Personalsjefnettverk – Akershus Kommunenes Hus, 8. desember 2015 Karsten K. Langfeldt, KS Forhandling

Lønnsoppgjøret Svakere reallønnsvekst og lavere økonomisk ramme Sektorens rekrutteringsbehov Prioritering – Profilen på oppgjøret Pensjonsoppgjøret? Andre «hjertesaker» Utfordringsbildet

Årlig lønnsutvikling i utvalgte store sektorer (TBU-tall)

Nøkkeltall, Rødt/gult er anslag

Utfordringsbildet Behov for tydeligere prioriteringer. Men hva? Stor lokal pott? Forbedringer i lønnssystemet (=legitimitet, redusere utilsiktede skjevheter, annet?) Lønnsrelasjoner mellom grupper «20-åringen», dvs. garantibestemmelsen Partenes prioriteringer ULIKE

Lønnsoppgjøret Pensjonsoppgjøret Andre «hjertesaker»? Likelønnspott 6-timersdag Midlertidig tilsetting Sykelønnsbestemmelser Lavtlønnsprofil Utfordringsbilde

Holden III-utvalget (desember 2013) slutter opp om frontfagsmodellen – noen hovedkonklusjoner  Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst  Lønnsveksten må tilpasses sektoren utsatt for internasjonal konkurranse  Lønnvekst i industrien (samlet) skal være normgivende  Etter frontfagoppgjøret bør NHO/LO angi troverdig ramme  Koordinering og dialog bidrar til felles virkelighetsoppfatning om utsiktene framover  Profilen i frontfaget skal ikke overføres til andre sektorer  Lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer  Også i offentlig sektor er det viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet

Alle har hørt om den, men hva er den – egentlig ?

Har vi hørt om ramma? Inntektspolitikken ? Skal vi si at rammen er eeeeh 2,5 %

Økonomi 2016 «Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer.» Holden III Hva blir ramma i frontfaget ? X prosent TBU-tallene i februar LOs representantskap februar 2016 Forbundsvist oppgjør TBSK-tallene i mars 2016 (lønnsveksten 2014 til 2015) Overheng 0,6 % Lønnsglidning 0,2% Disponibel ramme = X % Årslønnsveksten og datotillegg

Lønnsutvikling i forhandlingskapitlene (TBSK-tall)

Nøkkeltall fra TBSK, tabell (TBSK-rapport )

Arbeidsrettssaken med Econa og Naturviterne

Rekrutteringsproblemer – stillinger lønnet etter kap. 4. Mange kommuner sier: – Mangler sykepleiere – Mangler hjelpepleiere o.l – Barnehagelærere – Lærere greit, distriktskommuner kan ha problemer – Mange har ikke rekrutteringsproblemer Hva menes med rekrutteringsproblemer – mer enn en utlysning? Kilde: KS/PAI

Fellesbestemmelsene - Sykelønn – en utfordring? Ordlyd Arbeidsretten Tosporet system – arbeidsgiver må i utg.pkt kunne det samme som NAV`s saksbehandlere uten å ha tilgang til vesentlig informasjon Taushetsbelagt informasjon Annen informasjon ØKONOMI

Sykelønn - urimeligheter Sykelønn uten å fylle opptjeningstid – Første jobb – Ny jobb, men et avbrekk i mellom – Permisjon Arbeidstakere over 67 år

Hva kommer fra organisasjonene ? Heltid/deltid ? Midlertidig tilsetting ? Passiv tjeneste ? Noe om arbeidslivskriminalitet? Annet?

«Pensjon er vanskelig i offentlig sektor også. Ansatte i staten og kommunene ble ikke med på det store pensjonsforliket i slutten av forrige tiår. Selv om ingen vil si det direkte, tyder mye på at mange tillitsvalgte ser at de må tilpasse ordningene sine til resten av arbeidslivet. Ellers får man sterke «innlåsningseffekter», som gjør det veldig vanskelig å bytte jobb. Derfor oppsummerte Kristiansen at pensjon kommer til å bli sentralt neste år, i 2017 og frem mot 2020.» Kilde: Aftenposten

Status Arbeidet i ASD «Referansegruppe», men ASDs produkt PSU pensjon Partene i kommunal sektor «skygger» arbeidet i ASD Debatthefte/ strategikonf. Våre overordnede mål/holdninger i tråd med HS.

