vann fra større dyp

Film, kamskjelldykking:

Oppstrømning (Upwelling) Skyldes Coriolis-effekten: Jordrotasjonen trekker sjøen i motsatt retning av jordrotasjonen og mot polene, som duggdråper på en roterende ball Næringsrikt vann (mye N og P) fra dypere lag strømmer opp ved vestkysten av landområder, gir høy primærproduksjon av alger, og rike næringskjeder Nordavind i Vest-Norge kan gi økt upwelling, men likevel forsinket vekst pga. lav temperatur

Corioliseffekten

Spredning av larver (Dispersal) Zygoten utvikler seg til en veligerlarve (0,05 mm) Larvestadiet er pelagisk (11 – 30 dager) Bunnslår med byssustråder, men også juvenile med byssustråder kan være pelagisk drivende (postjuvenilt stadium) Spredning av larver opp til 40 km observert Kolonier kan likevel være selvrekrutterende og stedbundne fordi larver kan unngå drifting på grunn av lokale strømforhold («bakevjer»)

Forflytninger (dispersal) hos voksne (adulte) individer Opptil 100 meter er vanlig

Giftige skjell Kamskjell kan bli giftige ved oppblomstring av giftige alger Mindre risiko fordi bare lukkemuskel og eventuelt gonader spises (hos for eksempel blåskjell Mytilus edulis spises hele dyret) Amnesic Shellfish Toxin (AST) og Paralytic Shellfish Toxin (PST) i kamskjell, opp til skadelig nivå, har vært rapportert fra Frøya (i varme somre)

Kommersielt kamskjellfiske Fangster på 500 – 900 tonn/år siden 2000 Fangstes av dykkere fra registrerte fartøyer Endringer i klima kan gi endret utbredelse: Kan bre seg videre nordover, samtidig som mer ferskvann kan true etablerte lokaliteter Potensiell art for havbeitekultur Skjell for små til salg kan røktes på bunnen (eller i bur) fram til mer egnet og lønnsom salgsstørrelse (konsesjon kreves)

Åpning av levende skjell: Skjellet legges i høyre hånd med den flate siden opp og ligamentet («hengselen») nærmest. Med venstre hånd føres knivbladet vannrett inn venstre bakre (dorsale) åpning i retning mot høyre dorsale åpning. Skjellet åpnes ved at lukkemuskelen kuttes nærmest mulig det øverste flate skjellet med en bevegelse der knivbladet beveges inntil det flate skjellet vekk fra ligamentet.

Disseksjon Lærer demonstrerer for elevene hvor man finner de forskjellige organene. Lukkemuskel, gonade med hunnlige og hannlige kjønnsceller, nyre og fordøyelsesorgan påvises. I skjellets periferi påvises øyne, gjeller og tentakler. Elevene i hver gruppe skal finne fram til de samme organene som ble vist under demonstrasjonen. Tegningen av skjellets indre organer, med navn påsatt, gjøres ferdig før videre disseksjon. Gonade og lukkemuskel tas ut først ved hjelp av kniv. Disse legges til side for steking. Deretter tas andre organer ut og observeres.

Skallvekst hos stort kamskjell Vekstsesong fra april/mai til desember Over- og underskjell hengslet med ligament Nye vekstringer dannes ved oppstart hver vår, synlig som en sirkelperiferi i forhold til ligamentet i sirkelens sentrum I Trøndelag gyter kamskjellene bare om sommeren (i juni)

Kalkdannelse hos kamskjell Antallet årsringer regnet fra ligamentet gir skjellets alder (vekst avtar med alder og kan gjøre de siste årsringene vanskelige å skille) Årsringene er mørkere (tettere avsetting av kalk) Det avsettes ett nytt kalklag (inkriment) for hver dag i vekstsesongen (ved gode miljøforhold) Daglige inkrimenter kan sees i lysmikroskop (kan være nødvendig å syrevaske skjellene først) Flate overskjell brukes (underskjell ofte slitt)

Kalkdannelse hos kamskjell (forts.) Daglige kalkavsetninger som observeres gir innblikk i vekstraten i et tidsrom (dermed om temperatur og næringstilgang var ok) Kjemisk komposisjon av hvert inkriment kan brukes som indikator på sjøtemperatur, planteplanktondynamikk, oseanografi, klimasvingninger, salinitet, avsetninger fra elver og forurensning. På daglig basis!

Aldersbestemmelse Hver elevgruppe får utdelt et nytt skjellskall i tillegg til det som ble utdelt levende. Elevene skal finne de lysere årringene og merke dem med tusj. Beste vekstår kan bestemmes der det er størst avstand mellom årringene. De daglige vekstlagene i det beste vekståret observeres gjennom stereolupe. Elevene skal også telle opp antall vekstdager i tredje hele vekstår (år 3 til 4). Elevene skriver målinger og observasjoner inn i registreringsskjema, ett skjema brukes for hvert skjell.

Økende problemer for kalkdannende organismer i havet ved økning av karbondioksid i sjøvannet Ved økt gasstrykk av CO2 blir mer løst opp i sjøvann (CO2 løst i H2O gir karbonsyre) Likevekter også i sjøen, fra karbonsyre mot bikarbonat, og fra bikarbonat mot karbonat Uansett: Resultatet blir lavere pH i havet Hva skjer når skall av kalk påføres syre? Prøv! (HCl, 10 %)

Havforsuring Lavere pH gjør at CO2 frigjøres fra CaCO3 Når CO2 frigjøres brytes kalken ned Motsatt: Det kan dannes kalk ved høy pH pH i havet ligger rundt 8

Syre-test av kamskjellskall Syre påføres kamskjellskallet med pipette. Brusing av gassbobler kan observeres når den basiske kalken nøytraliseres og etses av syra, og karbondioksid frigjøres. Påvisning av karbondioksid gjøres ved at biter av skallet overføres til et reagensrør med syre. Deretter ledes gassen over i et begerglass med kalkvann, ved hjelp av gummitopp, glassrør og gummislange.

Kilder: Havforskningsrapporten (2014): Fisken og havet, særnummer , Havforskningsinstituttet, 2014 Mason, J. (1957): The age and growth of the scallop, Pecten maximus (L.), in manx waters, Marine Laboratory, Aberdeen, in J. mar. biol. Ass. U.K. 36, s. 473 – 492, 1957 Strand, Ø. (2002): Stort kamskjell som miljøindikator, Havets miljø, Havforskningsinstituttet, 2002 Berg, Ø. and Strand, Ø. (2001): Great scallop, Pecten maximus, research and culture strategies in Norway: a review in Aquaculture International 9: Chauvaud et al (2009): What`s Hiding Behind Ontogenetic d-13-C-Variations in Mollusk Shells? in Coastal and Estuarine Research Federation, 2010 Chauvaud et al (2005): Shell of the Great Scallop Pecten maximus as a high-frequency archive of paleoenvironmental changes i Geochemistry-Geophysics-Geosystems, vol.6, nr.8, 2005 Duinker et al (1999): Effect of photoperiod on conditioning of the great scallop in Aquaculture International 7: