Utdanningsforbundet Haram vgs

Presentasjon om: "Utdanningsforbundet Haram vgs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsforbundet Haram vgs 9.3.2011
Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Utdanningsforbundet Haram vgs (noe utvidet) Gunnar Rutle Innledende kommentar: Mange av lysarkene jeg viser har mye tekst. Litt av poenget med det er at dere kan se på støttearkene i etterkant. Samtidig kan det være et problem å få lest alt. Ikke prøv på det. Hør på det jeg sier, prioriter det! Dere får også mange tall. Jeg legger dem fram fordi dere skal få et inntrykk av hvor alvorlig dette er. Men ikke prøv å huske alle tallene. Det viktige her er å få tak i de store linjene. Dessuten: Ingen av de tallene jeg kommer til å vise i dette foredraget er riktige. Ganske enkelt fordi vi snakker om prognoser, bl.a. om aldersutvikling. Det kommer helt sikkert ikke til å gå akkurat slik. Men det jeg legger fram er basert på regjeringas prognoser over hva vi kan vente. Det gir med andre ord et godt bilde på hva som er regjeringens plan. Spørsmålet er så: liker vi den planen – eller ikke? 1

2 De tre delene av alderspensjonen fram t. o. m
De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: = SPK/KLP 66% av topplønn = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) 238000, folketrygd + tillegg Denne figuren skal vise de tre elementene i dagens alderspensjon: Folketrygdens alderspensjon, Avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon. Akkurat dette eksemplet gjelder en person som jobber i det offentlige, men eksemplet kan brukes som en illustrasjon av hele det norske systemet for alderspensjon, slik det var før pensjonsreformen slo inn i 2011. Overskriften ”Gjennomsnittsinntekt 20 beste år / alle år" krever litt forklaring. Vi bruker vi alltid såkalte lønnsjusterte tall, både når vi snakker om lønn og pensjon. Om du tjente for eksempel kroner for noen år siden og det tilsvarer kroner i dag, så regner vi som om du tjente også da. Gjennomsnittet for beste tjue år / alle år blir da gjennomsnittet for de omregnete lønnstalla. (klikk en gang for å få fram det gule feltet) Grunnmuren er folketrygdas alderspensjon. Det er det gule feltet i figuren. Vannrett ser vi år for år hva en får i pensjon. Folketrygd får en fra en er 67. Loddrett viser størrelsen på pensjonen. En som ikke har AFP eller tjenestepensjon får bare dette. Folketrygda ble innført i 1967, og den sikrer alle som har bodd i Norge mer enn tre år etter fylte 16 år, alderspensjon fra en er 67 år. Etter vedtak i stortinget i 2002 skal alderspensjonen hvert år oppjusteres likt med lønnsutviklinga i samfunnet. Det vises i figuren ved at folketrygda er like stor alle år fra du er 67. (klikk en gang for å få fram det lyseblå feltet) Mange har også ei tidligpensjonsordning, kalt avtalefestet pensjon (AFP). Det er det lyseblå feltet i figuren. Den gir deg rett til å gå av med pensjon fra du er 62. Ordninga ble først innført i 1989, som en del av tariffavtalen mellom LO og NHO. Den gjelder nå alle arbeidstakere som har tariffavtale, det vil si rundt 60 prosent av befolkninga. Men andelen av eldre folk som jobber på steder med tariffavtale, er mye høyere enn andelen blant yngre (tenk på alle ungdommene som jobber i butikk eller restaurant uten tariffavtale), så i praksis vil omtrent 80 prosent av lønnstakerne ha rett på AFP når de er 62 år. Det spesielle med AFP er at du får samme pensjon fra du er 67 som en som står i jobb fram til 67. En regner som om du fortsatte å tjene det samme som siste året du sto i jobb. Som du ser er AFP litt høyere enn alderstrygden. I offentlig sektor er tillegget 20400, i privat sektor 11400, men der er det skattefritt. (klikk en gang for å få fram det mørkerøde feltet) I dag har så godt som alle ansatte i tillegg rett på en eller annen form for tjenestepensjon. Det mørkerøde feltet viser den offentlige tjenestepensjonen. (SPK = Statens pensjonskasse, KLP= Kommunal landspensjonskasse.) Den gir deg rett på minst 66 prosent av sluttlønna fra du er 65 år – og ut livet, dersom du har 30 års opptjeningstid (svarer til 30 år heltidsansettelse) i det offentlige. I realiteten får alle noe mer enn dette fra 67. Da samordnes tjenestepensjonen med folketrygden på en slik måte at alle får noe ekstra. En enslig pensjonist får minst 0,25 G, dvs ca ekstra i Den offentlige tjenestepensjonsordningen er bedre enn de aller fleste private tjenestepensjonsordningene. Får pga AFP-ordningen Alder Start yrkesliv 24 år Født 1943 – 67 i 2010

3 Den nåværende folketrygden
Vi starter med den alderspensjonen i den gamle folketrygden (gult felt). De viktigste reglene er: Full opptjening etter 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp (G) pluss…… … et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Viktig: Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene. For de som har AFP – samme folketrygd fra 67 som om du hadde jobbet til 67 Nå snakker jeg en stund framover bare om folketrygden, den gule delen av figuren vi nettopp så på, grunnmuren i alderspensjonssystemet så å si! Dette er de viktigste reglene i den gamle folketrygden: Full opptjening: 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp pluss…… et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene.

