Hvordan gikk det med pensjonsreformen? Hva skjedde? Hvor står vi? Hva gjør vi, og hva velger du? Høstkurset Industri Energi Forum Bergen og omland 20.11.2010.

Presentasjon om: "Hvordan gikk det med pensjonsreformen? Hva skjedde? Hvor står vi? Hva gjør vi, og hva velger du? Høstkurset Industri Energi Forum Bergen og omland 20.11.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan gikk det med pensjonsreformen? Hva skjedde? Hvor står vi? Hva gjør vi, og hva velger du? Høstkurset Industri Energi Forum Bergen og omland 20.11.2010 - Gunnar Rutle - www.rutle.net

2 Får pga AFP- ordningen SPK/KLP 66% av topplønn + 18 000 = 218000 170 000 190 000, folketrygd + tillegg SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn = 200000 Dagens folketrygd (FT) De tre delene av dagens alderspensjon (her vises offentlig tjenestepensjon): Gjennomsnittslønn: 300 000 20 beste år, 270 000 alle år

3 Den nåværende folketrygden De viktigste reglene i den gamle folketrygden (den gule delen): Full opptjening: 40 år Det fastsettes pensjonspoeng hvert år Inntekt opp til 6 G regnes med fullt ut, inntekt på 6 – 12 G medregnes med 1/3 Alle får utbetalt et grunnbeløp pluss…… … et tillegg til grunnbeløpet i forhold til pensjonspengene du har tjent opp. Viktig: Tillegget beregnes ut fra poengene i de 20 beste årene. For de som har AFP – samme folketrygd fra 67 som om du hadde jobbet til 67

4 Hvem skal betale differansen? Regjeringens kortversjon av Stortingsmelding nr. 5 (2006-2007)

5 Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: –lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker –Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng

6 Pensjonsreformen: oppsummering Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten de i dag har (AFP) til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele perioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

7 Men ikke alle var fornøyde……. (Hvem er forresten ”samfunnet”?) ”Det må bli slutt på mulighetene for tidlig pensjon. Hvis ikke, får morgendagens Norge store problemer. Mens Ola og Kari tidligere i prinsippet jobbet til de døde, har vi de senere årene fått en stadig lengre periode som pensjonister. Det skjer samtidig som vi blir sprekere i høyere alder. I praksis betyr det at flere får mulighet til å nyte pensjonist- tilværelsen over lang tid (…) For samfunnet er utviklingen mildest talt ikke gunstig. Snarere tvert imot.” (GRs utheving) Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen i Aftenposten 4.5.2009

8 Regjeringas AFP modell vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller 75. 4.Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

9 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" ….. Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

10 Inntekt 400 000 beste 20 år, 90 % gj.sn alle år født 1948: tap 16 000 pr år, f. 1953: tap 25 000 pr år f. 1963: tap 62 000 pr år, f. 1983: tap 74 000 pr år Virkning av levealdersjustering, avg. 62

11 Avg. ved 62: tap 62 000 pr år Avg. ved 67: tap 3 000 pr år Avg. v. 70: gevinst 50 000 pr år Avg. v. 75: gev. 174 000 pr år, dvs 97 % av topplønn Virkning av avkorting/nøytralitet, født -63 Inntekt 400 000 beste 20 år, 90 % gj.sn alle år

12 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen 27.2.2009

13 Godt nytt?? Vi har nå fått et pensjonssystem som livsvarig straffer de som må gå av tidlig og belønner de som klarer å stå lenge i jobb. Etter hvert må du stå til godt over 67 for å få samme pensjon som i dag. Men de fleste av oss er ikke i stand til å oppfylle de krav et stadig hardere arbeidsliv setter og må gi seg før de når pensjonsalderen. Bare 1 av 3 er i arbeid når de når pensjonsalderen på 67. Bare 1 av 10 kvinner og 2 av 10 menn er i fulltidsjobb.

14 Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra 1996-2000

15 To personer En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt 400000, har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

16 Slik blir pensjonen pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt 259 246 11 2 851 706477 785 Kokk 187 0399 1 683 351356 796 Differanse 72 207 1 168 355120 989 A % over K 39 %69 %34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

17 Øyvind Halleraker (H), startet ”opprøret” mot kon- troll av stortingsrepresentantenes reiseregninger. Intervju med Klassekampen onsdag 28.4.2010: ”KK: Mange opplever svært liten tillit i møte med NAV- systemet. Lyder det ikke litt hult når politikerne nå vil ha mer tillitsbaserte systemer for seg selv? ØH: Jeg synes sammenlikningen med NAV er god, og nettopp derfor må vi prøve ut systemer her inne i vårt eget lille byråkrati for å se om de kan være en pekepinn for utformingen av regler i resten av samfunnet” Det går et lys opp for meg. Når Stortinget i alle år har bevilget seg sjøl et langt bedre pensjonssystem enn det andre får, så er det selvsagt for å ”prøve ut systemer her inne i vårt eget lille byråkrati for å se om de kan være en pekepinn for utformingen av regler i resten av samfunnet” Det er bare å glede seg til det som kommer!

