Håvard Skaar i ”Enter – Veien mot en IKT-didaktikk” Svein Østerud
Kapitlet er basert på en publikasjon av studien ”Seminar.net – Media, technology and lifelong learning” (se for online journal)
Tema Hva er forskjellen på jenters og gutters digitale fortellinger? Hva betyr disse forskjellene for jenters og gutters læringsutbytte?
Forankring Studien er forankret i sosialsemiotisk teori, det vil si at verbalspråkets fuksjon er å skape mening i en sosial kontekst. Opptatt av at læringen oppstår gjennom erfaringen av det vi ønsker å utrykke kontra det vo faktisk får uttrykt.
Elevoppgaven ”Du skal lage en fortelling. Tenk deg at du er et oksygenmolekyl, du kan for eksempel hete Oggy Oksygen, som kommer inn i kroppen. Hva skjer? Du kan illustrere fortellingen din med bilder hvis du vil”
Hva? Jentene Guttene Personifisert molekyl med familie og venner Molekylet følelsesmessige forbindelser til andre Utgangspunkt i seg selv og egen identitet Skildringer knyttet til fart og kamp Molekylene er figurer med fantastiske egenskaper Handlingsforløp knyttet til selve forflytningen i kroppen
Hvordan? Jentene Guttene I liten grad kombinert skrift med bilder og symboler(2 av 7) i den digitale teksten I den håndskrevne loggen: mye pynt, border og tegninger I stor grad kombinert skrift med bilder og symboler(9 av 12) i den digitale teksten I den håndskrevne loggen svært lite pynt, border og tegninger
Læringsutbytte Jentene Guttene Lærer gjennom å kode og bruke tegn, sette sammen selv. Bruker ikke så mange ferdige tegn og symboler Større interesse for ferdig kodede tegn – mindre læring? Eller være med på å styrke faglig innhold ?(bildebruk) Hva med selve oppgaven? Treffer den guttenes interesseområde?
Konklusjon Når datateknologi tas i bruk for å lage fortellinger på denne måten, bør det tilrettelegges slik at eleven i størst mulig grad kan kombinere bruken av ferdiglagede tegn og tegn de koder eller lager selv.