4 Ny alderspensjon i folketrygden
Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng Les teksten. Et par kommentarer: Grovt sett blir systemet for opptjening slik: I løpet av livet samler du opp en pensjonsformue. Hvert år du er i lønnet arbeid økes formuen med et beløp som svarer til 18,1 prosent av det du har tjent det året. Og ved slutten av hvert år oppreguleres pensjonsformuen likt med gjennomsnittlig lønnsutvikling. En annen måte å si dette på er at pensjonsformuen er 18,1 % av lønna du har fått til sammen hele livet, når all lønn regnes om til dagens verdi Når du så går av med pensjon, har du altså en pensjonsformue, som grovt sett skal deles på de åra du har igjen å leve. Her regnes gjennomsnittlig levealder for hele ditt årskull, uavhengig av klasse og kjønn. Det årlige beløpet blir litt større, fordi det legges til en arvegevinst: Den oppsparte pensjonsformuen til de fra ditt årskull som dør før de når pensjonsalder, fordelt på de gjenlevende. Fleksibelt uttak av pensjon betyr at du kan ta ut pensjon helt uavhengig om du slutter å jobbe. Men du får likevel ikke mer pensjon til sammen gjennom livet, du tar bare ut et ”forskudd” fra din opptjente pensjonsformue, og får da mindre pensjon enn du ellers ville fått seinere i livet.

5 Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene
Alleårs- regelen Levealders- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Arne Byrkjeflot, leder i LO i Trondheim, har karakterisert det nye pensjonssystemet som et firehodet troll som spiser av pensjonene våre. De 4 hodene er alleårsregel, avkorting, levealdersjustering og indeksering. La oss se på dem ett for ett: Indeksering/ Under-regulering 5

6 Tak for opp-tjening økt til 7,1 G
I dag ca I dag ca Etter tariffoppgjøret 2008 uttalte LO-leder Roar Flåthen at motstanderne av tariffresultatet måtte regne feil, for LO sine tall var kvalitetssikret av både LOs økonomiske avdeling og departementet. Hvorfor får vi i pensjonsopposisjonen og våre motstandere så ulike svar på hva vi får i pensjon? Det skyldes ikke primært manglende regneferdigheter, men valg av eksempler. Her skal vi se på ett: Denne figuren, figur 5.5 hentet fra side 82 i stortingsmelding 5, viser ny alderspensjon sammenliknet med nåværende. Den svarte streken er dagens pensjon, det røde feltet er ny inntektspensjon og det grå feltet garantipensjonen. Langs den vannrette aksen har vi inntekt målt i G (folketrygdens grunnbeløp, i 2010 ca 75000), langs den loddrette aksen har vi pensjonen. Figuren viser, som mange andre eksempler i stortingsmelding 5, at absolutt alle inntektsgrupper tjener på det nye systemet. Hvordan kan det gå til at alle tjener på en reform der de skal spare minst 20%? 6

7 Regjeringas idealpensjonist
har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. klarer å jobbe mange år og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen (I eksemplet 43 år før pensjonsavgang) går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen/nøytraliteten. går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indeksering/ underregulering. Ja, hvordan kan det gå til at alle tjener på en reform der de skal spare minst 20%? For å få gjennom reformen har regjeringa oppfunnet IDEALPENSJONISTEN: En pensjonist som ikke blir rammet av noen av nedskjæringene i den nye alderspensjonen Regjeringas idealpensjonist: har samme lønn hele livet, og rammes dermed ikke av alleårsregelen. Ingen tjener like mye hele livet! De fleste tjener 10–15 prosent mindre i gjennomsnitt over hele livet enn i de tjue beste åra. Kommunal landspensjonskasse (KLP) har beregnet at for deres medlemmer er inntekten 10 prosent lavere. (Kilde: Unios notatserie nr. 5, 2008.) Og er gjennomsnitten alle år 10 % lavere, så blirogså pensjonen i det nye systemet 10 % lavere klarer å jobbe i 43 år før pensjonsavgang, og rammes heller ikke på denne måten av alleårsregelen. De klarer færre år, for eksempel på grunn av år hjemme med barn, utdanning, eller tidlig avgang, får lavere livsinntekt, og dermed lavere pensjon går av ved 67 år, og rammes ikke av avkortingen. Må du gå av tidligere, deles pensjonsformuen på flere år, og årsbeløpet blir lavere går av i 2010 og rammes dermed heller ikke av levealderjusteringa, for den setter jo ikke inn før i 2011. De sammenlikner bare med første året med pensjon i nytt og gammelt system. Dermed syns ikke det en taper på indekseringa. Så idealpensjonisten er et lite relevant eksempel!

