Norrønt og moderne norsk Språk har alltid vakt sterke følelser

Norrønt Språket som ble snakket i det norrøne området fra omkring 800 til 1350 Det norrøne området: De områdene vikingene hadde lagt under seg. Norge, Island, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Grønland, Härjedalen, Jämtland, Bohuslän

Kilder til det norrøne språket Runeinnskrifter, kongesagaer, eddadikt, lovverk, religiøse skrifter, brev. Bøker og dokument ble skrevet på pergament, renset og tørket skinn fra kalv, sau eller geit. Skriveredskapet var fjærpenn

Forskjeller mellom moderne norsk og norrønt Þat er hræddr maðr sem ekki þorir at skjalfa 1. Norrønt har flere bokstaver enn moderne norsk 2. Norrønt har mange ulike former av samme ord 3. Norrønt har friere ordstilling 4. I norrønt står adjektivet ofte etter substantivet

Det norrøne skriftspråket forsvant Svartedauden reduserte folketallet fra til Overklassen, som var de skrivekyndige, ble sterkt redusert Svenske, danske og nordtyske adelsmenn tok over mye av makten Det ble ikke skrevet originallitteratur på norrønt Norge kom under dansk styre i 1380 Konfirmasjonsopplæring ble obligatorisk i Opplæringsspråket var dansk

Skrev noen på norsk? Petter Dass: Skrev dansk, men brukte særnorske ord og uttrykk. Ludvig Holberg: Skrev dansk, men noen norsk ord kom inn i tekstene hans. Norvagismer

Språksituasjonen rundt 1814

Dansk skrift, norsk tale Flere lærte å lese. Men lærebøker og grammatikker var på dansk De fleste snakket en norsk dialekt Embetsmennene brukte danske ord med norsk uttale og tonefall, en dannet dagligtale

Eget storting – egen grunnlov – eget språk Tre veivalg: 1.Holde på det danske skriftspråket. Embetsmennene. Johan Sebastian Welhaven 2.Bruke norske ord og uttrykk. Gradvis fornorsking. Henrik Wergeland 3.Ta utgangspunkt i en dialekt som ligger nær norrønt og skape et nytt norsk språk. P.A. Munch

Romantikken: Språket er nasjonens egenart og identitet Innsamling av eventyr: Asbørnsen og Moe. Dansk med særnorske ord og uttrykk Landstad: Norske Folkeviser. Telemarksdialekt

To svært viktige personer for utviklingen av norsk språk 1.Ivar Aasen 1813 – 1896 Ville skape et nasjonalt skriftspråk bygd på dialekter Reiste rundt og samlet dialektprøver. Besøkte over halvparten av landets kommuner og alle fylkene, bortsett fra Finnmark. Skrev ordbok, grammatikk og gav ut bok med dialektprøver av landsmålet.

2. Knud Knudsen Lærer og språkkonsulent ved Det norske Theater i Kristiania Ville ha gradvis fornorsking av dansken – videreførte Wergelands arbeid Skriftspråket skulle bygge på dannet dagligtale Teaterspråket skulle ikke være dansk, men dannet dagligtale Foreslo blant annet harde konsonanter istedenfor «bløde». Kake – kage.

Aasen og Knudsen. Likheter og forskjeller Ivar Aasen fattig bondesønn fra Sunnmøre født i 1813 samlerferd rundt i landet selvlært bodde i Kristiania forsker og dikter, deltok ikke i samfunnsdebatten purist bort med dansk skriftspråk dialekter var grunnlaget danne nytt språk straks «nynorskens far» ikke tilnærming mellom de to formene for norsk språket er uttrykk for folkeånden Knud Knudsen husmannssønn fra Sørlandet født i 1812 brukte sin erfaring som lærer universitetsutdannet bodde i Kristiania forsker og ivrig debattant purist bort med dansk skriftspråk dannet dagligtale var grunnlaget gradvis fornorsking, ikke nytt språk «bokmålets far» tilnærming mellom de to formene for norsk skriftspråket et praktisk problem

Språksituasjonen mot slutten av 1800-talet Skriftspråket hadde utviklet seg i tre retninger: 1.Embetsmennene ville skrive tilnærmet dansk. 2.Knud Knudsen ville fornorske dansken. Norsk riksmål – bokmål 3.Aasen hadde utarbeidet en egen normal. Ble brukt i stadig flere sammenhenger. Landsmål – nynorsk.

Viktige språkvedtak på slutten av 1800-talet 1878: Talemålsvedtaket. Lærerne skal undervise på barnas talemål 1885: Jamstillingsvedtaket. Landsmålet og «det almindelige Bogsprog2 skal være likestilt i skole og administrasjon 1892: Målparagrafen. Skolestyrene i kommunene kan avgjøre om elevene skal ha undervisning og bøker på landsmålet eller «det almindelige Bogsprog».

Nordahl Rolfsens lesebok Nordahl Rolfsen ga ut ei lesebok som ble brukt i over femti år. Fulgte mange av Knud Knudsens tanker og brukte hjemlige ord og vendinger. Ville gjøre språket nasjonalt og tilgjengelig. Mange spesielle former som elevene tok etter. «Rolfsen feil».

Språkreformer som leier fram til dagens språkform 1907: Riksmålet. Harde konsonanter erstatter de «bløde». 1917: Endringer for riksmål og landsmål. Tilnærmingstanken blir viktig. 1929: Landsmål får navnet nynorsk. Riksmål får navnet bokmål. 1938: Forenkle rettskrivingen. Tilnærming. Fellesformer blir brukt i lærebøker. 1952: Norsk språknemd. Tilnærming. Samnorsk. Protester i Oslo 1959 : Ny rettskriving. Læreboknormal. Både nynorsk og bokmål 1981: Bokmålsreform. Tilnærmingstanken lagt på is. 2005: Ny rettskrivingsreform. Bokmål. Litt endring i nynorsk. 2012: Nynorskreform. Mål: Enkel og stabil form. Alle former sidestilte.

Oppsummering Ikke samnorsk. Men det har skjedd en tilnærming mellom bokmål og nynorsk. Stor utvikling fra dansk til moderne norsk Skriftspråket er blitt enklere.

Norsk eller engelsk? Norsk er et lite språk. Blir lett påvirket. Mange nye ord opp gjennom tidene. 3 måter å ta inn nye ord i norsk: 1. Ord fra andre språk blir en del av norsk uten endringer. Eks: healer 2. Ord får norske alternativer. Eks: guide – omviser. 3. Ord blir fornorsket. Eks sørvis.

Viktige begreper når vi diskuterer språk Parallellspråklighet: Når to språk brukes parallelt på et område, foretrekkes morsmålet når det ikke er nødvendig å bruke fremmedspråket Domenetap: Et språk erstatter et annet på et helt område. Domenetap er et skritt mot et språk i oppløsning. Framtidens Norge er mangespråklig?