Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Stresshåndtering i arbeidslivet; sekundær forebygging – kap 25 Tre tilnærminger til forebygging: Tertiær forebygging; den mest vanlige, bistand til arbeidstakere.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Stresshåndtering i arbeidslivet; sekundær forebygging – kap 25 Tre tilnærminger til forebygging: Tertiær forebygging; den mest vanlige, bistand til arbeidstakere."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Stresshåndtering i arbeidslivet; sekundær forebygging – kap 25 Tre tilnærminger til forebygging: Tertiær forebygging; den mest vanlige, bistand til arbeidstakere som har vansker på arbeidsplassen; en reaktiv tilnærming Primær forebygging; søker å identifisere mulige kilder til belastninger både i og utenfor arbeidet, proaktiv ved å motvirke at potensielle belastende forhold kan bli problemskapende, skape friske organisasjoner Sekundær forebygging; tiltak mot å hindre at tegn på belastninger blir omfattende og vedvarende (kroniske), ofte i form av stresshåndterings program

2 2 Stresshåndterings program Sekundær forebygging er ofte individorientert Opplæring til de ansatte om effekter av stress på kroppen Opplæring i teknikker for å dempe de fysiologiske og psykologiske effektene av stress Innøve en tilstand av fysisk og psykisk avslapning Vanlige tilnærminger i USA: Progressiv muskel avslapning Biofeedback Meditasjon Kognitiv-adferds ferdighets trening

3 3 Begrensninger i stresshåndteringsprogram Stresshåndterings program er vanligvis individorienterte og tar ikke sikte på: Organisatorisk tilnærming Individuell og organisatorisk rådgivning Fysisk trening Konflikthåndtering Kommunikasjonstrening Seleksjonssystemer i organisasjonen

4 4 Beskrivelse av 4 stresshåndterings intervensjoner Stresshåndterings teknikker kan klassifiseres på forskjellig vis. En klassifisering er Lazarus og medarbeideres skille mellom: Problem-fokusert tilnærming; handlinger som eliminerer kildene til stress som prøblemløsningstilnærming eller miljøendringer Emosjons-basert tilnærming, reduksjon eller fjerning av stressymptomer som avslapningstrening eller biofeedback Begge tilnærminger kan skilles i somatiske og kognitive tilnærminger Somatiske metoder reduserer fysiologisk aktivering (blodtrykk, muskelaktivitet) Kognitive metoder endrer tankemønster og stressvurdering

5 5 Progressiv muskelavslapning Grunnelementene i progressiv muskelavslapning er: Innretting av oppmerksomhet på muskelaktivitet Lære å kjenne små endringer i muskelgrupper (kontroll) Praktisere avslapning i musklene (Jacobson, 1938) Hypotesen er at redusert muskelaktivitet fører til redusert autonom aktivitet og påfølgende reduksjon i angst og stressnivå Treningen innebærer spenning og avspenning i muskelgrupper og evne til å kjenne forskjellen Systematisk bevegelse fra forskjellige muskelgrupper i kroppen gir evne til avslapning

6 6 Progressiv muskelavslapning (2) Jacobsons metode, mer enn 50 oppmøter Wolpe (1958):systematisk desensitivisering med 10 oppmøter Nyere tilnærminger består av færre oppmøter med kortere varighet og mer målorienterte øvelser Mennesker har mer erfaring med følelser knyttet til spenning enn avslapning, Murphy har fokusert på avslapningsfølelsene Progressiv muskelavslapning er en somatisk stresshåndteringsteknikk som er emosjonsfokusert og hjelper individer til å håndtere symptomene på stress, men ikke kildene

7 7 Biofeedback Biofeedback bygger på prinsippet om at mennesker lærer best når de får tilbakemelding om prestasjonene I biofeedback får individene kontinuerlig tilbakemelding om tilstanden til fysiologiske funksjoner og lærer gjennom dette å få kontroll over funksjonene Fysiologiske funksjoner som hjerteaktivitet, blodtrykk, blodstrøm, magesammentrekning, muskelspenninger, kan kobles til fysiske avlesningsinstrumenter og kobles til viljesmessig kontroll