8 90 % av 20 beste 43 år i arbeid 100 % av 20 beste Født 1983 Født 1943
Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 90 % av 20 beste Alleårsregelen 43 år i arbeid Alleårsregelen Gjennomsnittslønn hele livet: 100 % av 20 beste Levealdersjustering Født 1983 Levealdersjustering Født 1943 Avgangsalder 62 Avkorting / Nøytralitet: 40 år i arbeid Alleårsregelen Avgangsalder 63 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 64 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 65 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 67 Avkorting / Nøytralitet: Avgangsalder 66 Avkorting / Nøytralitet: Dette er en animasjon. Figuren endrer seg for hvert klikk. Den viser i utgangspunktet en idealpensjonist. For hvert klikk endrer vi på en faktor som fjerner pensjonisten mer og mer fra idealpensjonisten. Merk spesielt at når vi til slutt begynner å endre avgangsalder, så vil det gråstripete feltet til høyre vise de som ikke har tjent nok til å få gå av. Figuren her viser en som bare har folketrygd (ikke AFP og tjenestepensjon). Da er kravet til lønn og antall års opptjening for å få gå av ved 62 veldig høyt, nesten i 40 år for 1983-kullet

9 Pensjonsreformen: oppsummering
Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten de i dag har (AFP) til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele perioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene. Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa er i ferd med å avvikle den solidariske folketrygda. I stedet får vi ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønnete. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene..

10 Regjeringas AFP modell vedtatt:
Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller 75. Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne 1. Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP. Et viktig poeng med dagens AFP: Du har rett til å gå av ved 62 år, uten at du taper pensjon. Men du avgjør sjøl om du vil bruke denne retten. Ved 62 år er det i dag bare 25 % av de som har rett på AFP som benytter ordningen. Siste året benytter 70 % seg av ordningen. I gjennomsnitt tar en ut AFP i 2,5 år av 5 mulige. 2. Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene. Men hvorfor skulle alle få AFP? Hele poenget med AFP var jo at det skal være en ordning for å sikre sliterne, de som hadde behov for å gå av før 67, en verdig avgang. 3. Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller 75. 4. Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder: Konsekvens: Lavest AFP til sliterne Altså en ordning snudd totalt på hodet, men det skal vi se mer på om litt.

11 Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut
Denne figuren viser hvordan avkorting/nøytralitet slår ut for pensjonister med AFP i privat sektor. Den viser pensjonen for 8 pensjonister med samme lønn ( beste 20 år, i gjennomsnitt alle år). De starter å jobbe 24 år gamle. De er født i 1963 og er første kullet som er fullt over på det nye pensjonssystemet. Det eneste som skiller dem er alder for avgang, fra 62 år og opp til 75 år. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist. Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (93 %)

12 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet
En svært presis påpekning: De som er med og vedtar denne pensjonsreformen er ikke blant dem som rammes av den (de fleste av dem tjener på den), ja de fleste av maktpersonene kjenner vel knapt folk om rammes. Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

13 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" ….. Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb La oss et øyeblikk vende tilbake til vedtaket på LO-kongressen: Ønsket om å fremme lenger yrkesdeltakelse må (sitat:) ” skje ved et arbeidsliv som gir bedre muligheter for seniorene og ikke gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men resultatet ble at vårens tariffoppgjør har snudd AFP totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb. Offentlig sektor har ennå muligheten til å gjøre noe med dette. Det vil også være en solidaritetshandling i forhold til alle de i privat sektor som trenger en bedre AFP-avtale enn den de fikk i vår 13

14 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen:
”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen Les teksten

15 Godt nytt?? 66 69 Alder Kvinner Menn 7 av 10 ikke i arbeid
Vi har nå fått et pensjonssystem som livsvarig straffer de som må gå av tidlig og belønner de som klarer å stå lenge i jobb. Etter hvert må du stå til godt over 67 for å få samme pensjon som i dag. Men de fleste av oss er ikke i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Alder Kvinner Menn 66 7 av 10 ikke i arbeid 1 av 10 i full jobb 6 av 10 ikke i arbeid 2 av 10 i full jobb 69 9 av 10 ikke i arbeid 1, 5 % i full jobb 8 av 10 ikke i arbeid 5 % i full jobb

16 Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform?
” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten ) Les første del. Spør hvem de tror det er. Klikk og vis siste del.

