Bysants Riket som Vesten ville overse Olav E. Klingenberg

Hva var det bysantiske rike? Det var det samme som Øst-Romerriket

Hvem var det bysantinerne? De var romere. Så seg aldri som annet. Formelt opprettet ved delingen i 395. Etter vestrikets fall i 476, de eneste ”virkelige” romere i egne øyne. (Med de fleste hadde gresk som talespråk) Den siste romerske keiser Konstantin XI faller når Konstantinopel erobres i 1453 Ingen i riket ville ha visst at de skulle bli kalt bysantinere av vesten 100 år etter fallet. De var ”romaioi” – romere.

Forspillet – kjapp repetisjon Diocletian, første deling – tetrarkiet ( ).Hovedstat i øst: Nicomedia. Konstantin, samler riket igjen. Grunnlegger i 330 Nye Roma, som ble omtalt som Konstantinopel, som etter hans død ble byens navn. Tillater kristendom, organiserer og leder kirkemøtet i Nikea.

Konstantin med himmeblikk, døpes på dødsleiet, men det hadde teologiske grunner…

Hvorfor Konstantinopel som nytt Roma? Flott havn. Krysningspunkt for fjernhandelen: Silke og krydder fra Øst. Slaver og pels fra nord. Nærmere det rike østen, Syria og Egypt, metaller i Lilleasia og Trakia Roma var blitt uviktig som handelsby Roma hemmet av forandringsuvillige patrisierfamilier.

Konstantinopel på ruinene av den greske landsby Byzantium, som ble jevnet med jorden da byen støttet P. Niger mot Sept. Severus

Endelig deling 395 Etter Konstantin, nye borgerkriger Teodosius I, samler riket men bestemmer deling etter sin død. Honorius arver vest (hovedstad Ravenna etter 402) Arcadius arver øst (hovedstad Konstaninopel)

Hvorfor bruker vi navnet Bysants? Hieronimus Wolf (1557): Historiae Byzantinae. For ham var romerriket det Tysk-Romerske. Montesquieu ( ): Østromerriket manglet alt man forbandt med antikkens edle idealer. Navnet Roma måtte ikke besudles av depraverte, dekadente, luksusfråtsende ”avgudsdyrkere” ( etter 1054 ”hedninger” i pavekirkens øyne, mer senere ).

Når blir Østromeriket til Bysants? For numismatikere: Fra og med Anastasius ( ) Årsak: Stor myntreform. For historikere (noen): 395 – delingen For historikere (andre) 476 – vestrikets fall For Kunsthistorikere: 330 – Nye Roma For lingvister: ca 610 – Heraklios ( )gjør gresk til offisielt språk, latinen avvikles i øst Uansett: Tidsavgrensninger satt i sen ettertid

Hvorfor forsvant vestriket, mens østriket besto?

Var delingen skrevet i sten? Nei. Odoaker og Teoderic, i navnet ”konger” undergitt østkeiseren. Flere forsøk på gjenerobring fra øst.

Noe om enkeltkeisere ( og –inner) Anastasius : byråkrat, organisator og reformator. Etterlot rekordstor statskasse.

En follis á 40 nummi ( M) etter Anastasius reform, denne er fra Konstantin IV (668-85), men reformen holdt seg lenge. Preget i Syrakus, Sicilia

Etter hvert også sølvmynt, millaresion, litt uvisst hvilken rolle disse spilte i økonomien. Gull var overklassens mynt, for de store transaksjoner. Kobberet var dagligmynten for de små, når brukte man sølvmynt? Relativt sjeldne og lite etterspurt. Johannes I

Anastasius baner veien for Justinian I ( ) – imperibygger, men ødeland

Mer Justinian: Hagia Sofia: ”Nå har jeg overgått deg Salomo!”

Justinian, Corpus Juris Romanum, viderebygger det byzantiske rettsvesen – men etterlater tom statskasse

Etter Justinian, svake keisere, tilbakegang. Først Justin II ( ) som taper Nord-Italia og Spania, men lager mynt som viser veien til middelalderens ”denar”: dernier, penny, pfennig, penning: Her en ½ siliqua fra Ravenna.

Gjenoppbygning og konsolidering, Heraklios Gjør gresk til offisielt språk. Tar tittel Bazileos. Innfører verneplikt som systematiseres med ”temaer” av sønnen Konstans II, avbildet her

Vi må jo se et bilde av Heraklios også: Han møtte den nye urfordringen for Vesten: Islams ekspansjon etter 642

Skyer fra øst. Medina 622. Arabisk ekspansjon. Byzants som fender mot araberne. Forsøk på å erobre Konstaninopel slår feil flere ganger. Men Midtøsten tapes. Likevel handel mellom slagene. Jomfru Maria blir byhelgen og hovedmotiv på ikonene.

