Nyttig å vite om pensjon

Presentasjon om: "Nyttig å vite om pensjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nyttig å vite om pensjon
Rammemanus for lokal- og fylkeslag

2 Innhold Utdanningsforbundets verdier
Pensjonsreformen i folketrygden – ny folketrygd Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ny offentlig tjenestepensjon – hva skjer? AFP: tidligpensjon eller tilleggspensjon? Privat tjenestepensjon - sammenstilling av ulike ordninger Informasjonstips

3 Landsmøtet 2015: Mål i innsatsperioden
…..kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut, fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger, som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP). Grunnlovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas.

4 Folketrygden - pensjonsreformen Alderspensjonen i folketrygden endres
2005: Pensjonsforliket i Stortinget 2010: nye opptjeningsregler: fra besteårsopptjening til alleårsopptjening (fra 1963-kullet) Overgangsordninger (fra 1953 – kullet) 2011: Fleksibelt uttak fra 62 – 75 år Jobb så mye du vil når du tar ut pensjonen Levealdersjustering Underregulering av løpende pensjoner (G- 0,75 %) Alderspensjon i folketrygden er den viktigste delen av den fremtidige pensjonen for alle – uansett offentlig eller privat tjenestepensjon. Det er derfor viktig at alle tillitsvalgte har grunnleggende kunnskap om folketrygden. Stortinget kom fram til et forlik om pensjon i 2005: pensjonsreformen. På grunnlag av dette forliket ble det utarbeidet lovendringer i folketrygdloven. Besteårsopptjening: Full pensjon ved 40 år med pensjonsgivende inntekt. Pensjonsgivende inntekt ble konvertert til pensjonspoeng ved hvert skatteoppgjør. De 20 beste årene ble lagt til grunn for beregning av pensjonen. Alleårsopptjening: dette forklarer vi nærmere ved neste bilde Fleksibelt uttak: dette kommer vi tilbake til (bilde 7) Levealdersjustering: dette kommer vi tilbake til (bilde 8) Underregulering av løpende pensjoner fører til at «lønnsveksten» for pensjonister blir lavere enn ellers i samfunnet. Et rent sparetiltak. G = Grunnbeløpet i folketrygden. Reguleres hvert år av Stortinget i forbindelse med pensjonsoppgjøret. G brukes som beregningsnøkkel for ulike størrelser innen pensjon og trygd. Veksten i G fra ett år til neste, kalles G-regulering. Som hovedregel brukes G-regulering i opptjeningsfasen og underregulering (G-0,75%) i utbetalingsfasen. Grunnbeløpet pr. 1. mai 2016 er kroner.

5 Nye opptjeningsregler – pensjonsbeholdning fra besteårsopptjening til alleårsopptjening
Fordeling i hht gjenstående levetid 18,1 % Beholdning Nye opptjeningsregler jelder fullt ut fra og med 1963-kullet. Gamle regler gjelder til og med 1952-kullet. For dem som er født i perioden 1953 – 1962, innføres ny opptjening gradvis Du tjener opp pensjon av all inntekt frå du er 13 år. Du tjener ikke opp pensjon for den delen av inntekten din som overstiger 1 G Inntekt inntil 7,1 G Pensjon 5

6 Fleksibelt uttak Størrelsen på syltetøyglasset (pensjonsbeholdningen) er avhengig av hvor mye som er tjent opp fra år Antall brødskiver som pålegget skal fordeles på, er de årene man skal motta pensjon Antallet skiver er avgjørende for hvor tykt syltetøylag det blir Fleksibelt uttak: Du kan selv bestemme når du vil begynne å ta ut pensjonen din, tidligst fra 62 år, seinest fra 75 år. Jo senere uttak, jo høyere årlig pensjon. Du kan ta ut pensjon selv om du fortsatt jobber. Uttrykket «gå av med pensjon» gir kanskje ikke mening lengre? Vilkåret for å ta ut pensjonen fra 62 år er at du har opptjent en beholdning som ved uttak fra 67 år vil gi minst like mye pensjon som garantipensjonen (kan sammenlignes med minstepensjon). Hvis ikke du oppfyller dette kravet, må du jobbe lengre for å få større beholdning. Dersom du har begynt å ta ut pensjon, kan du velge å stoppe uttaket.

