Den offentlige tjenestepensjonen? Hva får du? Når ”lønner” det seg å gå av? Når lønner det seg å ta ut pensjon? Klubben, Ålesund vgs Gunnar Rutle

Hva skal jeg snakke om? Forskjellen mellom privat /offentlig sektor Pensjon ved ulike valg og avgangsalder: – Full avgang og full pensjon – Delvis avgang og forholdsmessig pensjon – Uttak av forskuddspensjon i folketrygden Hvem har rett på AFP og tjenestepensjon Hvordan kombinere arbeid og pensjon, og konsekvenser av det. Hvordan finne din egen pensjon

Taper du pensjon på å jobbe lenger? I media, spesielt i Dagsrevyen, har det i den seinere tiden florert med påstander om at du taper på å jobbe lenger hvis du har offentlig pensjon. Det som stemmer er at du mister pensjonen for de årene du jobber, sånn sett ”taper” du pensjon, men får til gjengjeld (høyere) lønn og dermed livsinntekt Det som ikke stemmer er at den årlige pensjonen din blir lavere de gjenværende årene hvis du utsetter å pensjonere deg. Men i offentlig pensjon blir den heller ikke særlig mye høyere om du utsetter pensjonsavgangen.

Hvorfor kommer denne diskusjonen opp nå? Før 2011 var all offentlig pensjon å se på som en erstatning for tapt arbeidsinntekt som du fikk når du ikke lenger klarte å jobbe. Med den nye folketrygden skjer det et ”paradigmeskifte”. Alderspensjonen ses på som en personlig formue som du har spart opp i den tiden du jobbet. Men ikke helt, det gjøres en ”vri” som fører til at de som er friske og har lette jobber kommer mye bedre ut en andre. Vi skal se nærmere på dette. Vi starter med alderspensjonen slik den var før 2011

Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg % av topplønn pluss (¼ G) Folketrygd: Avgang ved % topplønn Gammel AFP privat: Avgang ved 62-67Gml. AFP off. sektor: Avgang ved Denne pensjonen fikk du uansett hvilket år du valgte å gå av

Endringene i folketrygden (1) I gammel folketrygd: Full opptjening etter 40 år Beste/20-årsregelen: Pensjon beregnes ut fra gjennomsnitts- poengene i de 20 beste årene Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G teller fullt, 6 – 12 G teller 1/3 Utbetaling: Et grunnbeløp (G) pluss et tillegg i forhold til pensjons-poengene du har tjent opp. I ny folketrygd: Ingen grense Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen, all inntekt teller med Pensjonsformuen blir 18,1% av total livslønn Utbetaling: Pensjonsformuen deles på årskullets gjenværende levealder. Fleksibelt uttak

Endringene i folketrygden (2) I gammel folketrygd: Solidarisk: relativt mer til lavtlønna Pensjonen reguleres årlig likt med gjennomsnittlig lønnsutvikling Noen dårlige år: ikke tap Ved AFP: rett til avgang ved 62 uansett tidligere lønn Ved AFP: Pensjon fra 67 som om du jobbet til 67 (AFP gjaldt 80 %) I ny folketrygd: Ikke solidarisk: dobbel lønn, dobbel pensjon Underregulering av pensjon: reguleres årlig med lønns- utvikling fratrukket 0,75 %. Taper på alle dårlige år Avg. før 67 (fra 62): pensjon må være over minstepensjon Nøytralt uttak: Lavere pensjon livet ut ved tidlig avgang. Nytt: Levealdersjustering (lavere pensjon ved økt levealder) og underregulering

8 PENSJONSFORMUE (NY FOLKETRYGD) Årlig tillegg fra 13 til 75 år: 18,1 % av årslønna Reguleres hvert år likt med lønnsutviklinga

Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (93 %) Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut

Men får alle utbetalt sin fulle pensjonsformue, eller er der innebygd en systematisk ulikebehandling i systemet? Systemet fremstilles som veldig rettferdig siden 1.du har spart opp pensjonsformuen etter hvor mye du har tjent og 2.du kan sjøl velge når du går av og dermed hvor mange år pensjonsformuen skal deles på Men rettferdigheten forutsetter at alle fritt kan velge når de går av. Er det slik? Og videre: Pensjonsformuen deles på gjennom- snittlig antall gjenværende leveår. Men lever folk like lenge, og spesielt: lever de som går av tidlig like lenge som de som står lenge i jobb?

Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

Arkitekten og kokken En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. Vi ser nå på pensjon i privat sektor ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

Slik blir pensjonen i privat sektor pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt Kokk Differanse A % over K 39 %69 %34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du relativt til lønna. Den såkalte nøytraliteten er altså ikke særlig nøytral! Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

% topplønn Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg % av topplønn pluss (¼ G) Avgangsalder hadde ingen betydning for pensjonen

Den nye offentlige pensjonen (Det siste innebar et brudd med nøytraliteten, det er særlig dette elementet som nå angripes i media) Kravene i tariffoppgjøret 2009 (som vi i hovedsak vant fram med): 30 – 65 – 66 BRUTTOPENSJONSORDNING GOD TIDLIGPENSJONSORDNING - AFP

Brutto alderspensjon før samordning beregnes slik: / %66 % % Sluttlønn Gj.sn. stillings % Pensjonsgrunnlag Tjenestetid/30 Pensjonsgrad 66 % Brutto alderspensjon

Samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon fra 67 år Regel for samordning med grunnpensjonen: Fradraget i grunnpensjonen = 0,75 * G * tjenestetid/30 * gj.sn.stillings%. Her vil alle tjene litt. Grunnpensjonen er 0,85 G for gifte og 1 G for enslige. Ved full opptjening vil enslige tjene 0,25 G og gifte 0,1 G, og uten full opptjening mer. Regel for samordning med tilleggspensjon/særtillegg: Fradraget fra tilleggspensjonen = (laveste)tilleggspensjon * tjenestetid/30. For å beregne tilleggspensjonen brukes et såkalt fiktivt sluttpoengtall, dvs det som tjenestepensjonsgrunnlaget svarer til i folketrygdpoeng. Vanligvis er fiktivt sluttpoengtall høyere enn det reelle siden sluttlønn ofte er høyere enn gjennomsnitt av de 20 beste årene, men det kan bli lavere enn det reelle hvis en for eksempel har hatt høy lønn i privat sektor, eller hvis en har arbeidet mye overtid eller har hatt andre tillegg som ikke regnes med i tjenestepensjonen. En samordner med den tilleggspensjonen en får ved å velge det laveste av det reelle og det fiktive sluttpoengtallet. Hvis en ikke har full opptjening i tjenestepensjonen vil samordningsfradraget bli enda lavere, men da er også bruttopensjonen lavere En trekker bare fra den delen av folketrygden som svarer til den pensjonen en ville fått hvis en legger opptjeningen i tjenestepensjonen til grunn. Samlet pensjon blir høyere enn 66 %, gjerne % (før levealdersjusteringa)

La oss så se på ulike pensjonsalternativ 1.Slutte å jobbe og ta ut full pensjon 2.Redusere stillingen (til x %), og ta ut pensjon forholdsmessig (altså 100 – x % pensjon) 3.Ulike alternativ der en tar ut prosentvis mer pensjon enn den prosenten en har redusert stillingen med – jeg kaller alle disse alternativene for å ta ut forskuddspensjon. Det er bare i folketrygden en kan ta ut forskuddspensjon. Tjenestepensjonen kan bare tas ut forholdsmessig.

Først: Hvordan går det med pensjonen hvis du slutter å jobbe og tar ut full pensjon? Hva betyr avgangsalderen?

Fram til du er 67 har du formelt sett to valg: - ta ut AFP eller - ta ut ny fleksibel folketrygd Men for alle som går av helt eller delvis før 67 er AFP svært mye gunstigere enn fleksibel folketrygd. AFP er rein nettogevinst. Tar du ut fleksibel alderspensjon før 67 blir det sett på som forskuddsuttak av en del av pensjonsformuen. Tar du ut AFP bruker du ingenting av pensjonsformuen.

Merk at beregningene i det følgende er basert på at du har nådd full opp- tjening på 30 år i tjenestepensjonen ved 62. En som ikke har når 30 års opp- tjening ved avgang vil få lavere pensjon enn eksemplene viser, og vil altså tjene mer på å fortsette å jobbe inntil vedkommende har nådd 30 år.

% topplønn Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i offentlig tjenestepensjon slik den var før: Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg % av topplønn pluss (¼ G) Avgangsalder hadde ingen betydning for pensjonen

% topplønn Folketrygdens aldersp De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg Avgang ved 62 Merk at 1950-kullet taper en god del på levealdersjusteringa ved avgang 67 og før. Det slår ut fra 67 år, AFP er ikke levealdersjustert. I forhold til slik det var før taper du ca ved 67. Så går pensjonen ned for hvert år pga. underreguleringen

% topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 63 Lønn Pensjonen for gjenværende pensjonist-år endrer seg ikke sjøl om du endrer avgangsalder fra 62 og oppover til 67. Det skal vi se nå De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

% topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 64 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

% topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 65 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

% Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 66 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

% topplønn Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder AFP Avgang ved 67 Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon Som nevnt taper du en del på levealdersjusteringa ved avgang 67 og før. Men ved å jobbe etter 67 kan du tjene inn igjen det. Dessuten: jo lenger du jobber, jo mer vinner du på utsatt underregulering Merk også : For hvert år vil andelen fra folketrygden øke, og tjenestepensjons-påslaget reduseres

% topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg Avgang ved 68 Ved å jobbe noen måneder ut over 67 år får du kompensert for levealdersjusteringen kullet må jobbe minst 8 måneder ekstra. Sammen med det en vinner på at underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 68 år fra ved avgang 67 (og før) til ved avgang 68, altså en gevinst på Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

% topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg Avgang ved kullet vinner litt på å utsette pensjons-avgang fra 68 til 69, men ikke mye. Den store gevinsten kom de første månedene etter 67. Da fikk en kompensert for levealdersjusteringa. Sammen med det du vinner på at underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 69 år fra ved avgang 68 til ved avgang 69, altså en gevinst på Lønn De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

% topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) Adjunkt med tillegg – topplønn Start yrkesliv 24 årfødt 1950 – 67 i 2017 Alder Inkl. AFP-tillegg Avgang ved 68 Lønn Du vinner igjen litt på å utsette pensjons- avgang fra 69 til 70, men ikke mye. Sammen med det du vinner på at underreguleringen utsettes ett år, så øker pensjonen ved 70 år fra ved avgang 69 til ved avgang 70, altså en gevinst på De tre delene av alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon

Samlet årlig pensjon (i 1000 kr) avhengig av avgangsalder ( Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → Avgang ↓ før Tap pga levealdersjusteringa slår mye ut ved avgang 67 og før For 1950-kullet er levealdersjusteringa tjent inn på 8 måneder AFP underreguleres fra uttak, men beregnes etter ny regel ved 65. Ved avgang 63 blir pensjon 63: 267 og 64: 264. Ved avgang 64 blir pensjon 64: 267. Ved avgang 66 blir pensjon 66: 310.

HVOR LENGE MÅ DE ULIKE ÅRSKULLENE ARBEIDE FOR Å NÅ FORHOLDSTALLET 1,0, DVS. TJENE INN LEVEALDERSJUSTERINGA? Årskull67 år i:Forholdstalet år år + 1 månad år + 2 månad år + 4 månad år + 5 månad år + 6 månad år + 7 månad år + 8 månad år + 9 månad år + 10 månad Ca. 68 år

Oppsummering ved full avgang/hel pensjon: Taper du pensjon på å jobbe lenger? Det jeg har vist nå gjelder altså en som slutter å jobbe, og tar ut full pensjon fra da av Din årlige pensjon øker litt, særlig i den perioden etter 67 der du kompenserer for levealdersjusteringa Du ”taper” pensjonen for de årene du jobber, men din livsinntekt øker hvis du klarer å stå i jobb lenger, siden lønna er langt høyere enn alderspensjonen En som ikke har nådd 30 år i tjenestepensjonen tjener mer enn eksemplene viser på å fortsette i jobb Men hva med kombinasjon jobb/pensjon. Hva skjer med pensjonen da?

Hvis du reduserer stillingen (til x %), og tar ut pensjon forholdsmessig (altså 100 – x % pensjon) Det året du reduserer stillingen til x % vil du få en andel av full pensjon det året som svarer til stillingsreduksjonen (altså 100 – x %). Når du går helt av, vil du få et tillegg i pensjonen som svarer til x % av pensjonen du ville fått ved full avgang det året. Om du trapper ned i flere omganger vil du hver gang få en andel av full pensjon det året som svarer til stillingsreduksjonen

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder:

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65:

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65: Ved 69, 60 % av full 69:

Eksempel: du går av 40 % ved 65 og helt av ved 69 ( Gjelder adjunkt med tillegg født 1950) Alder → Avgang ↓ Full årspensjon i 1000 kr ved aktuell alder: Pensjon ved delvis avgang og forholdsmessig uttak: Ved 65, 40 % av full 65: Ved 69, 60 % av full 69: Samlet

Hva så hvis du tar ut forskuddspensjon? Du kan ta ut forskudd på folketrygdens alderspen- sjon. Tjenestepensjonen må tas ut forholdsmessig. Tjenestepensjonspåslaget vil alltid beregnes som om du ikke hadde tatt ut forskudd av folketrygden. Din totale årlige pensjon når du slutter å jobbe vil bli lavere enn om du ikke tok ut forskuddspensjon. Reduksjonen svarer til summen av alt forskudd du har tatt ut i folketrygden, delt på gjenværene levealder Din samlede utbetalte alderspensjon gjennom livet vil altså ikke påvirkes om du tar ut forskudd, forutsatt at du lever gjennomsnittlig lenge.