Justinian II og Mer interessant numismatisk enn historisk. Den første Jesusmynt, konsekvens av kirkemøtene i Chalkedon og Konstantinopel. Jesus har guddommelig OG menneskelig natur, og den menneskelige kan man avbilde tross 2. bud. Stempelskjærer hadde Phidias Zevs-statue i Aten som mal.

Jesus på mynt var drøy kost, men verre et brutalt styre. Medførte at Justinian II ble avsatt og mutilert av Leontius i 695. Justinian ble forvist til Cherson på Krim.

Leontius fant det tryggest å gå i kloster i 698, og ble erstattet av Tiberius III (bildet). I mellomtiden fikk Justinian II laget seg ny nese av sølv og giftet seg med den rike Khazarprinsessen

Så kom Justinian tilbake i 705. Grusom hevn og terrorvelde. Ny Jesusmynt som avlat? Uansett slutt for Justinian II i 711.

Ikonoklasme. Leo III Inspirert av Islams bildeforbud og deres fremgang på slagmarken. Forsurer forholdet til paven i Roma. Motstår islamsk beleiring, og vinner stort i 740

Irene, første kvinnelige keiser i romerriket (sammen med sønn Konstantin VI) enehersker Enke etter Leo IV (hjalp hun ham til det hinsidige?) Blindet sønnen i 797. Fridde til Karl den store i år 800 for å samle Romerriket.

Etter Irene, flere svake keisere. Men den arabiske ekspansjon bremses etter Harun al Rashids død. Arabiske dynastier splittes. Bulgarere største trussel. Gradvis gjenreisning 800/900 tall. Soldatkeiserne Nikoforos II (963-69) og Johannes I ( ) gjenerobrer Kreta, Kypros og store deler av Lilleasia, holder Sør-Italia, men taper Sicilia (utenom Taormina) Ny storhetstid under Basileos II ( ), som gjenerobrer Balkan og igjen setter Donau som nordgrense, med tilnavnet bulgardreperen, etter slaget ved Kleidon i Basileos oppretter væringgarden hjulpet av svoger Vladimir i Kiev.

Basileos II, var også grandonkel til Ellisiv, Harald Hårdrådes gemalinne fra Russland Og Jesus var tilbake på mynten fra 843, men denne er Basileos’

Riket ved Basileos’ død, 1025

Byzants på Harald Hårdrådes tid, 1032? tronskifter: Romanus III (Bildet), Michael IV , Zoe i tre desemberdager 1041, Michael V som viker plass for Konstantin IX i Interne stridigheter i aristokratiet, grensekriger – nye fiender uten age for ”romerhæren” (f.eks. Normannerne i Sicilia og Seljukkene i Lilleasia. Nok å gjøre for væringgarden.

Det store skisma 1054 Lenge konflikt paven i Roma og patriarken i Konstantinopel Ideologisk og maktpolitisk. Investiturstriden: Paven står over konge/keiser. Keiseren står over patriarken. Paven hadde (og ville ha) verdslig makt. Patriarken skulle (i teorien) holde seg utenfor verdslig strid. Paven så ingen grunn til å være ”underordnet” Konstantinopel. Mens keiseren i Øst hadde et velfungerende byråkrati i sitt rike, hadde ingen vest-europeiske fyrster noe slikt. Paven i Roma hadde det eneste fungerende byråkrati i Vest. Paven og Patriarken lyser hverandre gjensidig i bann i Sett med vestens øyne var bysantinerne nå HEDNINGER.

Nedgangstid for riket – og for mynten. Allerede på 1040 tallet, histamenon nomisma, tynne blanketter, etterhvert skypate, lavt gullinnhold, men vekten på 4.4 gram ble beholdt.

125 års nedgang – Fortsatt et stort rike, men det meste av det ressursrike øst er tapt. Konkurranse med Venezia m.fl. om østhandelen. Likevel en viss oppgang, økonomisk og kulturelt under Komnenos-dynastiet, som begynner med Alexios I,

Korsfarerne. Venner? Felles fiende, men…. Alexios I ber om hjelp mot seljuktyrkerne som sperrer veien til det hellige land. Pave Urban sier ja, og arbeids- og arveløse riddere griper ”til korset”. Store kulturforskjeller. Bysantinerne så korsfarerne som barbarer (noe de stort sett var) og begge så hverandre som ”hedninger”. Etter hvert store motsetninger. Sigurd Jorsalfar hos Alexios I i Ut med 60 skip og hjem med en hest. Les Øystein Mortens ”Jakten på Sigurd Jorsalfare” Konstaninopel er fortsatt verdens største by, og viktigste: økonomisk og kulturelt.