17 Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra 1996-2000
Gå gjennom tabellen Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

18 To personer Arkitekten Kokken Alder ut i jobb 28 år 20 år
En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. Arkitekten Kokken Alder ut i jobb 28 år 20 år Går av med pensjon ved 70 år 62 år Antall år i jobb 42 år Forventet antall år pensjon 11 år 9 år Eksemplet viser hvordan den nye folketrygden/AFP i privat sektor omfordeler fra de som jobber i yrker med kort forventet levetid, til de som jobber i yrker med lang forventet levetid. For å tydeliggjøre eksemplet valgte jeg den rimelige forutsetningen at arkitekten begynner i jobb seinere i livet enn kokken, men til gjengjeld står i jobb lenger, slik at antall år i arbeid blir likt for begge. Så valgte jeg den urimelige forutsetningen at begge har hatt samme årslønn, slik at pensjonsformuen blir lik og tallene blir sammenliknbare. Hadde jeg valgt ulik lønn ville prinsippet i det som skjer likevel blitt helt det samme. Siden arkitekter i gjennomsnitt lever lenger enn kokker, vil arkitekten (til tross for at han går av seinere) kunne forvente flere år med pensjon enn kokken. Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

19 Slik blir pensjonen Arkitekt 259 246 11 2 851 706 477 785 Kokk 187 039
pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt 11 Kokk 9 Differanse 72 207 A % over K 39 % 69 % 34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike! Men når pensjonen skal regnes ut i det nye pensjonssystemet, så tar en ikke hensyn til at de to har ulik forventet levealder. Årlig pensjon vil grovt sett være pensjonsformuen delt på antall år gjennomsnittsborgeren kan forvente å leve. Det betyr at kokken får sin pensjonsformue fordelt på 8 år mer enn arkitekten, til tross for at han i realiteten kan forvente færre år med pensjon. Dermed får arkitekten 39 % mer i pensjon hvert år enn kokken, sjøl om de hadde samme pensjonsformue, og siden arkitekten får flere år med pensjon enn kokken , så ender arkitekten med 69 % mer i total pensjon enn kokken. Til og med når vi ser isolert på AFP får arkitekten som klarer å stå i jobb til 70 år 34 % mer enn kokken som må gå av ved 62, til tross for at AFP opprinnelig var ment for de som var utslitt og dermed måtte gå av tidlig! Resultatet av det hele er at kokken, og andre i yrker med lav forventet levealder (sliterne), subsidierer de som jobber i lette (og vanligvis bedre betalte) jobber. Dette er et system som øker forskjellene i samfunnet i stedet for – som det pensjonssystemet vi hadde – å jevne dem ut. Systemet bryter med prinsippet om omfordeling i den norske velferdsmodellen.

20 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet
Igjen en svært presis beskrivelse av hvorfor de fattigste og mest slitne ikke får lov til, eller ikke har råd til, å gå av tidlig: De rike og friske får økt sin pensjon på bekostning av de sjuke og slitne Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

21 Trollet med 4 hoder: Fire element som kunne redusere pensjonen. For off. tjenestepensjon, forhandling om to: Alleårs- regelen Levealder- justering GODTATT Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Arne Byrkjeflot, leder i LO i Trondheim, har karakterisert det nye pensjonssystemet som et firehodet troll som spiser av pensjonene våre. De 4 hodene er alleårsregel, avkorting, levealdersjustering og indeksering. To av disse elementene (hodene) var ikke til diskusjon, der hadde stortinget allerede gjort vedtak. Indeksering/ underregulering GODTATT 21

22 Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (1)
Slik var den: 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Ei ekstra gunstig AFP-ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP-pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: Det fikk vi beholde Det fikk vi også beholde Den fikk vi også beholde, med en liten endring: den underreguleres for hvert år (0,75 % under lønnsutviklinga) Ansatte i offentlig sektor hadde mye å forsvare. Tjenestepensjonene i offentlig sektor var langt bedre enn de tjenestepensjonsordningene de fleste i privat sektor har. Dette er viktigste elementene i alderspensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene: Det trengs 30 års opptjening for å få full pensjon. Dette er en svært viktig regel. For langtidsutdannete, for kvinner med noen år med omsorgarbeide, og for mange som har en del av sitt yrkesaktive liv utenfor offentlig sektor, er denne regelen avgjørende. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Spesielt i stat og kommune vil de aller fleste ha best lønn de siste åra, så det er en voldsom fordel at det er sluttlønna som teller. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Ei ekstra gunstig AFP-ordning. Fra 62 til 64 år er det i hovedsak samme ordning som i privat sektor. Forskjellen er AFP-tillegget på kroner i året brutto mot kroner netto i privat. Men det som er gull verdt, er retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP-pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna.

