Taushetsplikten

Hovedregel Hovedregelen i helsetjenestene er at du som helsepersonell har taushetsplikt

Hvilke opplysninger omfattes av taushetsplikten? personlige opplysninger (for eksempel gift/skilt, arbeidsforhold, antall barn osv.) opplysninger om sykdomsforhold (for eksempel diagnose, alvorlighetsgrad osv.) andre opplysninger om pasientens helsetilstand (for eksempel funksjonsnedsettelser, tidligere operasjoner, mv.)

Til diskusjon «Fest ble fyll»

Når gjelder taushetsplikten? Taushetsplikten inntrer når helsepersonell får kjennskap til pasientopplysninger i jobbsammenheng.

OBS: Taushetsplikten gjelder når en er på arbeid, men kan også gjelde i fritiden. Opplysninger du får i fritiden omfattes av taushetsplikten, hvis noen tar kontakt med deg fordi du er helsepersonell.

Til diskusjon «Terapeuten på fest» - et eksempel fra retten

Unntak fra taushetsplikten Taushetsplikten kan vike, når helsepersonell gir informasjon til mindreårige barns foreldre.

Unntak fra taushetsplikten (fortsatt) I tillegg finnes det to hovedtyper av unntak fra helsepersonells taushetsplikt; pasientens samtykke, dvs. pasienten er enig i at du deler opplysninger lovbestemte unntak, som vi skal se nærmere på her: Loven kan gi deg opplysningsrett eller opplysningsplikt.

Opplysningsrett Tungtveiende private eller offentlige interesser kan gi helsepersonell opplysningsrett (Helsepersonelloven §23). Hensynet som taler for å sette taushetsplikten til side, må veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for taushetsplikten. Det er nødrett som slår inn, når taushetsplikten settes til side av hensyn til tungtveiende private eller offentlige interesser.

Opplysningsrett (fortsatt) Du kan som helsepersonell også ha opplysningsrett når det gjelder opplysninger til samarbeidende personell. (Helsepersonelloven §25) Du må vurdere om opplysningene du gir, tjener pasientbehandlingen. Informasjon som gis til samarbeidende personell må være nødvendig for å kunne gi forsvarlig behandling til pasienten.

Opplysningsrett (fortsetter) Pasienten skal i utgangspunktet informeres om at opplysninger gis. Dette er særlig viktig, hvis det kan være tvil om pasienten er enig, dvs. kommer til å samtykke. Hvis pasienten ikke samtykker, skal opplysningene ikke gis til samarbeidende personell.

Opplysningsplikt Opplysninger til nødetater (Helsepersonelloven §31) Helsepersonell har plikt til å gi politi og brannvesen informasjon, slik at de skal kunne yte hjelp for å hindre alvorlig skade på personer eller eiendom. Det holder å gi opplysninger om skadesituasjon og skadested. Det er bare lov å gi nødvendig informasjon til nødetater når det kan bidra til å forhindre alvorlig skade.

Opplysningsplikt (fortsatt) Barneverntjenesten (Helsepersonelloven §33) Helsepersonell har plikt til å opplyse barnevernet om forhold når det er grunn til å tro at : barnet blir mishandlet eller at det foreligger andre former for omsorgssvikt. «Bekymring» er målestokken for når det skal gis opplysninger.

Opplysningsplikt (fortsatt) Sosialtjenesten (Helsepersonelloven §32) Helsepersonell har plikt til å opplyse sosialtjenesten om forhold hvor det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler, og at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.

Meldeplikt Meldeplikt gjelder ved fødsler dødsfall informasjon til helseregister ved betydelig personskade

Meldeplikt (fortsatt) For å få best mulig fødsels- og døds- statistikk, har helsepersonell (som regel legen) en slik meldeplikt. Taushetsplikten må da vike for meldeplikt.

Rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Hovedregelen er at helsepersonell har taushetsplikt Taushetsplikten håndheves strengt

Situasjoner der helsepersonell SKAL informere politiet: Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen hvis det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på mennesker eller eiendom Ved livstruende vold skal helsepersonell umiddelbart varsle politiet. Det samme gjelder vold i nære relasjoner hvis det er uavklart om gjerningspersonen fortsatt utøver vold

Situasjoner der helsepersonell SKAL informere politiet (fortsatt): I krise- og katastrofesituasjoner skal helsepersonell gi politiet navnene på dem som er ivaretatt av helsetjenesten I forbindelse med trafikkulykker skal helsetjenesten utlevere navn på involverte, hvis politiet ber om det Helsepersonell skal varsle politiet hvis de blir kjent med alvorlige trusler mot seg selv eller andre

Situasjoner der helsepersonell IKKE SKAL informere politiet: Helsepersonell har ikke rett til å utlevere informasjon til politiet, hvis politiet kun har behov for informasjonen for å etterforske eller oppklare forbrytelser.

Til diskusjon «Legen som ødela bevis – og fikk medhold i Høyesterett»

Snoking Helsepersonelloven §21A forbyr ”journalsnoking”. Det er forbudt for helsepersonell å skaffe seg pasientopplyninger hvis det ikke er nødvendig for å utføre jobben. Med andre ord: det er forbudt å snoke i pasientjournaler!

Til diskusjon «Informasjon til pårørende» – eksempel fra sykehuspost

Oppsummering Pasienten skal samtykke til at helsepersonell utleverer opplysninger om personlige eller andre helsemessige forhold til andre. Foreldre skal samtykke for barn under 16 år. Helsepersonell kan gi opplysninger til annet personell som deltar i behandlingen av pasient, dersom ikke pasienten motsetter seg dette. Sykehus kan bruke politiet til å varsle pårørende til pasienter som er innlagt etter en krise- og katastrofesituasjon. Sykehuset kan utlevere navn og innleggelsessted til politiet til dette formålet.

Oppsummering (fortsatt) I en krise- og katastrofesituasjon, skal helsepersonell oppgi navn på pasienter som kommer fra åstedet til nødetater og redningsmannskap, for at disse skal få oversikt savnede og ikke binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet. Helsepersonell skal uten hensyn til taushetsplikten varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.

Oppsummering (fortsatt) Helsepersonell skal ikke utlevere opplysninger til politiet til bruk i etterforskning uten at pasienten har samtykket først. Helsepersonell skal varsle barneverntjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.