7 Levealdersjustering - to ulike beskrivelser
Hvor lenge må jeg jobbe ut over 67 år for å få samme pensjon som kullet fikk ved 67 år? Du kan sjekke på nav.no Hvor mye mindre årlig pensjon enn 1943-kullet får jeg hvis jeg tar ut pensjon ved 67 år? Du finner tabellene for levealdersjustering på nav. no. Hvis du klikker på lenken vises hele tabellen og nærmere definisjon av ulike begrep knyttet til levealdersjusteringen Bilde 12 viser også et diagram som illustrerer levealdersjusteringen

8 Underregulering: Lønnsvekst minus 0,75 %: har ført til reallønnsnedgang de siste årene…..
Underregulering av pensjoner ( G – 0,75%) har de siste tre årene ført til en reallønnsnedgang for pensjonistene. AP foreslår en regulering som er gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Unio har ved en rekke anledninger – sist i årets trygdeoppgjør – stilt krav om at reguleringen av løpende pensjoner legges om til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.  De to siste årene har den gjeldende reguleringsmåten med å trekke 0,75 prosent fra lønnsveksten gitt reell inntektsnedgang for pensjonistene fordi reallønnsveksten har vært lav eller negativ.  I år (2017) ligger reallønnsveksten an til å bli omtrent som prisstigningen, altså rundt null. Det betyr at pensjonistene får rundt 0,75 prosent i kutt. Slik har det vært tre år på rad.

9 tjenestepensjonsloven
Alderspensjoner i dag Ytelsesbasert Hybrid – tjenestepensjonsloven Innskudds pensjoner Offentlig tjenestepensjon Bruttogaranti 66% Private nettopensjoner Folketrygd Folketrygd Folketrygd Folketrygd Folketrygd Folketrygden utgjør den største og viktigste delen av alderspensjonen for alle – enten du jobber i offentlig eller privat sektor. Derfor er folketrygden viktig for alle! Alderspensjonen du får gjennom arbeidsforholdet, kaller vi en tjenestepensjon. Det er fire typer tjenestepensjon: Offentlig ytelsespensjon: Pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen samordnes. Gitt full opptjening, er du garantert minst 66 % av sluttlønn – før levealdersjustering Privat ytelsespensjon: Pensjon fra tjenestepensjonsordningen kommer i tillegg til folketrygden. Nettopensjon - ingen samordning. Pensjonen, sammen med en beregnet folketrygd, gir til sammen 66 % av sluttlønn – før levealdersjustering av folketrygdpensjonen. Folketrygden er levealdersjustert, men tjenestepensjonen er ikke levealdersjustert. Innskuddspensjon: Arbeidsgiver betaler inn en viss prosent av lønnen din til din pensjonskonto. Pensjonsbeholdningen er summen av innbetalinger og avkastning. Utbetaling et visst antall år. «Hybrid» dvs. pensjon etter tjenestepensjonsloven. Arbeidsgiver betaler inn en viss prosent av lønnen din til din pensjonskonto. Pensjonsbeholdningen er summen av innbetalinger og avkastning, men det er mulig å legge inn garantier for vekst i pensjonsbeholdningen. Pensjonen er som regel livsvarig Vi kommer tilbake til omtale av de ulike ordningene. 9

10 Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Tariffoppgjøret 2009: Fortsatt bruttoordning – 30 års opptjening Pensjonsalder 67 år AFP som tidligpensjon Streng inntektsbegrensning for pensjonister Underregulering av løpende pensjoner Levealdersjustering – individuell garanti til 1959-kullet Samordningsregler for yngre årskull (1963) ikke løst Offentlig tjenestepensjon ble altså ikke fullt ut tilpasset folketrygden: Det er fremdeles 30 års opptjening – ikke alleårsopptjening Bygger på prinsippet at du går av med pensjon; avgang og pensjonering hører sammen og pensjonsalder er 67 år Offentlig tjenestepensjon ble tilpasset på disse områdene: Levealdersjustering etter samme modell som folketrygden Underregulering av løpende pensjoner For medlemmer født før 1959 ble det innført en individuell garanti: ved full opptjening skal du ha minst 66 % av sluttlønn