23 Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (2)
Slik var den: Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Samordningsfordel som for de fleste gir over 70 % av sluttlønna Stortingsgarantien Slik ble den: Dette fikk vi delvis beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Det er mulig å kompensere noe ved å jobbe lenger. Pensjonen underreguleres Vi får den, men …… fordelen svekkes av levealdersjusteringa, og kan ikke kompenseres ved å jobbe lenger Sikrer 66 % fram til 1958-kullet Sikrer ikke samordningsfordelen Kullene etter 1958: ingen garanti! Ansatte i offentlig sektor har mye å forsvare. Tjenestepensjonene i offentlig sektor er langt bedre enn de tjenestepensjonsordningene de fleste i privat sektor har. Dette er viktigste elementene i alderspensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene (2): Det er en ytelsesbasert bruttoordning – 66 prosent av sluttlønna. Uansett hva som skjer med folketrygda og AFP, så har du med full opptjening rett på 66 prosent av sluttlønna i livsvarig pensjon. Og ordninga er ikke avhengig av aksjekursenes utvikling, slik innskuddsbaserte ordninger er. En Samordningsfordel som for de fleste gir over 70 % av sluttlønna: Egentlig får du mer enn 66 prosent. Enslige får minst ¼G ekstra ( kroner), alle får minst 10 prosent av G ekstra (7000 kroner). Dette skyldes at samordninga med folketrygda ikke skjer fullt ut. En stortingsgaranti som skulle sikre at ingen skal miste allerede opptjente pensjonsrettigheter

24 Andre deler av de offentlige tjenestepensjonsordningene (3)
Slik var den: Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Uførepensjon, skal garantere 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: De fikk vi forsåvidt beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Kan bare kompenseres inntil 66 % ved å starte igjen på jobb etter 67 (!) og jobbe de månedene/årene som trengs ! Vi får beholde, men med levealdersjustering og underregulering Vi vet ikke noe om hvordan det går med den, må avklares etter / i forbindelse med uførepensjonsreformen Ansatte i offentlig sektor har mye å forsvare. Tjenestepensjonene i offentlig sektor er langt bedre enn de tjenestepensjonsordningene de fleste i privat sektor har. Særaldersgrenser. Om lag 30 prosent av de offentlig ansatte har særaldersgrenser, rett til å gå av med full pensjon ved 65, 63 eller 60 år. 85-årsregelen gjelder for alle med særaldersgrense. Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Det betyr altså at sykepleiere, som har særaldersgrense 65 år, kan gå av ved 62 år og få full pensjon, dersom de begynte i offentlig sektor før fylte 32 år. Da slipper de AFP og kommer mye bedre ut. Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Det er ordninger som de færreste andre tjenestepensjoner omfatter. Særlig viktig er uførepensjonen, som også skal garantere 66 prosent av sluttlønna.

25 Resultatet: Grunnlovsvern
”Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening.” Dette er det som står om grunnlovsvernet i avtalen

26 Arbeidsministeren vil ha omkamp
At omkamp er planen bekreftet arbeidsministeren på møtet i Stortinget hvor lovforslaget ble behandlet. Hun fikk følgende spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen: ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” Statsråd Bjurstrøm svarte at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at man gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”. Merk at ”Stortingsflertallet” er her på kollisjonskurs med stortingsforliket av 2005, som vedtok bruttoordning Les teksten. Jeg har en sterk mistanke om at alle utspillene i media ved juletider 2010 er initiert av regjeringa, nettopp for å presse fram en omkamp.

27 Mange spørsmål reises om offentlig tjenestepensjon julen 2010

28 Er påslagsmodellen som regjeringa foreslo bedre?
Dagsrevy-oppslag like før og like etter jul: En prest som taper på å jobbe til 70 (21. 12) En kommunearbeider som ville fått mye mer pensjon med regjeringas påslagsmodell (13.1) Leder LO-kommune: Rønning-Aaby (NTB 30.12): ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lav-lønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjusteringer og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor vil kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Les teksten. Alle disse sakene skal kommenteres i det følgende.

29 Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett system:

30 Noen pensjonseksempler
I grafene jeg viser her har jeg brukt samme person som eksempel: Adjunkt med opprykk Jobber først 7 år i privat, delvis ved siden av studiet, med gjennomsnittsinntekt 2G = kr Får jobb i skolen i en alder av 32 og jobber hele resten av yrkeslivet der. Følger minstelønnstabellen Vil nå full opptjening – 30 år – i den offentlige tjenestepensjonen ved 62. Så har jeg variert avgangsalder og når vedkommende er født

31 Konsekvenser av levealdersjusteringa
Sammenlikning vedtatt brutto - regjeringasadjunkt med tillegg, ved avgang 62 Denne figuren viser hvordan levealdersjusteringa slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Den viser pensjonen for 8 pensjonister som har jobbet som adjunkter i offentlig skole fra de er 32. De har fulgt KS-regulativet og har sluttlønn på Før de begynte som adjunkter har de 7 år i privat med en gjennomsnittslønn på 2G, dvs ca i De går av ved 62. Det eneste som skiller dem er når de er født, fra 1949 til Vi ser at pensjonen i den vedtatte modellen ligger godt over pensjonen i regjeringas modell (det er den alltid ved tidlig avgang). I begge modeller taper en mye etter som levealdersjusteringa slår inn for seinere årskull, tapet er størst i regjeringas påslagsmodell. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