ASD-utredningen: Ikke bare ny pensjonsordning Ny tjenestepensjon Tjenestepensjon påslagsordning AFP etter privat modell Overgangsregler Innfasing av ny ordning Dagens pensjoner Samordningsregler Grunnlovsvern

Dagens pensjonsordning for offentlig ansatte Dagens modell Alderspensjon Folketrygd Tjenestepensjon AFP Lønn 67 TP bereg. AFP

Opptjening i dagens pensjonsordning Alderspensjon FT – Alleårsopptjening – Pensjonsbeholdning AFP – Som «gammel» FT. 20 beste og 40 år Tjenestepensjon – Sluttlønn – 30 års tjenestetid for full opptjening 3 ulike opptjenings- modeller

Dagens OfTP er ikke en god pensjonsordning for «yngre» årskull Begrenset mulighet for kombinasjon lønn og pensjon (kun anledning for pensjonistlønn) Begrenset mulighet for å kompensere levealdersjustering AFP stadig mindre verdifull – ingen anledning for tidligpensjonering

Norsk mal:Tekst med kulepunkter Tips bunntekst: For å redigere sidenummer, dato og tittel på presentasjonen: Klikk på ”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst. 27 Offentlig tjenestepensjon før pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Norsk mal:Tekst med kulepunkter Tips bunntekst: For å redigere sidenummer, dato og tittel på presentasjonen: Klikk på ”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst. 28 Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak 1965-kullet Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Norsk mal:Tekst med kulepunkter Tips bunntekst: For å redigere sidenummer, dato og tittel på presentasjonen: Klikk på ”Sett Inn” -> Topp og bunntekst -> Huk av for ønsket tekst. 29 Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen, samlet pensjon ved tidliguttak 1975-kullet Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

ASD forslag – ny tjenestepensjonsmodell «Påslagsmodell» – Alleårsopptjening (snittlønn) – Pensjonsbeholdning (nytt) – Delingstall (som for alderspensjon FT)

ASD forslag – ny AFP Etter modell av privat AFP – Opptjening som alderspensjon FT – Men på beholdningsform (ikke ytelsesform som privat) – Livsvarig ytelse og kan kombineres med lønn – Fleksibelt og nøytralt uttak

Mulig ny pensjonsordning for offentlig ansatte Ny modell Alderspensjon Folketrygd Tjenestepensjon - påslagsmodell AFP etter privat modell Lønn 67 Evt. «seniortillegg»/ annet?

EN (1) pensjonsbeholdning! Pensjons- beholdning Alderspensjon FT AFP Tjenestepensjon «Delingstall» gir pensjonsytelse Identisk pensjonsgrunnlag alderspensjon FT og AFP frem til 62 år All opptjening kan illustreres som en pensjonsbeholdning (et «pensjonstall»

Målsetninger i debatthefte Gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne Bidrar til å begrense kostnadsveksten Gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen Bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden Legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor Sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor

Arbeidstakerorganisasjonene Synes å akseptere modellene - men ønsker en hel del «reparasjoner» - Seniortillegg - forsikret AFP - garantier - lange overgangsregler / valg mellom ny og gammel.. Og en del på dagens ordning - Grunnlovsvern på pensjon opptjent før Omsorgsopptjening med tilbakevirkende kraft - Opptjening under 14 timer med tilbakevirkende kraft … mere til

Riksmekleren – den norske modellens konfliktløser

Nytt sentralt lønnssystem Fra tariffestet minstelønn (lønnsnivå) til tariffestet lønnstillegg for ansiennitet (lønnsøkning) Hvorfor? Hva? Hvordan? Veien videre

Hva er lønna mi? Minstelønn «personlig tillegg» ved tilsetting Funksjons- tillegg 1 Kompetanse- tillegg 2009 Lokalt tillegg 2010 Kompetansetillegg 2011 Funksjons-tillegg 2 Lokalt tillegg 2012 Generelt og sentralt tillegg 2014 årslønn =

HTA kap 4 – nytt lønnssystem ( )

De sentrale parter er enige i at virkninger av fremtidige justeringer i lønnssystemet for lokale lønnsrelasjoner og lokale lønnstillegg, må avklares mellom de sentrale parter før slik justering avtales. Dette kan gjelde generelle tillegg, endret garantilønn eller endringer i et eller flere av ansiennitetstilleggene. Forhandlingsbare størrelser – prioritering? Fordeler & ulemper? -Generelt tillegg/sentrale tillegg -Endring i garantilønna -Endringer/utjevning av i prosentsatsene for ans.tillegg Virkninger ved fremtidige endringer i nytt lønnssystem

Det nye lønnssystemet – hva er det? Fra garanterte nivå til garantert lønnsutvikling Ansiennitet Garantilønn Utregnet laveste årslønn Ansiennitetstillegg i kroner

Systemets oppbygging - prinsipper Ansiennitetstillegg i prosent av garantilønn Utregnet laveste årslønn er garantilønn pluss sum av prosentvise ansiennitetstillegg Partene sentralt forhandler om garantilønn og ansiennitetstillegg