11 Alderspensjon i offentlig tjenestepensjon
Et bilde på hvordan alderspensjon i offentlig tjenestepensjon beregnes etter dagens regler. Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt (sluttlønn) x gjennomsnittleg stillingsstørrelse Tjenestetid = full tjenestetid er 30 år. Pensjonsgrad = du kan ta hel eller delvis pensjon Forholdstall = levealdersjusteringen Samordning med folketrygden betyr at folketrygdens ytelser utbetales i sin helhet, mens tjenestepensjonen reduseres. Alderspensjonen i folketrygden består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Tjenestepensjonen reduseres med et samordningsfradrag på inntil 75 prosent av grunnbeløpet (G) og inntil hele tilleggspensjonen og eventuelt særtillegg. Samordningsregler for medlemmer som har deler eller hele folketrygdpensjonen beregnet etter nye opptjeningsregler, er ennå ikke laget.

12 Lenger tid å kompensere for levealdersjustering Antall år i arbeid etter 67 år for å kompensere
Dette bildet viser noe av problemet med dagens offentlige bruttoordning for yngre årskull. Den blå søylen viser hvor mange år du må jobbe ut over 67 år for å få like stor folketrygdpensjon som 1943-kullet fikk ved 67 år. Den røde søylen viser hvor mange år du må jobbe ut over 67 år for å få like stor tjenestepensjon som 1943-kullet fikk ved 67 år. Forklaringen er følgende: Arbeider du etter fylte 67 år i folketrygden får du både en opptjeningseffekt (alleårsopptjeningen fører til større pensjonsbeholdning) og en uttakseffekt (jo seinere uttak, jo høyere årlig pensjon) Dersom du har opptjent 30 år i en offentlig pensjonsordning, får du ingen opptjeningseffekt ved å stå lengre, bare en uttakseffekt. Erik Orskaug

13 https://pensjonsbloggen.spk.no/
Du kan abonnere på denne bloggen. Mange gode tips.

14 Private tjenestepensjoner tilpasses pensjonsreformen
Ytelsespensjon Fleksibelt uttak fra 62 – 75 år Kan kombinere pensjon og inntekt Fortsatt 30 års opptjening Ikke levealdersjustert Altså: Ytelsespensjonen er ikke fullt ut tilpasset pensjonsreformen Ved innføring av ny folketrygd ble også de private tjenestepensjonsordningene tilpasset Men som vi ser: Privat ytelsespensjon (foretakspensjonsloven) ble ikke fullt ut tilpasset. Banklovkommisjonen fikk i oppdrag å utrede mulighet for en ny ytelsespensjon. Det ble levert en rapport med mange dissenser som senere ble lagt i en skuff. Departementet har fått i oppdrag å vurdere hva som skal skje med dagens private ytelsesordning. De siste årene har ingen forsikringsselskaper tilbudt denne ordningen til nye kunder.

15 Innskudd og hybrid er tilpasset pensjonsreformen
Innskuddspensjon: Fleksibelt uttak fra 62 år -75 år Kan kombinere pensjon og inntekt Alleårsopptjening Utbetaling et visst antall år - levealdersjustering ikke aktuelt Hybrid (tjenestepensjonsloven) Livsvarig pensjon- levealdersjustering Både innskudd og hybrid er fullt ut tilpasset pensjonsreformen. Innskuddspensjon og hybridpensjon har ellers noen fellestrekk (markert med √) Hybriden er som hovedregel livslang. Derfor er det et krav at arbeidsgiver skal betale et større innskudd til kvinner enn til menn for at kvinner og menn skal få like stor årlig pensjon. Det er dessuten mulighet for å legge inn garantier for beholdningen, lønnsvekstgaranti (G) eller 0-garanti, det vil si at beholdningen ikke kan gå ned fra ett år til et annet. En kvinne født i 1980 vil være 67 i år Da skal hun i gjennomsnitt leve videre i 25,4 år. Hvorfor skal vi gå bort fra livsvarig pensjon når levealder øker? Det er også en annen viktig forskjell: hvem skal dekke kostnader når pensjonen utbetales? (nærmere om dette bilde 22)

16 AFP = Avtalefestet førtidspensjon?
Dessuten har noen AFP = Avtalefestet førtidspensjon? AFP er en avtalefestet pensjon – det vil si en pensjonsordning som er etablert gjennom tariffavtale. I offentlig sektor og tidligere i privat sektor, har AFP vært en førtidspensjon. PBL og FUS har en AFP etter modell av offentlig sektor. I privat sektor er AFP ikke lengre en førtidspensjon, men en tilleggspensjon som varer livet ut. En avtalefestet pensjon. Vi skal se nærmere på dette.

