Likkledet i Torino

Likkledet i Torino er et drøyt fire meter langt og en meter bredt tøystykke av lin med et bilde av en mannskropp med merker etter sår og blod på hender, hode og på høyre side av brystet, som stemmer overens med Bibelens beskrivelse av Jesu skader ved korsfestelsen. Bildet er et arketypebilde for kunstere i avbildinger av Jesus med langt hår og skjegg. Det oppbevares i Johannes Døperens katedral i Torino i Italia.

Bilde tatt i 1893.

I 1389 skrev biskop Pierre d'Arcis av Troyes i et brev til paven, at likkledet ble gitt av enken etter en franske adelsmann til augustinerkorherreklosteret i Lirey i Frankrike i Han skrev videre at han hadde forbudt offentlig visning av kledet. Han hadde bevis på at det var en forfalskning, og fått det bekreftet av maleren. Noen mener at likkledet også er omtalt i eldre kilde enn 1389, men det er ikke vist at det er det samme likteppet som i dag er i Torino. I løpet av seinmiddelalderen skiftet kledet eiere flere ganger og endte i 1578 i kapellet i domkirken i Torino. Kledet er skadet i flere branner, blant annet i 1532, men er likevel godt bevart.

Jesu blir lagt i et likklede.

Katedralen i Torino hvor likkledet er oppbevart.

Stedet hvor likkledet er oppbevart.

Det har vært diskusjoner og uenigheter om hvor kledet stammer fra og hvor gammelt det er. Noen har ment at kledet stammer fra Jesus Kristus. Det har vært vanskelig å få objektive diskusjoner da spørsmålet om tro og livssyn blir så sentralt.

Likkledet.

Likkledet har bare vært tilgjengelig for undersøkelser av to forskergrupper. Det var en amerikansk forskergruppe (kalt STURP – Shroud of Turin Research Project) i 1978 som gjorde detaljerte undersøkelser, og gruppen som gjorde C-14- undersøkelser i Omfanget av direkte studier på kledet er derfor begrenset, og nyere vurderinger må basere seg deres arbeider. Muligheten for etterprøving av gruppenes arbeider er derfor begrenset. Det er siden skrevet et stort antall publikasjoner med til dels helt nye tolkninger. Selv om en bare begrenser seg til artikler i vitenskaplige tidsskrifter er antallet betydelig, og det er stadig voksende.

Negativ og positivt bilde av likkledet.

Raymond Rogers mente i 2005 at den kjemiske sammensetningen i prøvene fra 1988 ikke kunne stemme overens med biter fra resten av kledet, og at forskerne hadde funnet alderen på tekstiler som ble brukt til å reparere skader og ikke det opprinnelige stoffet. Flere har påpekt at likkledet ble forurenset ved brannen i 1532, og at C14- dateringen da er feil. Målinger viser et lavt innhold av vanillin i lintøyet, som i følge Raymond Rogers indikerer at det er år gammelt. Alderen er avhengig av om tøyet er oppbevart ved temperaturer på 20, 23 eller 25C. Dette er en dateringsmetode som ikke er vanlig anerkjent. Det har ikke vært vanlig å varme opp kirker, så kledet har nok vært utsatt for en temperatur som er nær utetemperaturen. Den årlige middeltemperaturen for Torino er omlag 15C. Max Frei har funnet pollen på likkledet fra flere planter som har vokst i Levanten. Men det er også pollen fra en plante som bare en kjent fra Istanbul. Pollenkornene i seg selv er ikke datert med C14-metoden. Det kan da være at kledet er produsert i Midtøsten.

Det er mange som mener at likkledet i Torino er det kledet som Jesus ble svøpt i da han ble lagt i graven, og at bildet er et direkte avtrykk av Jesus. En innvending går ut på at Johannesevangeliet forteller at Jesus hadde linbind rundt kroppen og en duk rundt hodet. Beskrivelsen i Johannesevangeliet ser også ut til å stemme mest overens med skikkene i Midtøsten på den tiden. Den katolske kirkes offisielle syn er at en ikke skal tilbe tøystykket som om det var Jesus selv, men kirken tillater at dens medlemmer behandler kledet som et relikvie inntil det motsatte eventuelt blir bevist