DEN NORDISKE MODELLEN Stein Reegård 2.desember 2015

”TROSSER” PIKETTY?

DREIER SEG OM MAKTBALANSE OG STYRING Norge er kanskje det land som mest avviker fra Pikettys «problemscenarie»: Lønnsandelen holder seg bedre oppe Inntektsfordelingen holdes mer jevn

VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger Kilde: Joakim Ruist, G ø teborg Universitet, basert p å Eurostat

STORT OG SMÅTT Yrkesaktive medlemmer ca Fullt betalende 4. kv 2014 Fagforbundet Fellesforbundet Handel og Kontor i Norge Industri Energi Norsk Tjenestemannslag EL&IT Forbundet Norsk Arbeidsmandsforbund Fellesorganisasjonen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Norsk Transportarbeiderforbund Forbundet for Ledelse og Teknikk Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund Norsk Sjømannsforbund8 100 Norsk Jernbaneforbund6 700 Musikernes Fellesorganisasjon6 100 Norges Offisersforbund5 600 Skolenes Landsforbund4 300 Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund2 400 Norsk Lokomotivmannsforbund1 500 Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon800 Arbeiderbevegelsens Presseforbund600 Norsk Cockpit Forbund500 Norsk Manuellterapeutforening300 Norske SAS flygeres forening300

Koordineringen truet av organisasjonsutviklingen (fagorganiserte i pst av alle ansatte) 26

Sverige Frankrike Irland Italia Forskjell på sysselsettingsnivå rate år mot norsk folketall (2014 iflg OECD)

Frontfagsmodellens bud nr.1 Tilstrekkelig og stabil kapital- andel

Bud nr 2: Parallell lønnsvekst

Den fremtidige trygdeutfordring: Fallet i syssesettingsrate Kilde: SSB, AKU

Sysselsatte arbeidstakere 2 ½ million Jobbskifter Nyjobbere Avslutninger ½ million Aldrende Oppsagte «Pausetakere» Utflyttere Nyansettelser ½ million Oppvoksende Innflyttende Arbeidsløse De-permitterte Utgåere Arbeidsmarkedet -et travelt sted

Sysselsettingsutvikling Kilde: Sammenstilling SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk 4.kv (bosatt og lengre opphold) og lønnstakere på korttidsopphold (med midlertidig personnummer).

NORDISK MODELL? eller: Mer midlertidighet og lav lønn………………………………………………………………… ……..Skal de private arbeidsgivere hoppe over de i køen, må det bli fordi det lønner seg«

Allerede i 2004

STORE VIRKNINGER I NORSK ØKONOMI - i bygg erstattes maskiner med lavlønte Rapport nr Senter for lønnsdannelse (Fafo + Ragnar Nymoen,Roger Bjørnstad m.fl) Oppdrag fra ASD om evaluering av Almenngjøring

VIKTIGE HOVEDPOENGER Av rapporten som bygger på tre studier; to egne (hhv mikro- og makrodata (2012) og SSB/UiO (makro) Hovedfunn av partielle effekter grovt sett: Innvandring -har redusert lønnsvekst industri fra 2004 med ca 20 pst (øking fra 2004-nivå) -i bygg med ca 30 pst -i del av privat tjenesteyting med ca 30 pst Almenngjøring -har dempet fallet i bygg med ca 10 pst for både lønn og produktivitet (”kunne vært” ca 40 pst på lønn og tilsvarende for produktivitet)

Fallende avtaledekning i bygg Iflg Fafo Gj.snitt Ex innvandrere

Below upper scondary, år 2014 Kilde: Education at a Glance 2015: OECD indicators IKKE HØYERE SYSSELSETTINGSRATER BLANT UNGE KORTTIDSUTDANNA I «LAVLØNNSLAND»

Kilde: Education at a Glance 2015: OECD indicators Sysselsettingsrate Korttidsutdannede (Below upper secondary) EI HELLER VOKSNE GENERELT

JEVN LØNNFORDELING ER PRODUKTIVT 1.«Det inntektspolitiske samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene og høy grad av koordinering i lønnsdannelsen har bidratt til en god utvikling i Norge, med høy verdiskaping, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og gjennomgående høy reallønnsvekst» (NOU 2013:13, Holden III utvalget) 2.Det er nødvendig med ordninger for å motvirke sosial dumping og lavlønnskonkurranse i lang tid framover» Hilsen bl.a. NHO, Virke, Akademikerne og ekspertisen bl.a. til Erna og Siv

Fordelingsutvalget: i NOU 2009:10 «Høy grad av koordinering i lønnsdannelsen gir en jevn inntektsfordeling, samtidig som arbeidsledigheten kan holdes på et lavt nivå»

FAGLIG ENIGHET Steinar Holden Ragnar Nymoen Kalle Moene Erling Barth Ådne Cappelen, Utlendinger: Lars Calmfors Juha Vartiainen

Anslag på ”likevektsledighet”(NAIRU) i pst 2014 fra OECD Frankrike9,3 Polen9,2 Belgia8,0 Finland7,5 Sverige7,5 Storbritannia6,3 Danmark6,3 Tyskland5,9 USA5,4 Nederland5,2 Østerrike4,5 Sveits4,0 Norge3,3 Illustrerende anslag på hvor mye økonomien tåler av press i arbeidsmarkedet «Beste» arbeidsmarked/ lønnsdannelse? Litteratur: Lönebildningsrapporten 2014 Konjunkturinstitutet,Stockholm «Beviset»

Organisasjonsgrad 2011, OECD 2010-tfor Sverige og Østerrike Arbeidsmarkedets organisering er den store forskjellen mellom vestlige land Her illustrert ved pst-andel arbeidstakere som er medlem av fagforening

TILTAKSINNSATS: Mer av det som uansett er fornuftig Forsterke organisert, seriøst og inkluderende arbeidsliv Kompetansekartlegging Kompetansebygging Snabbspår?

Organisasjonsgrad 2011, OECD 2010-tfor Sverige og Østerrike Arbeidsmarkedets organisering er den store forskjellen mellom vestlige land Her illustrert ved pst-andel arbeidstakere som er medlem av fagforening SKATTENIVÅ MER LIKT