Trender, stil og subkultur Forelesning 25. november 2009 Ungdomskunnskap Arnbjørg Engenes.

Presentasjon om: "Trender, stil og subkultur Forelesning 25. november 2009 Ungdomskunnskap Arnbjørg Engenes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Trender, stil og subkultur Forelesning 25. november 2009 Ungdomskunnskap Arnbjørg Engenes

2 TRENDER  Hollywood: Kulturelt hegemoni?

3 Valgfrihet eller hegemoni?  Hvem av dere/oss har i løpet av den siste uka sett på et russisk, afrikansk, belgisk, kinesisk, indisk, brasiliansk eller tyrkisk TV-program?  Og et amerikansk?

4 Eller frie valg?  Hvor frie er vi?  Hvem er frie?  Når?  Til hva?  Etc….

5 BRICOLAGE  Subkulturelle symboler  Motstand  Ting får (ny) betydning  Kontinuerlig kamp mot kommersialisering

6 Meningsinnhold og kommersialisering  Symboler blir tømt for meningsinnhold  Baudrillard: ”Moter har overhodet ikke meningsinnhold!”  Bourdieu: Massene tar i bruk elitens symboler og dermed blir de devaluert. Eliten må da finne nye symboler…

7 KATEGORISERING  Vi – de andre  Stil  Symboler  Holdninger  Handlinger  Markering av tilhørighet og avstand

8 Therese Andrews  Matmoter?  Smak i dag = globalisert! Men: ikke kulturelt homogen!  Symbolikk: tilberedelsesmåter, rammer rundt måltidet, spisemåter

9 Zygmunt Bauman FAST MODERNITET  FLYTENDE MODERNITET  Klasse/nasjon/kjønn  Marked & forbruk  Produsentrolle  Konsumentrolle  FORBRUKERIDENTITETER  ”Forbrukergalskap”  Umiddelbar behovstilfredsstillelse

10 Anthony Giddens  Det refleksive selvet  Selvbiografiske fortellinger  Identitetskonstruksjon. ”Vi er ikke hva vi er, men hva vi kan skape oss til”  Livsstil

11 Thomas Ziehe  Refleksivitet  Kulturell fristilling  Gjørbarhet  Individualisering  Mulighetshorisonter

12 Identitetskonstruksjon og sted GRY PAULGAARD:  Økt fokus på lokale interesser + Globalisering  Mental radius  Kontrastering  Ytre sett: likere  Indre: dyp forankring til sted  Sentrum – periferi som relativt system

13 Pierre Bourdieu

14 Hva er kulturell kapital? Og: På hvilke måter er det viktig for forståelsen av subkulturer?

15 HVA ER EN SUBKULTUR? Def.? Og hvordan har begrepet blitt brukt?

16 Subkulturkjennetegn Hva er det som avgjør om en gruppe mennesker - med like ytre kjennetegn/stil, felles språk/symboler og/eller felles handlinger – er en subkultur eller ikke?

17 Hvilke subkulturelle kjennetegn?

18

19

20

21 Anne Krogstad: SYMBOLSYSTEMER  DEKLARATIVE  Til ”omverdenen” (informasjon til de utenforstående) – hår/klær/språk  Syn på samfunnet  F.eks punk: hårsveis, fargebruk, symbolbruk: ”skremmende/provo serende”  REGULATIVE  Innad i gruppen (informasjon til de innvidde) – mat/rus/ sex  Syn på grp.normene  F.eks F.eks punk: vegetarisme, nei til skinnklær, symbolbruk: kult. kompetanse/ ideol. standpkt.

22 Moralsk panikk  Medias rolle? ” Moralsk panikk kan i noen tilfeller være en hype iscenesatt av kulturindustrien ” (Thornton 1995)

23 Symboler

24 Willis: symbolsk kreativitet  Språk  Kropp  Drama (Willy Aagre) Kapitalisme & forbruk er sentralt, iflg Willis. Symbolsk verdi v/bruken!

25 Spørsmål til McCulloch- artikkelen på pensum til idag  Hvilke subkulturelle ungdomsgrupper identifiseres i undersøkelsen?  Hva sier forfatterne om klassebakgrunnen i de tre ulike subkulturene?  Nevn noen faktorer som forskerne hevder er bestemmende for gruppetilhørighet?  På hvilken måte har sosioøkonomisk posisjon sammenheng med subkultur?