Det nye lønnssystemet – hvordan praktisere det?  Ansiennitetstillegget (kronebeløpet) legges i sin helhet på den enkeltes årslønn  Endres ansiennitetstillegget, får arbeidstakere på det aktuelle ansiennitetstrinn også endret sitt.  De sikres økningen i tillegget selv om de fikk tillegget for f.eks. 1,5 år siden

Utilsiktede lønnsskjevheter: Høy startlønn pga rekrutteringsutfordringer, men lav ansiennitet «Lik lønn for likt arbeid» – uavhengig av ansiennitet Lokale lønnsstiger Ansiennitetsbestemmelsene i § 12 Omplasseringsbestemmelsen § Ledere i kap. 4 – ingen sentrale tillegg i 2015 Arbeid med lokal lønnspolitikk Problemstillinger – nytt lønnssystem Behov for stor lokal pott?

Ansiennitet årslønn tillegg årslønn tillegg årslønn tillegg årslønn tillegg årslønn tillegg årslønn Per Kari Differanse «Vil vår nyutdannede sykepleier om 10 år ha kr høyere lønn enn kollegaen med full ansiennitet – fordi de i dag lønnes likt uavhengig av ansiennitet» Å framskrive framtidig lønnsforskjell bare ved å se på dagens tillegg for ansiennitet gir ikke det fulle bildet. I årene som kommer vil lønnsutviklingen fortsatt skje gjennom generelle tillegg og lokale tillegg – dessuten vil selve lønnssystemet videreutvikles.

Veien videre? Lokal lønnspolitikk – tilpasset nytt lønnssystem? – hvilke muligheter gir det nye systemet? – hva ønsker vi å videreføre – hva bør vi tenke nytt om? – hva er dagens utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde? – løpende samarbeid med tillitsvalgte Personalnettverk – lønn på dagsorden – utveksle erfaringer

Refleksjoner til det lokale arbeidet med lokal lønnspolitikk Lønnspolitikken må gjennomgås og tilpasses nye forutsetninger Ordninger og praksis basert på minstelønnssystemet? Tenke nytt om lønnsforskjeller – Hvilke forskjeller er akseptable? Størrelse, kriterier og hvem Overgangsfase – bruke tid til tilpasningen – Dialog med tillitsvalgte – Skape felles forståelse

Hovedavtalen pr Avtalen er prolongert for to nye år, men med redaksjonelle endringer i del C – Basert på rapport fra partssammensatt utvalg del C Felles opplæring – felles forståelse – Arbeidsgruppe nedsatt Nytt B-rundskriv erstatter B-rundskriv 7/2014 Kommuneforlaget kommer med nytt opplag fra på nyåret

Noen avklaringer - Hovedavtalen Kompensasjonsbestemmelsen i HA del B § 3-4 – Gjelder tillitsvalgte som innkalles til møter med arbeidsgiver Yrkesfaglige seksjoner – «kan-bestemmelsen», jf. § 3-5 Frikjøpsressurs som «tillegg» til deltidsstilling Faste og variable tillegg for frikjøpt tillitsvalgt – HTA kap. 3.5 – Sikringsbestemmelsen om variable tillegg – «røde dager» som variabelt tillegg? – Lønnsvurderingen en gang i året - drøftingsbestemmelse

Arbeidsrettssaken med Econa og Naturviterne

Econa og Naturviternes påstand: Det er brudd på HTA å trekke inn andre spørsmål enn eventuelle lønnsendringer i kap. 4 i et mellomårsoppgjør så lenge ikke partene er enige om dette. Hovedtariffavtalen løper videre uendret når en part ikke aksepterer det fremforhandlede resultatet i et mellomoppgjør,, og det ikke foreligger en lovlig oppsigelse av HTA. KS har opptrådt tariffstridig ved å instruere kommunene om at det ikke skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger etter kap. 3.4 og 5.2 for medlemmer av Econa og Naturviterne.

KS´ rettslige vurderinger Temaet i 2. årsforhandlinger er «lønnsendringer» ikke bestemmelsens plassering Tilfeldig plassert i kap. 4 – ikke for å rettslig avgrense disse forhandlingene til stillinger i kap. 4 Skjørt fundament – Underforstått enighet mellom partene om at det kan legges sentrale føringer på lokale forhandlinger både i hovedoppgjør og mellomoppgjør – Partene har forholdt seg til dette frem til i år Press på systemet Inntektspolitisk sammenheng Ikke lokale forhandlinger er konsekvens av at forutsetningene ikke aksepteres – Ikke tariffstridig å instruere medlemmene