32 Konsekvenser av levealdersjusteringa
Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67 Denne figuren viser hvordan levealdersjusteringa slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Den viser pensjonen for 8 pensjonister som har jobbet som adjunkter i offentlig skole fra de er 32. De har fulgt KS-regulativet og har sluttlønn på Før de begynte som adjunkter har de 7 år i privat med en gjennomsnittslønn på 2G, dvs ca i De går av ved 67. Det eneste som skiller dem er når de er født, fra 1949 til Vi ser at pensjonen i den vedtatte modellen for de første kullene er noe lavere enn pensjonen i regjeringas modell (som alltid er mer gunstig ved seinere avgang). I begge modeller taper en mye etter som levealdersjusteringa slår inn for seinere årskull, tapet er større i påslagsmodellen , slik at den vedtatte pensjonen blir mer gunstig for de seinere årene. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

33 Solidarisk tjenestepensjon
Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr: Les teksten

34 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet
Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953 Denne figuren viser hvordan avkorting/nøytralitet slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Den viser pensjonen for 8 pensjonister som har jobbet som adjunkter i offentlig skole fra de er 32. De har fulgt KS-regulativet og har sluttlønn på Før de begynte som adjunkter har de 7 år i privat med en gjennomsnittslønn på 2G, dvs ca i De er født i 1953 og har dagens opptjeningsmodell i folketrygden. Det eneste som skiller dem er alder for avgang, fra 62 år og opp til 75 år. Vi ser at pensjonen i den vedtatte modellen er så godt som den samme uansett om en slutter ved 62 eller 67, og at det er lite å vinne på å jobbe noe lenger (bortsett fra innarbeiding av det en taper på levealdersjustering). I regjeringas modell er det svært mye lavere pensjon hvis en slutter tidlig, og desto høyere hvis en slutter seint. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

35 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet
Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1963 Denne figuren viser hvordan avkorting/nøytralitet slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Den viser pensjonen for 8 pensjonister som har jobbet som adjunkter i offentlig skole fra de er 32. De har fulgt KS-regulativet og har sluttlønn på Før de begynte som adjunkter har de 7 år i privat med en gjennomsnittslønn på 2G, dvs ca i De er født i 1963 og er første kullet med ny opptjeningsmodell i folketrygden. Det eneste som skiller dem er alder for avgang, fra 62 år og opp til 75 år. Vi ser at pensjonen i den vedtatte modellen er så godt som den samme uansett om en slutter ved 62 eller 67, og at det er lite å vinne på å jobbe noe lenger (bortsett fra innarbeiding av det en taper på levealdersjustering). I regjeringas modell er det svært mye lavere pensjon hvis en slutter tidlig, og desto høyere hvis en slutter seint. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

36 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet
Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983 Denne figuren viser hvordan avkorting/nøytralitet slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Den viser pensjonen for 8 pensjonister som har jobbet som adjunkter i offentlig skole fra de er 32. De har fulgt KS-regulativet og har sluttlønn på Før de begynte som adjunkter har de 7 år i privat med en gjennomsnittslønn på 2G, dvs ca i De er født i 1983 og har ny opptjeningsmodell i folketrygden. Det eneste som skiller dem er alder for avgang, fra 62 år og opp til 75 år. Vi ser at pensjonen i den vedtatte modellen er så godt som den samme uansett om en slutter ved 62 eller 67, og at det er lite å vinne på å jobbe noe lenger (bortsett fra innarbeiding av det en taper på levealdersjustering). I regjeringas modell er det svært mye lavere pensjon hvis en slutter tidlig, og desto høyere hvis en slutter seint. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

37 I den vedtatte bruttomodellen slapp vi altså nøytraliteten
Det er altså et stykke på vei rett det som kom fram i Dagsrevyen , om presten som ikke fikk mer pensjon ved å stå lenger i jobb. Det er som det var før. Det som derimot ikke ble sagt av NRK, var at om presten hadde hatt behov for det kunne han gå av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. I tillegg overdrev Dagsrevyen – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da er tjenestepensjonen ”tapt”, sies det Men – tjenestepensjonen er vår forsikring for en god pensjon sjøl om vi er utslitt ved 62 Brannforsikring når huset ditt ikke brenner: Er det et tap??

38 Dagsrevyen 13. 1. 2011 – hvem var han som ville tjent 50
Dagsrevyen – hvem var han som ville tjent på regjeringas kombinasjonsalternativ. Jobber fra 17 år til avgang ved 67. Har inntekt på kroner de første 8 årene, deretter Født 1989 Vedkommende vil få ca mer i årlig pensjon med regjeringas kombinasjonsalternativ enn med vedtatt tj.p. MEN! Yrkeskarrieren er ekstremt lang, nesten ingen har så lang yrkeskarriere, hva hvis den er mer normal? Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med den vedtatte tjenestepensjonen. Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han ved avgang 67 komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet enn vedtatt tjenestepensjon ved avgang 62 komme mye bedre ut med vedtatt tj.p. Les teksten. En omfattende kommentar til dette finner du på mine hjemmesider:

