Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mona Nordgren, HiØ-2009 Minoritetsspråklige barn og unge Et sosiokulturelt syn på sosialisering og læring 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mona Nordgren, HiØ-2009 Minoritetsspråklige barn og unge Et sosiokulturelt syn på sosialisering og læring 1."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Mona Nordgren, HiØ-2009 Minoritetsspråklige barn og unge Et sosiokulturelt syn på sosialisering og læring 1

3 Mona Nordgren, HiØ-2009 Minoritetsspråklige familier - ingen homogen gruppe  Oppvekst i forskjellige land med forskjellige kulturer, tradisjoner og språk.  Noen foreldre har høy utdanning, mens andre ikke har gått på skole i det hele tatt  Noen er nettopp kommet til Norge, mens andre har bodd i landet i mange år.  Mangfoldet må møtes med et mangfold av utfordringer 2

4 Mona Nordgren, HiØ-2009Samfunnsendringer Det norske samfunnet har beveget seg fra et relativt lukket og homogent samfunn til et mer åpent og pluralistisk samfunn. Det nye mangfoldet i kulturer, livssyn og livsstiler blir derfor også en realitet som skole og barnehage må forholde seg til. 3

5 Mona Nordgren, HiØ-2009 Hvorfor vandrer mennesker?  Ulik utjevning i global økonomi vil føre til migrasjon.  De fattige trenger gode offentlige ordninger  Mennesker kommer hit for å dekke vårt behov for arbeidskraft.  De er asylsøkere og flyktninger 4

6 Mona Nordgren, HiØ-2009 Sosialisering en interaktiv prosess  I tidlig alder er det den gode situasjon med omsorgspersonene som utgjør det følelsesmessige grunnlaget for at mennesker opplever kulturen de er en del av som god.  Slik blir kulturen verd å oppsøke og ta del i, åpne seg for, tilegne seg og etter hvert føre videre;  Kulturen blir internalisert og eksternalisert 5

7 Sosialisering inn i en nye kultur.  BH og skole har en stor betydning i de minoritetsspråkliges sosialisering inn i et nytt samfunn.  Det handler om å integrere en ny kultur, nytt språk, nye normer og ”væremåter. Det vil si tilegne seg ny kulturell kapital. Mona Nordgren, HiØ-20096

8 Barn møter barnehage og skole med ulike forutsetninger:  Grupper av mennesker skiller seg fra hverandre ut i fra hva de besitter av rikdom, makt og andre ressurser.  Barnehage og skole tar imot barn med ulik sosioøkonomisk og sosiokulturell bakgrunn. Mona Nordgren, HiØ-20097

9  Slik ulikhet gjør at vi også kan snakke om ulike språkkoder eller ulik kulturell kapital i samfunnet. Mona Nordgren, HiØ-20098

10 Kapitalteori og minoritetsspråklige familier.  Barn og unge fra minoritetsgruppene innehar ikke alltid den nødvendige kulturelle og symbolske kapital som er ”gangbar” i bh og skolen. Mona Nordgren, HiØ

11 Pierre Bourdieu (fransk sosiolog og antropolog) snakker om sosiale klasser to kriteriet:  Økonomisk kapital, Ulike former for tilgang til materielle verdier. Ulike former for tilgang til materielle verdier.  Kulturell kapital/Symbolsk kapital Legger vi sammen disse får vi et bilde av en gruppes totale mengde kapital, kulturelt og økonomisk. Mona Nordgren, HiØ

12 Kulturell kapital:  Kultur må i denne sammenheng ikke forveksles med det vi vanligvis definerer som kultur innenfor samfunnsvitenskapen.  Bourdieu sikter til den type kultur som vi kjenner som ”finkultur” eller borgerskapets kultur. Dvs. det som samfunnets elite definerer som ”riktig” kultur. Mona Nordgren, HiØ

13 På de uformelle arenaer ….  En må for eksempel kunne ”te seg og kle seg”  Mestre språklige og kulturelle koder for sosial samhandling  Eie materielle goder som gjør en attraktiv i det eller de feltene som en ønsker å delta i. Mona Nordgren, HiØ