18 Har du ikke tenkt å jobbe stort etter fylte 62 år er det ingen grunn til tvil, da går du av på gammel ordning. Har du arbeidet deltid og dermed ikke hatt så høy lønn går du av på gammel ordning. I ny ordning risikerer du å måtte jobbe til du er 65, 66 eller 67 år for å bli minstepensjonist. Har du få opptjeningsår så går du av på gammel ordning. Da får du med deg årene fram til fylte 67 år. Har du 35 opptjeningsår, så får du automatisk 5 til og oppnår de 40 som trengs for full pensjon. Ellers er du avhengig av å jobbe til du blir 67 for å få samme pensjon. Du trenger ikke å gå av 100 %. Det holder å gå av med delvis AFP, helt ned til en dag i uka fri, 80 % jobb. Da kan du senere trappe ned mer og også gå tilbake til full jobb, men du er fortsatt på gammel ordning. Det trengs ingen ny søknad. Så vil du fortsette å jobbe, men er i tvil om hvor lenge helse eller arbeidsplass holder, er dette løsningen AFP-privat for deg som er 62 i 2010

19 Allerede 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du 5 % av pensjonen for hvert år du går av før 67 år. Det skyldes at samme pensjonsformue da skal vare et år lenger. Ved pensjon på 200 000 tjener du altså 10 000 årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Færre enn 40 opptjeningsår ved fylte 62 år. Da taper du 2,5 % til, altså 7,5 % årlig. Ved pensjon på 200 000 tjener du altså 15 000 årlig resten av ditt liv på å holde ut et år til. Født 1963 eller senere. Da er du hundre prosent omfattet av alleårsregelen og taper alltid 7,5 % hvert år du går av før 67. Et år tidligere avgang betyr da både et tapt opptjeningsår og et år lenger å fordele pensjonsformuen din på. Å utsette AFP/folketrygd-avgang med et år betyr 10-15000 mer årlig resten av ditt liv. AFP-privat hvis du er 62 etter 1.12.2010 Da har du intet valg. Du må gå på ny ordning

20 Sjukmeld deg, evt få delvis sjukmelding. Hvis helsa skranter er det urimelig at du sjøl skal betale ved å ta ut pensjon på forskudd. Du har du lov til å ha inntil 52 uker sammenlagt med arbeidsledighetstrygd, sykmelding, arbeidsavklaringspenger de siste tre år før den dagen du går over på AFP. Men NB: Bare 26 uker av disse kan være arbeidsledighet. Delvis jobb er nok. Det holder å være 20 % i jobb den dagen du går av. Det betyr at du kan gå inntil 80 % sykmeldt eller arbeidsledig. Det teller ikke med i de 52 ukene. Gå delvis av. Går ikke dette, så er det nok å tjene mer enn grunnbeløpet i folketrygda for å få med deg opptjenings- år og iallfall nå 40 år. Halv jobb gir et tap på 2,5 % årlig og det kan være til å leve med istedenfor å ødelegge helsa helt. Mulig tilpassing hvis helsa skranter Det gjelder å utsette AFP-avgangen lengst mulig

21 Når du fyller 62 år må du være ansatt i ei bedrift med AFP- ordning i minst 20 % stilling med ei inntekt på minst 1 G. Er du oppsagt på grunn av arbeidsmangel eller konkurs må den oppsigelsesfristen din gå ut etter fylte 62 år. (Dette er ei innstramming. Praksisen til nå har vært at ved slik oppsigelse etter 61 år har du fått godkjent AFP.) I minst 3 av de siste 5 årene før du fyller 62 år må du ha hovedinntekten i ei bedrift med privat AFP-ordning. Husk at ingen rettigheter kan overføres fra offentlig til privat. Dette gjelder for alle født 1951 eller før. Født 1952 trenger du 4 av 6, født 1953 trenger 5 av 7 år. Født 1954 trenger 6 av 8 år, født 1955 og senere trenger 7 år av 9. Retten til AFP i ny ordning. Det du må passe på før du fyller 62 år

22 Det er fullstendig uakseptabelt at AFP-ordningen strammes inn nå når det å miste ordningen betyr så mye mer enn før. Vedtektene må minimum endres slik at de som uforskyldt mister jobb eller helse etter fylte 60 beholder sine oppsparte rettigheter. Nå når AFP er forandret fra en førtidspensjon til en tilleggspensjon er det blodig urettferdig at de som ikke holder i arbeidslivet til 62 år fordi de er utslitt, eller mister sitt arbeid like før 62, taper hele AFP- formuen de har spart opp. Mens de som har trygge jobber de kan bli gamle i får AFP som en saftig tilleggspensjon. Blodig urettferdig

23 Vi har fått et sykt pensjonssystem der de som skulle sluppet å ta valg tvinges til å velge mellom helse eller økonomi. Et pensjonssystem så komplisert med så mange fallgruver at du skal være frisk og oppegående for å kunne balansere. Etter min mening strir ny pensjon mot de grunnleggende prinsipper i velferdsstaten. Ny AFP kan og bør ikke overleve. Det må bli en omkamp for en ny førtidspensjon for sliterne. Omkamp om pensjon/AFP???