17 AFP i offentlig sektor Individuell garanti
Afp i offentlig sektor er en førtidspensjon som kan utbetales i perioden 62 – 67 år. Fra år er den beregnet som en folketrygpensjon + et AFP-tillegg. Fra 65 år beregnes AFP som en alderspensjon i tjenestepensjonsordningen hvis dette gir en høyere pensjon. AFP er ikke levealdersjustert. Dersom du har 30 års opptjening, påvirker ikke uttak av AFP alderspensjonen din. Offentlig AFP kan kombineres med delvis uførepensjon. I PBL og FUS er det AFP-ordninger som er svært lik den offentlige AFP-ordningen.

18 Fellesordningen for AFP – privat sektor www.afp.no
AFP i privat sektor er en tilleggspensjon. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 – 70 år, forutsatt at du har nok opptjening til å ta ut folketrygden fra 62 år. Du kan kun ta ut full AFP, og du må ta ut folketrygd samtidig (men du kan ta ut delvis alderspensjon). AFP betales ut livsvarig og er nøytral, det vil si at jo seinere uttak, jo høyere vil den årlige AFP-pensjonen være. Det er strenge ansiennitetsvilkår og krav til at du må stå i stilling ved uttak. Hvis du ikke fyller disse vilkårene, mister du hele den livslange AFP-en. Les mer om vilkårene på afp.no Privat AFP kan kombineres med inntekt. Privat AFP kan ikke kombineres med delvis uførepensjon. Ordningen skal evalueres i 2017. Arbeidsgruppen i ASD foreslår AFP i offentlig sektor etter modell fra privat AFP, men kanskje med noen tillegg/justeringer?

19 tjenestepensjonsloven
Alderspensjoner Ytelsesbasert Hybrid – tjenestepensjonsloven Innskudds pensjoner Offentlig brutto- pensjon Privat nettopensjon 66% Ny offentlig nettopensjon? Folketrygd Folketrygd Folketrygd Folketrygd Folketrygd Dette er samme bilde som er vist tidligere, men her er ny offentlig tjenestepensjon antydet. Slik forslaget foreligger til nå, vil dette bli en nettopensjon, nærmere beskrevet i neste bilde. 19

20 Hovedkonklusjoner i rapport fra arbeids- og sosialdepartementet (ASD) desember 2015
Alleårsopptjening Påslagsmodell Fleksibelt uttak – nøytralitet Fri kombinasjon av pensjon og inntekt Kjønns- og aldersnøytrale premier Opptjente rettigheter reguleres med lønnsvekst Livsvarig pensjon Overføringsavtalen videreføres Ny AFP etter modell privat AFP – samkjørt + litt til Rapporten finner du her:

21 Ny offentlig tjenestepensjon
Ny offentlig tjenestepensjon? Pensjon på uttakstidspunktet i prosent av sluttlønn ved uttak i ulike aldre før levealdersjustering NB! Ny ordning viser også hvordan pensjonen blir resten av livet ved ulik avgangsalder Kilde: ASD rapport Ny OfTP des 2015 Fig. 7.1 En arbeidsgruppe i Arbeids- og Sosialdepartementet la i desember fram en rapport om en mulig framtidig offentlig pensjonsordning. I venstre felt vises dagens modell – med AFP som førtidspensjon. Her vises også livsvarig årlig pensjon ved uttak hhv 67 og 70 år I høyre felt vises skisse til ny modell. Alle elementer gir høyere årlig pensjon jo seinere uttak. Begge modeller er før levealdersjustering. Sluttlønn % Stilling År i folketrygd ved 62 år Tjenestetid ved 62 år Sluttlønn vs. Gjennomsnitts- lønn 6 G 100 35 år 1,00

22 Hele dokumentet finner du her: file:///C:/Users/pu449/AppData/Local/Microsoft/Windows/INetCache/IE/56FRTGKZ/ pressemelding.pdf