14  Kapital ses på som det mennesker innenfor en kultur oppfatter og aksepterer som verdifull.  Kapitalen er en mulig forutsetning for å skaffe seg posisjon i det virksomhetsområdet eller feltet som en ønsker å være en del av. (Kibsgaard 1997) Mona Nordgren, HiØ

15 Kulturell og økonomisk kapital får også betydning for den formelle sosialiseringen  Den dominante norske majoriteten definerer hva som utgjør kulturell kapital i skolen  Kulturell kapital i skolen er den kulturen som barna sosialiseres, evalueres, rangeres og sorteres på grunnlag av. Mona Nordgren, HiØ

16  De barna som gjennom primærsosialiseringen er fortrolige med den kulturelle kapitalen som bh og skolen formidler har en konkurransefordel gjennom hele utdanningssystemet og til slutt i konkurransen på arbeidsmarkedet. (Jfr forsterket sosialisering). Mona Nordgren, HiØ

17 Symbolsk og kulturell kapital  Kulturell kapital må forstås som kunnskaper, handlinger, tradisjoner etc. som vi har erfart og tilegnet oss gjennom vår sosiale historie.  Den symbolske kapital må forstås som de symbolske uttrykk for det samme. Symbolske uttrykk er ofte språklige/verbale uttrykk, kunst/billedlige uttrykk, men kan også uttrykkes som rituelle handlinger som dans, måter å si ting på eller det kan være gester for å uttrykke følelser, måter å hilse på etc. Mona Nordgren, HiØ

18 Hvordan blir kulturell kapital makt for samfunnets elite?  Språket er makt i et moderne samfunn  Språket er makt i et moderne samfunn.  Bourdieu mener at de som behersker språket kan distansere seg fra og manipulere omverdenen.  Språket har også stor betydning for å innhente informasjon som gir forsprang og muligheter til å holde seg velinformert. Mona Nordgren, HiØ

19 Bourdieu mener at vi alle fødes inn i et samfunn av strukturer som legger føringer på våre valg. Han introduserer i den sammenheng begrepet: Han introduserer i den sammenheng begrepet:  Habitus Mona Nordgren, HiØ

20 Habitus:  Vår sosiale arv som sier noe om vår strukturering av verden slik vi til en hver tid møter den.  Habitus bestemmer vår måte å se verden på og vår måte å tenke og handle på.  Selv om vår habitus er godt forankret i oss, er den likevel fleksibel, slik at vi er i stand til å orientere oss i nye sammenhenger. Mona Nordgren, HiØ

21 Hvordan kan vi kjenne igjen menneskets habitus og kulturelle kapital?  Habitus og kapital uttrykkes gjennom vår sosiale praksis.  Denne praksis ser Bourdieu som klassepreget.  Klassetilhørighet bestemmer kostholdet vårt, hva slags musikk vi liker, om vi trimmer eller ikke, om vi liker teater og opera eller ikke, hva slags litteratur vi leser osv.  Smak og behag blir derfor ikke et spørsmål om individuelle egenskaper, personlig stil eller valg, men om hvilken klasse vi tilhører. Mona Nordgren, HiØ

22 Kulturell kapital og maktforholdet i samfunnet  Ifølge Bourdieu vil ulikhet produseres og reproduseres gjennom utdanningssystemet.  Norsk sosiologisk forskning viser det samme…(Hernes mfl.) Mona Nordgren, HiØ

23 Symbolsk kapital og refleksjon  Symbolsk kapital, forstått som lingvistisk kapital er det som skaper endringsmuligheter fordi språk og begreper gjør mennesket i stand til å reflektere over sin ”habitus”. Mona Nordgren, HiØ

24 Hva med minoritetsspråklige  Norskspråklig tilegnelse blant minoritetsspråklige vil gi mulighet til mestring og innflytelse. Dermed kontroll og herredømme……… fordi språket representerer koder for kulturelt innhold på alle områder, formelt og uformelt. Mona Nordgren, HiØ

25  Hvordan kan vi bruke Bourdieus kapitalteori som analyseredskap til å forstå barn med minoritetsbakgrunn og deres muligheter til å en likeverdig utvikling i barnehage og skole? Mona Nordgren, HiØ