Alexius I fortjener jo at vi viser en mynt

Det fjerde korstog, – begynnelsen på slutten. Venezia påtar seg sjøtransport, men ber om at flåten stanser i Konstantinopel, hvor de vil støtte en venetianskvennlig tronpretendent. De lykkedes med å styrte Alexius III, men når opprørskeiseren ikke klarte å betale for tjenesten, lot Venezia korsfarerhæren plyndre byen. Verdenshistoriens største ran?Sporene sees ennå i Venezia. For ordens skyld Alexios III var en svak keiser, tapte land til seljukkene, mistet lydstater (bl.a. Serbia) på Balkan, så det var et svekket rike korfarerne erobret, og lot opprette det ”latinske kongedømme” Teododor I, erklærer seg som romersk keiser i Nikea.

Det latinske keiserdømme Første keiser: Balduin av Flandern. Oppdrag: Innføre katolisismen i Øst-Romerriket. Velsignet av Paven. Konstantinopel skrumper (muslimer og jøder fordrives)

En mynt fra det latinske keiserrike. Ikke helt opp til gammel standard.

Nicea slår tilbake. Erobrer det latinske rike i Men nå, ett av mange små riker rundt Middelhavet. Kart ca

Og så en mynt fra Nikea, Johannes III,

”Keiserriket” Trabizond var en liten kyststripe på nordsiden av Lilleasia, mot Svartehavet. Men mynter laget de: Andronikos I Gidon,

Og myntkvaliten ble ikke bedre. Andronikos II Konstantinopel

Dødstøtet, erobringen 1453 Osmanerne, en ”ny” tyrkisk stamme som har fordrevet seljukene, erobrer det meste av Lilleasia, men trenger også inn i Balkan, omringer Konstantinopel, byen som har motstått alle beleiringer siden 330. (Korsfarerne ble sluppet inn). Kanonen avgjør. Konstantin XI blir drept i kampene. Sultan Mehmet erklærer seg som romersk keiser, en tradisjon som ble fulgt av osmanske herskere til Storfyrst Ivan av Moskva erklærer seg som patriarkatets beskytter, tar tittelen Cæsar (tsar) og erklærer Moskva som det tredje Roma. En tradisjon russiske tsarer holdt til Vil Putin følge opp?

Slutten og fortsettelsen i kartform. Hvis vi sammenligner kart over Østromerriket på høyden er vi omtrent der. Sultanene kunne med en viss rett kalle seg ”romerske keisere”

Konsekvenser Hjerneflukt mot vest (begynner på 1200 tall) Bysantiske munker tar med seg gresk filosofi. Kunnskap som skaper grunnlag for rennessansen. ”Silkeveien” strupes. Europeiske kongehus finansierer Columbus. Da Gama, Magellan m.fl. Bysantz hadde hatt et monopol på silke, men italienerne hadde rappet med seg silkeormer fra dem, og franskmennene stjal det fra Italia – men krydderet måtte man til Østen for å finne.

Hadde Bysantz/Østromeriket noen betydning for oss? Bolverk mot øst. Småkongerikene i Vest-Europa hadde neppe hatt styrke til å stå i mot den arabiske ekspansjon om ikke Bysantz hadde vært der det var. Jfr. Attilas hærtog. Bevarte gresk filosofi og vitenskap mens det ble glemt i Vesten. (Araberne videreutviklet matematikken, men også den kom til vesten via Bysantz). Pavens menn godtok ikke filosofi/vitenskap som ikke hadde utspring i skriften. Når man i opplysningstiden oppdaget at Vesten sto i gjeld til Bysantz, var det flaut å konstatere at det var Vestens pave og hans korsfarere som ødela riket. Da var det bedre å glemme det.

For de myntsultne: Mynter inspirert av Bysants. Arabisk follis fra Palestina, Venetiansk grosso – begge ca.1200-tall. Vi finner ”bysantisk” mynt i Serbia, Bulgaria, Armenia, Valachia, Spania, Lombardiet (Italia), Firenze m.m., inklusive Danmark (Sven Estridsen). Hvorfor ingen fra Harald Hårdråde?

Litteratur: Wayne Sayles: Ancient Coin Collection V. Glimrende innføringsbok. David Sear: Byzantine Coins, Katalog, ”må ha” for seriøs samling. Philip Grierson: Dumbarton Oaks Collection, vols I to V. ”DOC” – ”Bibelen”, den mest omfattende beskrivelse av byz mynt, bør suppleres med DOC Late Roman Coins. Fra Theodosius til Anastasius. Franz Füeg: Corpus of the Nomismata…776 – Ny serie, foreløpig to bind, mer analytisk enn DOC. I senere år flere gode bøker om Bysantz’ historie, som gir dybde til de mer summariske keiserbiografiene man finner i bøkene referert ovenfor.

Takk for meg!