Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsløftet og elevvurdering ”Konferansen Kunnskapsløftet –et felles løft” Høgskolen i Vestfold 27.04.06 Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsløftet og elevvurdering ”Konferansen Kunnskapsløftet –et felles løft” Høgskolen i Vestfold 27.04.06 Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet og elevvurdering ”Konferansen Kunnskapsløftet –et felles løft” Høgskolen i Vestfold Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid med Rådgiver Ida Large, Utdanningsdirektoratet Seniorrådgiver Jorunn Jensen, Høgskolen i Oslo

2 Rettleiingsheftet elevvurdering L 97 Forskningstema: Elevvurdering uten karakter Hvordan blir de retningsgivende forskriftene fulgt opp i skolen? Målgruppe: 7.klasse- lærere i i Vestfold Hvilke begrunnelser ligger til grunn for praksis? På hvilke områder kan HVE bidra med kompetanseheving?

3 Planleggingsdager, team, skolebasert utviklingsarbeid Arbeidet med Rettleiingsheftet elevvurdering L 97

4 Ingen forskrift, ikke juridisk bindende, ingen oppfølging, bør være et fellesanliggende, skole-hjem samarbeid, elevdeltakelse Oppfølging av rettledningen

5 Elevgrupper lager prøver for hverandre. Morsomt og spennende. Konkurranse. Vanskelige spørsmål. Veiledning. Kriterier. Frigjøre tid. Elevproduserte prøver

6 Mappevurdering Etterutdanning elevvurdering JaNei Bruker mappevurderingJa826 Nei332 Total1158 Dokumentasjon både av prosess og resultat Forholdet mellom arbeidsmappe og presentasjonsmappe? Plasskrevende? Tilbakemeldinger? Veiledning? Lystbetont, motiverende, tilpasset opplæring Mappevurdering

7 Praktiske og ressursmessige og muligheter og begrensninger Digital kompetanse og Kunnskapsløftet IKT og mappevurdering

8 Fanger opp bredden i elevenes kompetanse Letter læringsmiljøet Bør bli pålagt den enkelte skole For lite forpliktende og tilfeldig Trygghet, skole-hjem, tilpasset opplæring Elevsamtaler

9 Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning Kunnskap er dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen Kunnskap er evnen til å tilegne seg ny kunnskap og å kunne møte og mestre nye utfordringer (Djupedal) KUNNSKAP

10 Mange kilder til kunnskap om norsk skole TIMSS 1995 og 2003 (realfag) PISA 2000 og 2003 (15- å ringer, OECD) Global Monitoring Report (Unesco) EAG (OECD) Evalueringen av R97 Differensieringsprosjektet i vgo CIVIC-unders ø kelsen PIRLS (lesing 4. trinn) Norsk Matematikkr å d Nasjonal og internasjonal skoleforskning

11 Mye er bra! Store ressurser God tilgang til utdanning H ø yt utdanningsniv å Som regel godt l æ ringsmilj ø : H ø yere trivsel og mindre mobbing enn i mange andre land Godt l æ ringsutbytte for mange Sm å forskjeller mellom skoler Gode demokratikunnskaper Flinke i engelsk H ø y kvalitet/god rekruttering innen kunst/kultur og praktisk-estetiske fag Mye utviklingsarbeid p å g å r n å !

12 Men mye kan bli bedre! Mange elever med svake faglige resultater Store forskjeller som f ø lge av sosial bakgrunn Svak progresjon i vgo Br å k og uro Svake l æ ringsstrategier For lite tilpasset oppl æ ring Stadig svakere faglige resultater (PISA/TIMSS 2003)

13 Grunnlagsdokumentene NOU 2002:20 F ø rsteklasses fra f ø rste klasse NOU 2003:16 I f ø rste rekke St.meld. 30 ( ) Kultur for l æ ring Innst. S. nr. 268 ( ) Rundskriv F-13/04 Dette er Kunnskapsl ø ftet. Kompetanse for utvikling – Strategi for kompetanse- utvikling i grunnoppl æ ringen

14 Rammer for grunnoppl æ ringen Generell del beholdes fra L97 "Broen ” i L97 erstattes med ” Prinsipper og rammer for oppl æ ringen ” En fjerde del om elevvurdering? Timetallet p å barnetrinnet utvides: Tre timer, fem timer og fire timer St ø rre fleksibilitet: 25 % Bedre sammenheng mellom barnehage, skole og videreg å ende L æ replanverk for et 13. å rig oppl æ ringsl ø p

15 L æ replanverket for Kunnskapsl ø ftet Generell del (Del I) Prinsipper og rammer for oppl æ ringen (Del II) (med L æ ringsplakaten) L æ replaner for fag (Del III) Del IV?

16 L æ replaner for fag Form å l Hovedomr å der Timetall Grunnleggende ferdigheter Kompetansem å l (2., 4., 7. og 10. årstrinn, Vg1, Vg2, Vg3) Vurdering i faget.