39 Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby, tar opp (1)
”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjuster-inger og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” Det som er riktig er det at vi – som sagt før – ikke kan øke pensjonen veldig mye ved å stå lenger i jobb. Til gjengjeld – bra pensjon ved avgang før 67 Men vi kan motvirke levealdersjusteringa opp til 66% ved å stå lenger i jobb – der tar han feil Det bør også sies at fagbevegelsen var uenig med regjeringa i at avtalen skulle forstås slik at det ikke skulle være mulig å få med seg økningen i folketrygden ved å jobbe lenger. Men Regjering og Storting dikterte tolkningen i etterkant. Les teksten

40 Klemet Rønning-Aaby (2)
”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62! Les teksten

41 Klemet Rønning-Aaby (3)
”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen-sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen-sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler: Les teksten

42 Tjenestepensjon ved deltid fra 30-100 %
Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn Denne figuren viser hvordan deltid slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Grafen viser pensjonen i prosent av sluttlønn (kompensasjonsgraden). Den viser pensjonen for 8 pensjonister (født 1953) som har jobbet fra de er 25, de første 7 årene i privat. De har hatt en gjennomsnittslønn i full stilling på omtrent 5G (= i 2010) og topplønn 7 % over (dvs i 2010). De går av ved 62. Det eneste som skiller dem er hvor stor stillingsprosent de har hatt, den varierer fra 100 % og ned til 30 %. Vi ser at pensjonen i den vedtatte modellen ligger godt over pensjonen i regjeringas modell (det er den så å si alltid ved tidlig avgang). Det interessante er at kompensasjonsgraden stiger mye når stillingsprosenten øker. I vedtatt modell ser vi at det relative tjenestepensjonspåslaget lenge vokser sjøl om stillingsprosenten går ned og totalpensjonen etter hvert kommer langt over 66 %. I regjeringas påslagsmodell øker kompensasjonsnivået tilsynelatende mer enn i vedtatt modell med minkende stillingsprosent, men allerede ved 70 % stilling er lønna for lav til at en får gå av ved 62, så i realiteten er påslagsmodellen mye dårligere for alle som går av ved 62. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

43 Tjenestepensjon ved deltid fra 30-100 %
Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn Denne figuren viser hvordan deltid slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Grafen viser pensjonen i prosent av sluttlønn (kompensasjonsgraden). Den viser pensjonen for 8 pensjonister (født 1953) som har jobbet fra de er 25, de første 7 årene i privat. De har hatt en gjennomsnittslønn i full stilling på omtrent 5G (= i 2010) og topplønn 7 % over (dvs i 2010). De går av ved 67. Det eneste som skiller dem er hvor stor stillingsprosent de har hatt, den varierer fra 100 % og ned til 30 %. Vi ser at pensjonen i de to modellen veksler om å være høyest (de to modellene gir ofte ganske lik pensjon ved avgang 67). Det interessante er at kompensasjonsgraden stiger mye når stillingsprosenten øker. I vedtatt modell ser vi at det relative tjenestepensjonspåslaget lenge vokser sjøl om stillingsprosenten går ned og totalpensjonen etter hvert kommer langt over 66 %. Årsaken til det ligger i at samordningsreglene er spesielt gunstige for deltidsansatte. Det er her viktig å huske at flertallet går av før 67, og den vedtatte bruttomodellen er mye bedre enn påslagsmodellen ved tidlig avgang. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

44 Tjenestepensjon ved deltid fra 30-100 %
Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn Denne figuren viser hvordan deltid slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Grafen viser pensjonen i prosent av sluttlønn (kompensasjonsgraden). Den viser pensjonen for 8 pensjonister (født 1963) som har jobbet fra de er 25, de første 7 årene i privat. De har hatt en gjennomsnittslønn i full stilling på omtrent 5G (= i 2010) og topplønn 7 % over (dvs i 2010). De går av ved 62. Det eneste som skiller dem er hvor stor stillingsprosent de har hatt, den varierer fra 100 % og ned til 30 %. Vi ser at pensjonen i den vedtatte modellen ligger godt over pensjonen i regjeringas modell (det er den så å si alltid ved tidlig avgang). I den vedtatte bruttomodellen fører levealdersjusteringa til at kompensasjonsgraden likevel bare er så vidt er over 60 % ved 100 % jobb. Det interessante er at kompensasjonsgraden stiger mye når stillingsprosenten øker. I regjeringas påslagsmodell øker kompensasjonsnivået tilsynelatende mer enn i vedtatt modell med minkende stillingsprosent, men merk at ved 50 % stilling er lønna for lav til at en får gå av ved 62, så i realiteten er påslagsmodellen mye dårligere for alle som går av ved 62. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