26 Bourdieus kapitalteori og minoritetsspråklige familier:  Bourdieu mener kjennskap til menneskets livshistorie, det vil si dets kultur, oppdragelse og livsbetingelser er viktig for å kunne forstå dets handlinger.  Han er opptatt av de ulike posisjonene menneskene har i ulike felt. Mona Nordgren, HiØ

27  Disse posisjonene avgjøres av markedsverdien, kapitalen. Det vil si menneskenes ressurser og disposisjoner i det enkelte felt.  Å beherske et felt består i å kjenne til og forstå kulturen innenfor feltet, kjenne igjen og bli gjenkjent av aktørene i feltet.   På dette grunnlag vil mennesker være i stand til å utarbeide strategier for å holde ved like eller heve egen posisjon. Mona Nordgren, HiØ

28  Hvorvidt minoritetsspråklige barn og unge skal lykkes i barnehage og skole blir derfor avhengig av i hvilken grad de får mulighet til å tilegne seg symbolsk og kulturell kapital på norsk. Mona Nordgren, HiØ

29  Dette kan først og fremst gjøres gjennom å ta i bruk sin totale mengde kapital i opplæringssammenheng slik at ”gammel” kunnskap transformeres til ny innsikt og forståelse. Mona Nordgren, HiØ

30  Satsning på minoritetsspråkliges språklige og kognitive utvikling gir mulighet for utvikling av symbolsk og lingvistisk kapital som grunnlag for refleksjon og nye erkjennelse.  Hvordan? Mona Nordgren, HiØ

31 Sosial samhandling og forståelig kommunikasjon:  Å tilegne seg språk og symboler er en sosial handling.  De minoritetsspråklige tilegner seg norsk språk, samt kunnskap i skolen gjennom samhandling med signifikante andre i norskspråklige miljøer, uformelle så vel som formelle, med jevnaldrende så vel som med voksne. Mona Nordgren, HiØ

32 Pedagogiske implikasjoner  Bh og skole må ta utgangspunkt i den symbolske kapital som eleven besitter når den planlegger og tilrettelegger opplæring.  Vi må sørge for at barn og unge tilegner seg tilstrekkelig symbolsk kapital på norsk som grunnlag for likeverdig deltakelse i utdanning og samfunnsliv.  Kunnskap og ferdigheter tilegnes gjennom språklig aktivitet og motsatt. Mona Nordgren, HiØ

33 Kartlegging og pedagogiske tiltak  Tilrettelegging for språklig og faglig læring krever først og fremst kartlegging av bakgrunnskapital  Deretter arbeidsmetoder som gir barn og unge mulighet til å samhandle og samarbeide i miljøer der de kan identifisere seg med for eksempel andre jevnaldrende. Mona Nordgren, HiØ

34 Hvordan skape likeverdig mestringsmuligheter?  Likeverdig behandling er å gi barn, unge og voksne anerkjennelse ved å akseptere den kapital han eller hun bringer med seg…….. samt synliggjøre denne gjennom holdninger og pedagogiske tiltak. Mona Nordgren, HiØ

35 Didaktisk refleksjon og planlegging krever kunnskap om:  Tospråklig utvikling og tospråklighet/flerspråklighet  Andrespråktilegnelse  Kulturforståelse  Læring i en tospråklig/flerspråklig situasjon  Pedagogiske metoder  Elevkunnskap generelt. Mona Nordgren, HiØ

36

37  Modellens styrke er at de fleste forhold som gjelder undervisning og læring er med.  En kritisk analyse kan innebære en kritisk og analytisk gjennomgang av læreplanen, gjennomføring av undervisningen og vurderingen av denne, samt justeringer ut fra didaktiske sammenhenger.  Modellen gir mulighet for et nyansert bilde av styrke og svakheter eller problemer i tilknytning til den aktuelle læringsaktiviteten  Tar utgangspunkt i aktørperspektivet og skaper reelle muligheter for utdanning til dannelse. Den didaktiske relasjonsmodell som grunnlag for undervisningsplanlegging


Laste ned ppt "Mona Nordgren, HiØ-2009 Minoritetsspråklige barn og unge Et sosiokulturelt syn på sosialisering og læring 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google