23 Unios tydelige krav God og forutsigbar pensjon som varer livet ut
God pensjon for dem med lang utdanning God AFP-ordning som sikrer god livsvarig pensjon til de som må gå av tidlig Likestilling Rapporten utgangspunkt for videre prosess Forhandlinger med streikerett

24 Og hva skjedde etter dette?
Ny arbeidsminister – Anniken Haugli Skisse til ny pensjonsmodell i privat sektor – passer ikke for oss, sier Unio Tariffoppgjøret 2016 – brudd i staten fordi staten ikke ville forhandle pensjon i tariffoppgjør Tariffoppgjøret 2018?

25 God tidligpensjon er viktig for Utdanningsforbundets medlemmer!
Lærere i skole og barnehage har stort uttak av AFP – sammenlignet med andre grupper i offentlig sektor Mange tar ut delvis AFP Avgangsalder i offentlig skole og barnehage – utvikling : Avgangsalderen for lærere i skolen er økt med 2 år (61,3 – 63,3) Avgangsalderen for lærere i barnehagen er redusert med 1 år (60,1 – 59) (men få personer og usikre tall) Kommentar: Kilder: ASD-rapport desember 21015 FAFO-rapport 2017:03 Temanotat fra Utdanningsforbundet: Pensjonering i skoleverket i perioden 2010 – 2015 Avgangsalder i rapportene definert som det tidspunktet arbeidstakeren tar ut pensjon for første gang, helt eller delvis. Det kan være AFP, uføre, særaldersgrense eller alderspensjon. Vi har svært få grupper med særaldersgrense blant våre medlemmer: kun kroppsøvingslærere med minst 75 % av stillingen i kroppsøving. I andre Unio-forbund er særaldersgrenser viktig, både i Politiforbundet og Sykepleierforbundet.

26 Nytt tidligpensjonstillegg?
Bildet er hentet fra en presentasjon av Erik Orskaug, sjefsøkonom i unio. Søylene viser pensjonsnivået livet ut ved ulike uttaksaldre. Her er det skissert et forslag til tidligpensjonsløsning. Tanken er at de som tar ut pensjon fra 62 år, kan få et livsvarig tillegg for å unngå at den livsvarige pensjonen blir veldig lav.

27 Private pensjonsordninger
Landsmøtevedtaket - prinsipper: Kollektive Trygge og forutsigbare Livslange Godt ytelsesnivå (like godt som ved ytelsesordninger) God pensjon for dem som går av tidlig Her er prinsippene i Landsmøtevedtaket satt opp punktvis

28 Sammenligning av private pensjonsordninger på våre områder
Hybrid/Virke, Standard tariffavtale/FUS Innskudd Ytelse/PBL Hva er avtalt? Innbetalingen Utbetalingen Hva blir pensjonen? Sum innbetaling og regulering/avkastning Sum innbetaling og avkastning 66% av sluttlønn – inkl. beregnet folketrygd Opptjening Alle år teller Avkortes ved mindre enn 30 års opptjening Hva skjer med pensjonen når du dør? Beholdningen går inn i pensjonsfellesskapet. Bidrar til høyere pensjon for de gjenværende De etterlatte arver beholdningen (hvis det er noe) Beholdningen går inn i pensjonsfellesskapet – bidrar til lavere kostnad for arbeidsgiver Regulering under opptjening Generell lønnsvekst (G) eller avkastning med 0-garanti Avkastning Individuell lønn Dette er en sammenligning av hybrid, innskudd og ytelsespensjon etter foretakspensjonsloven. Hybridbeskrivelsen er gjort på bakgrunn av de hybridordningene vi har gjennom tariffavtale. En hybrid kan være nokså lik en innskuddsordning, med individuell konto, uten garantier for avkastningen og den kan også være avsluttende (ikke livslang). I Virke, KS-bedrift og Standard tariffavtale barnehage blir beholdningen G-regulert, i FUS blir beholdningen regulert med avkastning, men det er innarbeidet en 0-garanti som innebærer at beholdningen kan ikke gå ned i verdi fra ett år til ett annet. Det vil si at de ansatte får all positiv avkastning, men ingen negativ avkastning. Ytelsesordningene kan også være noe ulike – vi har tatt utgangspunkt i den ordningen som er i PBL

