Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

11. Legitimitet og makt Påstandene: Legitimitet betyr at noe er berettiget, rettferdiggjort eller akseptabelt. Ytre legitimitet betyr at mennesker utenfor.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "11. Legitimitet og makt Påstandene: Legitimitet betyr at noe er berettiget, rettferdiggjort eller akseptabelt. Ytre legitimitet betyr at mennesker utenfor."— Utskrift av presentasjonen:

1 11. Legitimitet og makt Påstandene: Legitimitet betyr at noe er berettiget, rettferdiggjort eller akseptabelt. Ytre legitimitet betyr at mennesker utenfor organisasjonen oppfatter den som verdifull og nyttig. Indre legitimitet betyr at de ansatte oppfatter organisasjonens ledelse som akseptabel. Legitimitet er en viktig ressurs som kontrolleres av andre enn organisasjonen selv. Institusjonell teori: Organisasjoner er de synlige resultatene av samfunnets regler.

2 Begrepet makt har bare mening fordi makten er ulikt fordelt. Makten i organisasjoner er en konsekvens av strukturen, av autoritetsfordelingen. Makt kan defineres som det å overvinne motstand. Autoritet kan defineres slik at autoriteten kan godtas eller avvises. Lederes maktkilder: Belønnings-, tvangs- og legitim makt samt ekspert- og personlighetsmakt.

3 1. Legitimitet Legitimitet betyr at noe er berettiget, rettferdiggjort eller akseptabelt. Å være ansatt i en organisasjon medfører krav på individet fra organisasjonen, og forpliktelser til å følge organisasjonens krav. Organisasjonen er også avhengig av at individene aksepterer den og anser dens virksomhet å være verdifull. Legitimitet har med sosiale normer å gjøre, men også med verdioppfatninger og forestillinger. Legitimere betyr å rettferdiggjøre.

4 Hvem som kom med forslaget, på hvilket grunnlag, med hvilken rett og på hvilket mandat det ble utarbeidet, ansees som avgjørende for mange forslags muligheter til å gå igjennom. Legitimitet betyr at noe er berettiget, rettferdiggjort eller akseptabelt.

5 Ytre legitimitet Med ytre legitimitet menes at organisasjonen og dens virksomhet oppfattes av mennesker utenfor organisasjonen som ønskelig, verdifull og nyttig. Organisasjonens virksomhet må lede til resultater, ellers mister aktører i omverdenen sin interesse for organisasjonen. Både eiere og ledere er viktige for organisasjonens ytre legitimitet. Ytre legitimitet betyr at mennesker utenfor organisasjonen oppfatter den som verdifull og nyttig.

6 Legitimitet er en problematisk ressurs ved at den kontrolleres av andre. Det er med andre ord personer utenfor organisasjonen som gir den legitimitet. Legitimitet er en viktig ressurs som kontrolleres av andre enn organisasjonen selv.

7 Indre legitimitet Legitimitet må imidlertid også skapes innad i organisasjonen; organisasjonens leder og ledelse må oppfattes som akseptable. Mismot og negativ stemning hos de ansatte kan få dramatiske effekter for produktiviteten og bør derfor forhindres. Indre legitimitet betyr at de ansatte oppfatter organisasjonens ledelse som akseptabel.

8 Institusjonell teori Den institusjonelle teorien belyser både de ytre og indre sidene av legitimitetsfenomenet gjennom sin betoning av regler og verdier og forholdet mellom individ, organisasjon og samfunn. Organisasjonen er derimot et resultat av de institusjonelle reglene. Selznick argumenterer for at organisasjoner ikke skal være målfokuserte, dvs. ikke være instrumenter, men verdibaserte. Verdibaserte organisasjoner kaller Selznick for institusjoner. Institusjonell teori: Organisasjoner er de synlige resultatene av samfunnets regler.

9 2. Makt i organisasjoner I organisasjoner finnes det alltid en struktur, dvs. en arbeids- og autoritetsfordeling. Makt, autoritet og innflytelse er aldri likt fordelt mellom de ansatte. Begrepet makt har bare mening fordi makten er ulikt fordelt. Makten i organisasjoner er en konsekvens av strukturen, av autoritetsfordelingen.

10 Makten og autoriteten kan anvendes for å oppnå organisasjonens mål gjennom og ved hjelp av andre mennesker. Autoritet er nødvendig for at formelle organisasjoner skal kunne fungere. Å ha makt innebærer å kunne overvinne motstand. Makt kan defineres som det å overvinne motstand.

11 Makt og autoritet Makt refererer seg generelt til ”agentens” kapasitet til å påvirke ”målpersonen.” Autoritet gjelder rettigheter knyttet til bestemte posisjoner i organisasjonen. Maktbegrepets kjerne – det å overvinne motstand – inkluderer eksplisitt tilfeller der vilkåret for underkastelse helt og holdent kan bestemmes av den ressurssterkeste. Maktbegrepet i den rasjonalistiske organisasjonsteorien retter oppmerksomheten på den dominerende i relasjonen.

12 Autoritetsbegrepet i systemteorien betoner betydningen av den underordnedes godkjennelse og aksept. Denne oppfatningen innebærer vanligvis at den underordnede tillater sin atferd å bli veiledet av en overordnets beslutning, slik at autoritetsutøvelse er blandet med overtalelse, råd og forslag. Til forskjell fra maktbegrepet impliserer autoritet at individet i siste hånd har et valg: å velge å akseptere autoritet eller ikke. Autoritet kan defineres slik at autoriteten kan godtas eller avvises.

13 Lederskap og makt Det å oppnå organisasjonens mål medfører at noen i organisasjonen tildeles autoritet for å styre og koordinere alles innsats, dvs. å ha ansvaret for andre menneskers aktivitet. Alle typer av administrasjon krever en eller annen form for autoritet, og at deres virksomhet forutsetter at en eller annen form for makt til å gi ordre tildeles en bestemt person (Weber, 1983). Makt innebærer en kapasitet til å handle. Det handler makt for å få noe utført og om å få andre til å gjøre det.

14 Sjef (formell leder) er den som har resultat- og personalansvar. Å ha makt innebærer retten til å ta beslutninger som andre må følge.

15 Maktens kilder: – Belønningsmakt. Den underordnede etterlever beslutninger for å oppnå en belønning som vedkommende antar kontrolleres av lederen. – Tvangsmakt. Den underordnede etterlever beslutninger for å unngå straff som vedkommende antar kontrolleres av lederen. – Legitim makt. Den underordnede etterlever beslutninger fordi vedkommende antar at lederen har rett til å framføre henstillinger, og at den underordnede har plikt til å etterleve disse kravene.

16 – Ekspertmakt. Den underordnede etterlever beslutninger fordi vedkommende antar at lederen har spesiell kunnskap/ekspertise med hensyn til den beste måten å utføre arbeidsoppgavene på. – Personlighetsmakt. Den underordnede etterlever beslutninger fordi vedkommende beundrer eller identifiserer seg med lederen og ønsker å vinne lederens bifall. Lederes maktkilder: Belønnings-, tvangs- og legitim makt samt ekspert- og personlighetsmakt.


Laste ned ppt "11. Legitimitet og makt Påstandene: Legitimitet betyr at noe er berettiget, rettferdiggjort eller akseptabelt. Ytre legitimitet betyr at mennesker utenfor."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google