45 Tjenestepensjon ved deltid fra 30-100 %
Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn Denne figuren viser hvordan deltid slår ut for pensjonister med offentlig tjenestepensjon, både i den vedtatte bruttopensjonen der en fikk beholde gammel AFP, og den påslagsmodellen regjeringa ønsket. Grafen viser pensjonen i prosent av sluttlønn (kompensasjonsgraden). Den viser pensjonen for 8 pensjonister (født 1963) som har jobbet fra de er 25, de første 7 årene i privat. De har hatt en gjennomsnittslønn i full stilling på omtrent 5G (= i 2010) og topplønn 7 % over (dvs i 2010). De går av ved 67. Det eneste som skiller dem er hvor stor stillingsprosent de har hatt, den varierer fra 100 % og ned til 30 %. Vi ser at pensjonen i de to modellen er omtrent like høy ved 100 % stilling (de to modellene gir ofte ganske lik pensjon ved avgang 67). Det interessante er at kompensasjonsgraden i begge modeller stiger mye når stillingsprosenten øker, noe mer i regjeringas påslagsmodell enn i den vedtatte bruttomodellen. Det er her viktig å huske at flertallet går av før 67, og den vedtatte bruttomodellen er mye bedre enn påslagsmodellen ved tidlig avgang. Denne grafen (og mange andre som likner) er laget av tabellmakeren i Gunnar Rutles pensjonskalkulator. Her er en generell forklaring på hvordan du skal forstå disse grafene: Grafen viser pensjon for 8 pensjonister, vanligvis slik at de fleste opplysningene er like for pensjonistene, mens en eller noen få opplysninger er ulike. Pensjonistene vises ved etter hverandre langs den vannrette aksen. Den loddrette aksen viser årlig pensjon i gjennomsnitt for alle årene med alderspensjon. Enten vises pensjonen i kroner pr år (tall godt over 1000) eller så vises den som prosent av sluttlønnen (kompensasjonsgrad, tall godt under 500). Det heldekkende feltet bak viser pensjon etter det gamle systemet som gjaldt fram tom Det gule feltet nederst er folketrygdens alderspensjon. Hvis AFP er med vises AFP-tillegget som blått felt over det gule. Mørkerødt felt øverst er påslaget fra offentlig tjenestepensjon, hvis den vises. Stolpene viser det nye pensjonssystemet: grønt nederst er folketrygdens alderspensjon, lyseblått er AFP (hvis den er med), lyserødt øverst er offentlig tjenestepensjon (hvis den er med). Noen ganger vises også et linjediagram. Det er i så fall en annen variant av offentlig tjenestepensjon (vanligvis vil det være den tjenestepensjonen Regjeringa gikk inn for i tariffoppgjøret i 2009, men andrevarianter kan også vises). Linjene har samme fargekode som stolpene. Over diagrammet finner du en oversikt over de opplysningene som er felles for de 8 pensjonistene. Under diagrammet finner du for hver enkelt pensjonist først (turkis linje) en oversikt over hvor mye de taper eller vinner pr år på det nye systemet i forhold til det gamle. Hvis vi viser to varianter av det offentlige pensjonssystemet følger så en linje (gul) med tap/gevinst ved den andre varianten. Et eller flere av feltene i begge disse linjene kan være lyserøde. Det betyr at det som vises i den aktuelle nye varianten egentlig ikke er reellt, fordi pensjonisten ikke har tjent nok til å få lov å gå av ved oppgitt avgangsalder. Under dette igjen kommer en eller flere linjer som viser de opplysningene som er spesielle for hver pensjonist.

46 Noen helt aktuelle saker, for de som tenker å gå av med offentlig tjenestepensjon om ikke så veldig lenge

47 + 62 år etter 1.1.2011 - Pensjon - to valg før du er 67
AFP ”Dagens regler” Kan ta delvis AFP i toleranse-beløp som før Du spiser ikke av pensjonsbeholdningen og får full pensjon ved 67 år Fleksibel alderspensjon Tjen så mye du vil ved siden av pensjonen Men: Du bruker av pensjonsbeholdningen fra dag 1 Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15 og du får mye lavere pensjon etter 67 Les teksten. du spiser av pensjonsformuen ved uttak av fleksibel alderspensjon (det gjør du ikke ved AFP). Tenk deg at du har en pensjonsformue på 3 millioner kroner og velger fleksibelt uttak ved 62: 62 år – 3 mill./20 år = i pensjon livet ut 67 år – 3mill./15 år = i pensjon livet ut Du vil da få mindre i pensjon fra 67 år og livet ut enn om du tok ut AFP

48 Eksempel: Adjunkt Sluttlønn
Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av Sluttlønn Dette er basert på tallene fra SPKs pensjonskalkulator.

49 Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62)
Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr Lektor , for øvrig samme data TAP kr Så mye taper du på fleksibelt uttak i forhold til AFP ved 62. Så mye må du altså jobbe for å komme likt ut!

50 Ikke velg ny fleksibel alders-pensjon hvis du går av eller reduserer jobben før Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!! Svaret er helt enkelt: Les teksten