Islam og det arabiske riket

Presentasjon om: "Islam og det arabiske riket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Islam og det arabiske riket
Bilde: Pilegrimer i Mekka. Foto: Ali Mansuri

2 Islam og det arabiske riket
I år 610 grunnla profeten Muhammad en ny religion, Islam. Muhammad fortalte folket i Mekka hvordan de skulle leve, men man ville ikke høre på ham. Muhammad forlot Mekka og ble leder for noen stammer i Medina. Omkring år 610 e. Kr grunnla profeten Muhammad en ny religion, Islam, i byen Mekka. Muhammad hadde fått åpenbaringer av Allah, om hvordan menneskene skulle leve, men menneskene i Mekka tok ikke hans lære til seg den første tiden. Muhammad ble møtt av likegyldighet, spott og sinne når han forkynte at man i Mekka dyrket avguder. Motstanden var så stor at Muhammad og hans tilhengere så seg nødt til å forlate Mekka. Lenger nord, i et område som senere skulle bli kalt Medina, levde det noen stammer som hadde vanskelig for å leve i fred med hverandre. Det ble nå inngått en pakt mellom dem og Muhammads tilhengere. Muhammad ble akseptert som deres leder og religiøse veileder.

3 Islam og det arabiske riket
Muhammad og folket hans hadde vanskelig for å skaffe seg mat i Medina. For å overleve plyndret de karavaner. Muhammad fikk flere tilhengere og mer makt, og snart var han Arabias herre. Livet i Medina var ikke enkelt for Muhammad og hans tilhengere. De hadde vanskelig for å skaffe seg mat, for jordbruk hadde de liten forstand på. Løsningen ble å plyndre de mange karavanene (karavane = følge av reisende handelsmenn) som ferdes i området. Muhammad hadde tidligere fått en åpenbaring som tillot blodsutgytelse av Guds fiender, og nå startet flere plyndringer og kriger som i løpet av kort tid skulle gjøre Muhammad til Arabias herre. Profetens personlighet virket sterkt på folk og han skaffet seg flere allierte. Til sist hadde Muhammads makt blitt så stor at også folket i Mekka bøyde seg for ham. En karavane er et følge av reisende handelsmenn. Muhammad vender tilbake til Mekka.

4 Islam og det arabiske riket
Da Muhammad døde i 632, overlot han en muntlig arv til sine tilhengere. Det Muhammad hadde sagt, ble senere samlet i Koranen. 1. Det er ingen gud uten Gud (Allah), og Muhammad er hans profet. 2. Fem ganger daglig skal man vende seg mot Mekka og be. 3. Pilegrimsferden til Mekka skal alle som er i stand til det, foreta minst en gang i livet. 4. Faste fra soloppgang til solnedgang i måneden Ramadan. 5. Betaling til fellesskap og de som trenger det mest. I år 632 dro Muhammad til Mekka på pilegrimsferd, og samme år døde han. Muhammad overlot til sine tilhengere en muntlig arv av sine åpenbaringer om hvordan menneskene skulle leve. Disse skulle etter hvert bli samlet skriftlig i Koranen. Sentralt står Islams fem søyler: 1. Det er ingen gud uten Gud (Allah), og Muhammad er hans profet. 2. Fem ganger daglig skal man vende seg mot Mekka og be. 3. Pilegrimsferden til Mekka skal alle som er i stand til det, foreta minst en gang i livet. 4. Faste fra soloppgang til solnedgang i måneden Ramadan. 5. Betaling til fellesskap og de som trenger det mest. Muhammad er død og folket gråter.

5 Islam og det arabiske riket
Etter Muhammads død, skapte araberne et nytt, stort rike. Araberne var dyktige krigere. Når araberne hadde vunnet en krig, lot de folket som bodde der få tro på det de selv ville. I løpet av de hundre årene som fulgte etter Muhammads død, skapte araberne et nytt verdensrike som strakte seg fra Spania til dagens Pakistan. Lederen for riket ble kalt kalif, og hovedstaden lå i Bagdad. Araberne var dyktige krigere som var villige til å ofre livet for den nye troen. Kanskje skyldtes det at de ble lovet en plass i himmelen dersom de falt i kamp for Allah? Nabolandene var dessuten svekket av kriger og indre strid. Når araberne hadde vunnet en krig og erobret et område, lot man folket som bodde der få dyrke sin religion i fred. Innbyggerne måtte likevel betale skatt til araberne. Kanskje førte den tolerante holdningen mange over til islam? Det arabiske riket på sitt største i 751.

6 Islam og det arabiske riket
Det arabiske riket bestod av mange forskjellige folkegrupper, men alle som ville lese i Koranen måtte lære arabisk. Dermed ble arabisk et felles språk for alle muslimer. Koranen er muslimenes hellige skrift I moskeene møtes muslimene til bønn. Siden det arabiske riket var så stort, bestod det av mange ulike folkegrupper. Felles for folkegruppene var likevel religionen, og den fungerte som et lim i imperiet. Koranen var skrevet på arabisk, noe som betydde at de som ønsket å lese Guds ord, måtte lære seg språket. På denne måten ble arabisk et felles språk for muslimene. Bildet til venstre viser en side i en Koran fra 1200-tallet.