62 år 67 år Slik blir det hvis du jobber fullt til pensjonsavgang ved 67 og samtidig tar ut fleksibel folketrygd fra 62 til 67 Lønn Folketrygd uttak v/62 år Opptjent folketrygd 62 – 67 år Tjenestepensjonspåslag Samlet pensjon ved uttak fra 67 år Større folketrygd ved uttak 67 år Samme tjenestepensjonspåslag 67 år Samlet pensjon ved uttak av folketrygd fra 62 år

43 Hvem kan ta ut AFP fra 62 år? Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av SPK (Reglene i KLP er langt på vei de samme). Krav: i lønnet arbeid på uttakstidspunktet med inntekt over 1 G og tilsvarende for året før. gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G de 10 beste inntektsårene etter Minst 10 år med inntekt over 1 G fra fylte 50 år til og med året før uttak, eller minst 10 års medlemskap i SPK etter fylte 50 år. Vedtekter for avtalefestet pensjon i KS-avtalen. Krav i tillegg: sammenhengende tilsatt i minst 20 % stilling siste 3 år, med pensjonsgivende inntekt over 1 G, hos arbeidsgiver med pensjonsordning omfattet av overførings- avtalen mellom offentlige tjenestepensjonsordninger (Sammenhengende medlemskap i arbeidsgivers tjenestepen- sjonsordning regnes som sammenhengende tjeneste)

44 Hvem kan ta ut offentlig tjenestepensjon? Pensjonsalderen for offentlig tjenestepensjon i stat og kommune er 67 år, dersom en ikke har særaldersgrense. De som omfattes av ordningen er: – medlemmer av SPK – medlemmer av KLP – medlemmer av kommunale pensjonskasser – tilsette i kommunal sektor som har pensjonsordning i forsikringsselskap. Må ha hatt minst 35 % stilling i SPK, i KLP minst 14 timer i uka. Må ha vært medlem i minst 3 år (SPK). Pensjonsopptjening ved enkelte typer permisjoner. De som ikke er i jobb i offentlig sektor ved avgangstidspunktet får oppsatt pensjon.

Arbeid ved siden av pensjon (1)? Fram til 67 hvis du tar ut AFP: Du kan ta jobbe fra 60 til 80 % og ta ut pensjon forholdsmessig. AFP beregnes på grunnlag av gjennomsnittslønn de 3 beste av 5 ”siste” år og forventet lønn etter pensjonsuttak. AFP kan maks være 70 % av nevnte gjennomsnittslønn Der er en toleransegrense på Hvis reell lønn (uansett arbeidsgiver) avviker mer enn fra oppgitt lønn, beregnes andel AFP på nytt er altså ikke et fribeløp.

Arbeid ved siden av pensjon (2)? Fram til 67 hvis du tar ut fleksibel folketrygd: Du kan arbeide så mye du vil Men husk (som nevnt tidligere) at all fleksibel folketrygd du tar ut før 67 kommer til fradrag på seinere pensjon. Tenker du å redusere din arbeidstid eller gå av før 67 er det et reint tap å benytte fleksibel folketrygd. Da bør du ta ut AFP

Arbeid ved siden av pensjon (3)? Etter 67 (pluss de som går av med særaldersgrense): Du kan arbeide så mye du vil i privat sektor Du kan arbeide så mye du vil i offentlig sektor med pensjonistlønn på 165 kr timen: (lærere: 165 kroner per time x 1 400/årsrammen i faget) Hvis du arbeider på vanlige vilkår i offentlig sektor, får du bare utbetalt en forholdsmessig delpensjon fra SPK/KLP: Ny pensjonsgrad = (pensjonsgrunnlag – inntekt) / pensjonsgrunnlag * 100% Fra folketrygden velger du sjøl hvor stor andel av full alderspensjon du vil ta ut, men hvis pensjonsgraden i folketrygden overstiger pensjonsgraden i SPK/KLP, så regnes det overskytende som forskuddspensjon som kommer til fradrag seinere (forklart tidligere).

Hvordan finne din egen pensjon? Der fins nå ulike pensjonskalkulatorer: Både Nav ( og SPK ( har kalkulatorer der du kan legge inn fritt valgte tall og få omtrentlig pensjonwww.nav.nowww.spk.no Den pensjonskalkulatoren jeg har laget ( kan også brukes slik, den er mer nøyaktig, men beregner bare full avgang / full pensjon. Både Nav og SPK har kalkulatorer der de bruker de tallene de har lagret om deg og din inntekt. Forutsetter innlogging med MinID eller lignende

Innlogging til Navs pensjonskalkulator Logg inn på Klikk så Din Pensjon Logg så inn med MinID e.l.

Logg inn på Under Nyttige linker, klikk på Pensjonsveiviseren Innlogging til SPK sin kalkulator Da får du fram denne nyttige siden der du kan logge inn på SPKs to kalkulatorer og dessuten direkte til NAV sin. Du kan bruke SPKs kalkulator med dine egne innlagte tall, eller du kan via Mitt medlemskap beregne pensjon basert på de tallene SPK har om deg