29 Hybrid/Virke, Standard tariffavtale/FUS Innskudd Ytelse/PBL
Levealdersjustering Ja Uaktuelt Nei Utbetalingstid Livsvarig Den ansatte velger , minst 10 år og minst til 77 år Hvem dekker kostnader til forvaltning og administrasjon? Bedriften dekker alle kostnader – også om den ansatte slutter eller pensjoneres Bedriften under opptjening, ansatte ved pensjonering eller slutt Hva skjer når du blir utmeldt av ordningen? Pensjonsbevis på grunnlag av din beholdning + andel av reguleringsfond Pensjonskapitalbevis på grunnlag av din beholdning Fripolise som viser dine opptjente rettigheter ut fra antall år/sluttlønn Regulering av pensjoner under utbetaling Avkastning Avkastning opp til 1 G Levealdersjusteringen i en livslang hybrid blir gjort i samsvar med tabeller utarbeidet av finanssektoren, sagt med andre ord: Når du når pensjonsalder deles din pensjonsbeholdning på det antall år det er forventet at du skal leve, eventuelt kortere hvis det er avtalt at utbetalingen opphører ved en bestemt alder. Spørsmål om kostnader til forvaltning av ordningen, kommer vi tilbake til

30 Farlig lave renter Erik Orskaug, Unio 11.1.2016
Lave renter setter pensjonsordningene under press: Innskuddsordninger – lave renter gir lave pensjoner Hybrid – lønnsvekstgaranti eller 0-garanti sikrer mot kursfall Ytelsesordninger : store innbetalinger fra arbeidsgiver for å dekke fremtidige forpliktelser

31 Ytelsesordningen Den er vel bra?
Privat ytelsesordning er en veldig god og forutsigbar ordning Hvis du holder seg til én eller noen få arbeidsgivere Hvis du er i ordningen når du blir pensjonist For det er en hake: fripoliser….. Ytelsesordningen kan være krevende for arbeidsgiver Strenge regnskapsregler Økte premier ved lav rente og avkastning Ekstra regninger ved lønnsoppgang Ekstra regninger for langt liv Fripoliser: Hvis du slutter hos en arbeidsgiver som har hatt ytelsesordning, får du en fripolise. Fripolisen skal vise den opptjeningen du har i ordningen, det vil si sluttlønn x antall medlemsår / antall år fra innmelding til 67 år (er du 27 år når du blir innmeldt, vil dette tallet være 40). Du er garantert at fripolisen ikke synker i verdi, men det er sannsynlig at den ikke får noen vekst. I forhold til lønns- og prisvekst vil denne fripolisen dermed synke i verdi for hvert år. Om du begynner igjen i en stilling med ytelsespensjon starter du på ny opptjening i den nye ordningen. Sammenligning med offentlig tjenestepensjon: Dersom du slutter i offentlig stilling, får du en såkalt oppsatt pensjonsrett. Beregningsmåten for denne oppsatt pensjon er ganske lik som for fripoliser ved privat ytelsespensjon, men den oppsatte retten er G-regulert. Det vil si at den blir regulert med den alminnelige lønnsutviklingen. Dermed er den bedre enn fripolisen. Det er også slik at hvis du går tilbake i stilling med offentlig tjenestepensjon, fortstsetter du opptjeningen der du sluttet.