7 Islam og det arabiske riket
Araberne drev mye med handel. Fra Kina hentet man porselen og silke. I Afrika kjøpte man gull, elfenben og slaver. Bomull, stål, edelstener og krydder fikk man fra India. Handelskaravane på vei gjennom ørkenen. Arabernes omfattende handel holdt nok også riket sammen. Araberne hadde et pengesystem med god tilgang på gull og sølv, noe som gjorde handelen lettere. Det arabiske handelsnettet gikk fra Norden i nord til Afrika i sør, og fra Spania i vest til Kina i øst. Araberne hentet gull, elfenben og slaver fra Afrika, mens bomull, stål, edelsteiner og krydder ble fraktet fra India. Fra Kina fikk man både porselen og silke. Med det omfattende handelsnettet ble også kunnskap spredd. Fra India kom kunnskapen om de ”arabiske” tallene (de tallene vi bruker i dag) og sjakkspillet, og fra Kina kom ble viten om papiret, kruttet og kompasset videreført. Araberne oversatte de gamle grekernes kunnskaper om astronomi, medisin og matematikk, videreutviklet dem, og spredte dem videre. Av araberne lærte europeerne å dyrke blant annet vindruer, appelsiner, ris, bomull og sitroner. I det hele tatt kan vi si at arabernes rike fungerte som en smeltedigel og en formidler av kunnskap. Gull Pepperplante Elfenbenskunst Silkeorm

8 Islam og det arabiske riket
Av araberne lærte europeerne blant annet om: Arabiske tall Sjakk Papir Krutt Medisin Dyrking av appelsiner, ris og bomull. Med det omfattende handelsnettet ble også kunnskap spredd. Fra India kom kunnskapen om de ”arabiske” tallene (de tallene vi bruker i dag) og sjakkspillet, og fra Kina kom ble viten om papiret, kruttet og kompasset videreført. Araberne oversatte de gamle grekernes kunnskaper om astronomi, medisin og matematikk, videreutviklet dem, og spredte dem videre. Av araberne lærte europeerne å dyrke blant annet vindruer, appelsiner, ris, bomull og sitroner. I det hele tatt kan vi si at arabernes rike fungerte som en smeltedigel og en formidler av kunnskap. Arabiske tall Bomullsplante Appelsiner Sjakk Risplanter

9 Islam og det arabiske riket
På slutten av 1000-tallet ble det strid mellom kristne og muslimer. Tyrkiske muslimer hadde erobret Jerusalem. Paven oppfordret kristne til å befri Jerusalem. Til tross for at europeere og arabere hadde handlet og utvekslet kunnskap med hverandre i lang tid, gikk det mot slutten av 1000-tallet mot konflikt. Jerusalem var under tyrkisk herredømme, og tyrkerne, som også var muslimer, mishandlet kristne pilegrimer og vanhelliget de hellige stedene i byen. I 1095 holdt pave Urban II en berømt tale hvor han oppfordret til befrielsen av det hellige land. Med løfter om syndsforlatelse manet paven folk om å dra til Jerusalem. Riddere malte store kors på skjoldene sine, noe som nok medvirket til at man fikk navnet korsfarere. Ridderne malte kors på skjoldene sine. Derfor fikk de navnet korsfarere. Pave Urban II oppfordret kristne til å befri Jerusalem

10 Islam og det arabiske riket
Det første korstoget bestod av bønder uten krigserfaring. mennesker deltok, også kvinner og barn. De fleste døde da de møtte tyrkiske krigere. Mange mennesker fulgte oppfordringen. Bondefolk, som i en kombinasjon av religiøs vekkelse og med et håp om å slippe unna det daglige slitet, satte ut på den lange reisen mot den hellige byen. Kanskje ønsket man å sikre sin frelse? Bøndene hadde tolket naturfenomener som måneformørkelser, meteorskurer og nordlys som tegn fra Gud. Og at man nærmet seg et århundreskifte, satte muligens fart i spekulasjonene om dommedag. At man i tillegg hadde vært plaget av hungersnød og pest, gjorde at man så på et korstog som nye muligheter i et vanskelig liv. Man regner at så mange som 100 000 mennesker deltok i dette korstoget, som bestod av mennesker uten krigserfaring. Kvinner og barn var også med, og de fleste i bondehæren endte tragisk nok sine dager ved Bosporos, slaktet av tyrkerne. En tung hverdag med sult og sykdom gjorde at mange så på korstogene som en mulighet til et bedre liv. Bondehæren møter tyrkiske krigere.

11 Islam og det arabiske riket
I løpet av de neste 200 årene ble det satt i gang mange korstog, og det var stadig krig mellom kristne og muslimer. Da gikk det derimot bedre da adelsmenn og riddere organiserte store hærer. I 1099 inntok man Jerusalem og massakrerte den muslimske befolkningen, uten hensyn til kjønn eller alder. Det første korstoget hadde oppnådd sitt mål. I mer enn 200 år skulle muslimer og kristne kjempe om kontrollen over det hellige land. Flere korstog ble iverksatt, uten at man klarte å befeste sin stilling. Og selv om korstogene i utgangspunktet hadde til hensikt å forsvare kristendommen, lå det nok også andre motiver bak. Ønsker om ære, rikdom og landområder var også en medvirkende årsak til konflikten. De stadige kampene førte til at Midtøsten var et senter for ufred.

12 Islam og det arabiske riket
Bilde: Link: Rettighetsinformasjon: Pilegrimer i Mekka Kart Muhammad på vei til M. Muhammad dør Moske Side fra en koran fra 1200. Karavane Gull Pepperplante Silkeorm Elfenbenskunst Arabiske tall Bomullsplante Sjakk Risplanter Appelsintre Pave Urban II Korsfarer Bondehæren/tyrkere Krig i det hellige land