Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

NOLES Gardermoen 5. feb. 2014 Laila Aase.  Nedfelt i læreplanene  Men et problematisk begrep  Ulik forståelse  Ambivalens hos lærerne  Ulike former.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "NOLES Gardermoen 5. feb. 2014 Laila Aase.  Nedfelt i læreplanene  Men et problematisk begrep  Ulik forståelse  Ambivalens hos lærerne  Ulike former."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOLES Gardermoen 5. feb Laila Aase

2  Nedfelt i læreplanene  Men et problematisk begrep  Ulik forståelse  Ambivalens hos lærerne  Ulike former for press i undervisningen som ikke fremmer danning  Samfunnets og skolens individorientering

3 Plan for forelesningen  Et forsøk på å sirkle inn danningens grunnleggende karakter  Et streiflys på danningsdebatt i moderniteten  Skolens danningsprosjekt i forhold til kunnskap: dvs viten, ferdighet og dømmekraft  Trusselen

4  Danning endrer seg, men er gjenkjennbar  Danning handler om forholdet mellom individ og kollektiv  Er basert på verdier vi oppvurderer i kulturen

5  En sosialiseringsprosess som fører til at man forstår, behersker og kan delta i de vanlige, oppvurderte kulturformer. Dette innebærer både tenkemåter, handlingspotensial og kunnskaper innenfor et variert felt (Aase, 2003:13)

6  Menneskets forhold til seg selv (selvdanningen)  Menneskets forhold til verden (den humanistiske inntenkning av ’den andre’)  Mennesket forhold til samfunnet (å være deltaker i politiske og kulturelle fellesskap)

7 Alle disse tre dimensjoner ved danning må være til stede ”ud fra den moderne oplysnings- og dannelsesteoris synsvinkel” (Dannelsens forvandlinger, Slagstad, Korsgaard og Løvlie 2003)

8  Gustavson:menneskers evne til å tolke og forstå verden og seg selv der språk, dialog og samtale blir sentrale utgangspunkt. Dannelsen blir et beredskap til å møte verden med gjennom den kunnskap og erfaring man har tilegnet seg.  Thavenius: danning dreier seg om å kunne håndtere ambivalenser og motsetninger i det moderne samfunnet.

9  Selvdanningens epoke (Lars-Henrik Schmidt og L.G.Hammershøj )  et individuelt prosjekt om selvrealisering der interaksjonen mellom individualitet og sosialisering foregår på individets premisser  et resultat av et pluralistisk samfunn der et felles forstått kulturfellesskap ikke lenger har gyldighet. Og når vi ikke lenger er enige om verdiene, er vi henvist til å selv velge de kriterier vi velger etter

10  Ziehe snakker om hvordan det moderne mennesket er fristilt til å skape sin egne identitet  Individet i senmoderniteten er ifølge Giddens kjennetegnet ved refleksivitet.

11  En prosess der man kontinuerlig forholder seg undersøkende til seg selv og sine omgivelser. Når man selv må velge egne verdier og kriterier for valg, blir man henvist til konstant refleksjon over egne handlinger og til å kunne begrunne disse  Man skaper og endrer selvidentiteten  Man vurderer kunnskapens legitimitet

12  Ambivalens ( Ziehe)  Krav om å bli sett, få oppfylt behov for trygghet og utfordringer  Refleksiviteten kan gi større innsikt i forholdet mellom seg selv og andre, metaforståelse ( kritisk tenkning, forståelse for kunnskapens grunnlag og betydning etc)

13  I så fall forrykkes balansen mellom individ og fellesskap, dvs at vilkårene for danning blir truet

14  S.B tenker seg at det er mulig å nå fram til kriterier for hvordan mennesker kan handle hensiktsmessig i forhold til andre, og at dette henger sammen med erkjennelsen av den enkeltes avhengighet av fellesskapet  Praktisk fornuft i slekt med Aristoteles’ begrep phronesis (Vett/ skjønn, dømmekraft)

15 Phronesis= praktisk klokskap/ dømmekraft/vett En kunnskap som utvikles gjennom erfaring og i prosesser over tid. Skolen arbeider med alle tre kunnskapsformer: - episteme( viten) - techne(ferdigheter) - phronesis

16  Det refleksive mennesket som innser sin egen avhengighet av fellesskapet, vil ikke handle ut fra ren selvrealisering eller bare i forhold til egne interesser, men bedrive en selvoverskridende virksomhet som knytter sammen individets forhold til seg selv, til verden og samfunnet. Slik ønsker Brinkmann å vise at selvdanningens epoke ikke trenger å være selvsentrert, men at refleksiviteten også innebærer inntenkning av fellesskapet

17  Skolens og samfunnets individorientering er en stor trussel mot danningen!  Kan vi balansere ved hjelp av: -praksisformer orientert mot fellesskap? -utfordringer av selvorienterte tenkemåter? -kunnskap som utfordrere fordommer?

18  at mennesket handler og tenker i forhold til fellesskap og overordnete verdier  kunnskap - dvs at i tenker oss at kunnskapen ( viten, ferdighet og dømmekraft) gir et potensial for å kunne handle i samsvar med danningsidealer

19  åpenhet for andres tanker og livsvilkår  fleksibilitet i tenkningen slik at det kan være mulig å holde flere tanker i hodet samtidig. Raushet, toleranse og dømmekraft blir slik viktige kjennetegn ved danningen. Danning er en utviklingsprosess som skjer langsomt over tid, og som verken er lett å planlegge for eller observere, enn si vurdere.

20  Refleksjonen over seg selv i forhold til ’den andre og verden’  Tolkningskompetanse  Språklig kompetanse for å være deltaker i fellesskap  Kulturelle møter med: seg selv, ”den andre”, samfunnet.

21  Språket om skolens formål er dreidd i en instrumentell retning (læringsutbytte, måloppnåelse etc.)  Dermed tilsløres et bredt kunnskapsbegrep som omfatter alt som ikke kan måles  Skolens individorientering ( som også i stor grad har vært positiv) har muligens blitt så altomfattende at fellesskapsverdiene er svekket.

22  Læreren kan utfordre elevene på deres forforståelse og fordommer  Læreren kan involvere elever i samtaler og diskusjoner der de over tid utvikler større evne til selvrefleksjon og fleksibilitet i forhold til andres tanker og handlinger.  Læreren kan hjelpe eleven til å mestre et utviklet språk som gjør dem i stand til å lære og utvikle seg i samhandling med andre.


Laste ned ppt "NOLES Gardermoen 5. feb. 2014 Laila Aase.  Nedfelt i læreplanene  Men et problematisk begrep  Ulik forståelse  Ambivalens hos lærerne  Ulike former."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google