17 Vurdering Vurdering i det enkelte fag - sluttvurdering og underveisvurdering Formell vurdering uten karakter? Nasjonale pr ø ver i norsk, engelsk og matematikk Avgangspr ø ver, lokalt og sentralt gitte Elevunders ø kelsen/Elevinspekt ø rene

18 Læringsstrategier Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier

19 Elevmedvirkning Skolen og elevbedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltagelse i demokratiske prosesser - (også elevvurdering)

20 Soria Moria erklæringen: Regjeringen vil gjennomgå dagens system for elevvurdering, herunder eksamen og prøveformer. Vi vil videreføre eksamen og karakterer i ungdomsskolen og i den videregående skolen, men i tråd med utviklingen av nye undervisningsformer vil det også være nødvendig å vurdere nye evalueringsformer.

21 Vi vil derfor forberede og videreutvikle evalueringsformer i grunnskolen, slik at elevene får gode, relevante og individuelt tilpassede tilbakemeldinger Vurderingen må i større grad bli en integrert del av læringsarbeidet til elever og lærlinger.

22 Vurdering, tilbakemelding, veiledning og læring er nært knyttet sammen. Vi står overfor klare utfordringer, enten det gjelder vurdering uten karakter av elever i grunnskolen eller fastsetting av standpunktkarakter i den videregående opplæringen

23 Evalueringen av Reform 97 viser at vi har hatt en usikker praksis for vurdering og tilbakemelding til elevene i grunnskolen Det eksisterer ulike standarder ved ulike skoler Vurdering blir for lite brukt til videre læring ”Prestasjoner avgjør ikke karakterene”

24 Elevene skal vurderes i henhold til de kompetansemålene som framgår av de nye læreplanene for Kunnskapsløftet. Karakterskalene for grunnskole og videregående opplæring samordnes. Karakterskalaen: 1 -6

25 Nasjonale prøver: Høsten 2007 Regning, norsk engelsk 5. og 8.trinn Formål: Kartlegge elevens grunnleggende ferdigheter slik de er beskrevet i læreplanen Grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere, på regionalt og nasjonalt nivå Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing fra 2. trinn skoleåret

26 Aktuelt nå Forskrift til Opplæringslova –høringsfristen var Omtale av vurdering –høringsfristen var Vurderingskriterier (nasjonale/lokale)

27 Kriteriebasert vurdering –konkretisering av kompetansemål for å sikre felles nasjonal forståelse av måloppnåelse Sammenheng i vurdering –ulike vurderingsformer har ulike formål

28 Vurderingskriterier Beskriver hva en elev mestrer når han/hun for eksempel har høy eller lav kompetanse i faget som helhet På et bestemt trinn. Hva kjennetegner en elev med høy eller lav kompetanse i matematikk på 7. trinn? Hva mestrer disse to elevene ulikt?

29 Vurderingskriterier Utdanningsdirektoratet utvikler vurderingskriterier i fire fag for å prøve ut om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier. Hensikten med nasjonalt gitte vurderingskriterier er at

30 læreren skal kunne –bidra til likeverdig og rettferdig vurdering av elevene –støtte arbeid med lokale læreplaner og lokale kriterier for vurdering –styrke vurdering av den enkelte elev underveis –Sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i opplæringsløpet –fremme forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurdering for elever, lærere og foresatte

31 Et sammenhengende prøve-og vurderingssystem Tiltak Formål Diagnostisk materiell Avdekke behov for individuell oppfølging og tilrettelegging på individ-og skolenivå Karakter-og lærings-støttende prøver Undersøke hva eleven kan innenfor sentrale områder av faget, og ut fra denne dokumentasjonen bestemme hvor kreftene må settes inn for at eleven skal mestre faget bedre.

32 Veiledningsmateriell Synliggjøre hvordan skoleeiere, skoler og lærere kan utnytte systemet pedagogisk Nasjonale prøver Kartlegge elevenes kompetanse i grunnleggende ferdigheter Grunnlag for kvalitetsutvikling på lokalt og nasjonalt nivå Avgangsprøve og eksamen/fag-og svenneprøve Avsluttende vurdering som har til formål å informere samfunnet, arbeidslivet og aktuelle utdanningsinstitusjoner(avtakere) om den kompetansen den enkelte elev/lærling har oppnådd.

33 Internasjonale studier Vurdere norske elevers kompetanse relatert til andre land Grunnlag for indikatorutvikling og politikkutforming

34 Prøveformer og eksamen St.meld.30: …behov for en gjennomgang av eksisterende prøveformer og eksamensordninger på ulike trinn og i ulike fag, både nasjonalt, regionalt og lokalt


Laste ned ppt "Kunnskapsløftet og elevvurdering ”Konferansen Kunnskapsløftet –et felles løft” Høgskolen i Vestfold 27.04.06 Roar Engh og Eli Kari Høihilder I samarbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google