32 Er PBL-pensjonen bedre enn KS-pensjon?
PBL sin ytelsespensjon er god Offentlig tjenestepensjon er god Ordningene har ulike kvaliteter og kan derfor ikke sammenlignes slik PBL gjør Offentlig pensjonsordning er i endring Dette er et oppslag om et notat som Lillevold & Partners har gjort for PBL. Det er effekten av at pensjonen ikke er levealdersjustert som vises fram her. Vår konklusjon er: PBL sin pensjonsordning er god, ikke minst takket være fagforeningene. Men den er ikke bedre en KS-pensjonen fordi offentlig tjenestepensjon har mange kvaliteter som PBL-pensjonen ikke har. Dette notatet bygger på den forutsetningen at eksempelpersonene er ansatt i samme barnehage eller samme konsern fra ansettelse til 67 år. Dersom ansatte bytter barnehage i PBL-området eller begynner i offentlig sektor, blir det utstedt fripolise og man begynner på ny opptjening.I PBL utstedes det mellom 2500 og 3500 fripoliser hvert år. Det betyr at det er stor turn-over og mange som får en vesentlig del av sin pensjon i fripoliser. Fripolisene har i dag ingen nominell vekst. En pensjon bestående av flere fripoliser, vil gi langt dårligere pensjon enn disse tallene viser. En ansatt i offentlig barnehage vil komme langt bedre ut pensjonsmessig ved jobbskifte. Dette skyldes dels overføringsordningen som gjør at den ansatte tar med seg opptjente rettigheter videre i ny offentlig stilling. Men også hvis man slutter i offentlig stilling og går over til privat sektor opparbeides en oppsatt rett som G-reguleres, noe som gir bedre pensjon enn en fripolise. Dessuten er pensjoner under utbetaling i offentlig sektor sikret samme regulering som offentlig pensjon. I PBL reguleres denne med avkastningen som er langt mere usikker. Forbundene er villig til å forhandle om endringer i PBL-pensjonen.

33 Hva er best: innskudd eller hybrid?

34 Hybridpensjon på våre områder Lov om tjenestepensjon 1.1.2014
Hybridpensjon med avkastningsgaranti er etablert som et alternativ til offentlig tjenestepensjon innenfor visse virksomheter i konkurranseutsatt virksomheter i Virke og KS-bedrift. Fra 2016 ble det også mulig å opprette en standart tariffavtale med Utdanningsforbundet som inneholder hybridpensjon med avkastningsgaranti. Denne avtalen er laget i fellesskap mellom Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta. I FUS ble det 2016 inngått tariffavtale med hybridpensjon med 0-garanti, det vil si en ordning der beholdningen ikke kan gå ned fra ett år til et annet, men all positiv avkastning tilføres pensjonsbeholdningen.

35 Ved innskuddsordningen har du all risikoen for pensjonen; den kan bli god eller dårlig. Den blir det den blir. Det er usikkert hvor stor innskuddspensjonen blir: avkastning og renter avgjør – den ansatte har hele risikoen

36 Flere problemer med innskuddsordningen: Når du blir pensjonist, eller hvis du slutter og får pensjonskapitalbevis, må du betale utgiftene til forvaltning og administrasjon. Men har du hybrid, betaler arbeisgiver Hvis du blir utmeldt av en innskuddsordning, enten fordi du slutter eller fordi du blir pensjonist, må du selv betale kostnadene for forvaltning og administrasjon Hvis du blir utmeldt av in ytelsesordning eller en hybridpensjon, skal arbeidsgiver dekke disse kostnadene. Pensjonen blir pensjon.

37 hvis du må betale for pensjonen når du blir pensjonist…. Innskudd vs
hvis du må betale for pensjonen når du blir pensjonist….. Innskudd vs. hybrid Kvinne f. 1985 Årslønn 7 % innskudd Livsvarig pensjon Uttaksalder: 67 år Actecan har laget beregninger for Utdanningsforbundet som sammenligner innskudd og hybrid etter 67 år. Figuren viser hvor stort pensjonstapet blir ved innskudd fordi du må betale kostnadene selv Kvinne født 1985 Årslønn: 7 % innskudd av all inntekt Livsvarig hybridordning Uttak: 67 år Andre forutsetninger: lik for innskudd og hybrid Den røde linjen viser pensjon ved en hybridordning. Den vil være høyere ved 67 år pga ekstra innskudd for kvinner og dødelighetsarven Den blå linjen viser innskuddspensjon Kilde: Actecan

38 Utdanningsforbundets verdier: Innskudd eller hybrid?
Hybrid – i Utdanningsforbundets avtaler Godt ytelsesnivå? Avhengig av innskudd og avkastning. Ja Trygg, forutsigbar? Nei Ja – men ikke så forutsigbar som ytelse Kollektiv? Livslang pensjon? Like god pensjon for kvinner som for menn?

39 Verdier medlemmene våre ønsker
En god, trygg og forutsigbar pensjonsordning Pensjonen skal vare livet ut Ordningen skal gi like god pensjon for kvinner som for menn God tidligpensjon Her er verdiene våre gjentatt – som punkter