8 8 Biofeedback (2) Fremgangsmåten for hvorledes individer får kontroll, for eksempel over hodepine (spenningshodepine), er mindre kjent Noen metoder anvender visualiseringsteknikker hvor individet forestiller seg synsinntrykk knyttet til avslapning, og registrere måleeffekter av imagineringen Erfaring har vist at de beste imagineringene er individuelle, noen er knyttet til sanseinntrykk, mens andre kan være til daglige organiseringer av oppgaver Tilnærmingen kan dermed være både emosjonsbasert og problembasert

9 9 Meditasjon I vestlige land har Transcendental Meditasjon fått utbredelse hvor personen sitter oppreist i en komfortabel stilling med øynene lukket og i rolige omgivelser, personen gjentar et mantra (ord eller lyd) mens personen søker å opprettholde en passiv mental holdning. Dette gjentas 2 ganger daglig. I en versjon gjentas ordet ”en” ved hver utpust i et rolig område av arbeidsplassen to 20-minutters perioder daglig Denne responsen er en ”avslapnings respons” til forskjell fra stress-respons Gjennom trening kan avslapningsresponsen frembringes i mange situasjoner

10 10 Meditasjon (2) I likhet med feedback, men til forskjell fra progressiv avslapning, fokuserer meditasjon på mentale prosesser fremfor fysisk eller somatisk avslapning. Meditasjon kan betraktes som en emosjons- fokusert mestringsstrategi rettet mot å kontrollere følelsene mens kilden til stress forblir uforandret

11 11 Kognitiv atferdsferdighets trening Kognitive atferdsferdighets trenings teknikker er betegnelse på metoder som bidrar til at individet endret oppfatning av prosessene som inngår i persepsjon av stress, og til å utvikle atferdsteknikker for å håndtere stresset Kognitive metoder bidrar til restrukturering av tankemønster, kalt kognitiv restrukturering En teknikk kalles rasjonell-emotativ terapi (Ellis, 1977) Meichenbaum (1977) utviklet teknikken stress vaksinerings trening (Stress Inoculation Training – SIT)

12 12 Kognitiv atferdsferdighets trening (2) Rasjonell-emotativ terapi innebærer: 1) aktivering av erfaring 2) tro (Beliefs) 3) Konsekvenser 4) Bestride irrasjonell tro 5) Effekt av terapi (restrukturering) Stress vaksinerings trening innebærer: 1.Opplæring om stressresponser 2.Gjentagelse av teknikk 3.Anvendelse i reelle situasjoner –Kognitive teknikker har til felles å frembringe mer positivt tankesett og grundig innsikt i flukt-kamp responsene i organismen –Kognitive teknikker er en problem-fokusert mestringsteknikk som også inkluderer kunnskapstilegnelse

13 13 Stresshåndtering anvendt i arbeidslivet Individuell trening er tradisjonelt utviklet innen tradisjonelle behandlingsregimer med eksempelvis ukentlige oppmøter over lengre tidsperiode (12 uker eller mer) Stresshåndtering i arbeidslivet innebærer bruk av arbeidsplass og arbeidstid som ramme for behandling Stresshåndtering i arbeidslivet tilbys ansatte med stor variasjon i symptombilde. Dette innebærer at enkelte kan delta i programmene med moderat plagebilde og dermed oppnå relativt begrensede effekter av programmene – og dermed begrense effektstudier

14 14 Effekter av stressintervensjoner 3 metastudier søker å evaluere effekten av stressintervensjoner i arbeidslivet: Murphy, 1996, n = 64 Van der Klink, 2001, n=48 Bunce, 1997, n = 10 Multi-komponent tilnærming gir signifikante effekter for reduksjon av psykologiske og fysiologiske symptomer på stress Den enkelt-tilnærming som gir best effekt er kognitiv atferdsferdighets trening Spenningsreduksjons strategier reduserer fysisk spenning, men er mindre effektiv i forhold til kognitive tilnærminger

15 15 Effekter av stressintervensjoner (2) Kombinasjon av treningsteknikker synes å gi bedre resultat enn bruk av enkeltteknikker Dette kan bero på at 1/3 av deltagere ikke lærer den enkelte stresshåndterings teknikk (Murphy,1984) Kognitive atferdsferdighets trening antas å være den beste enkelttilnærming fordi den reduserer psykologiske effekter og tilstander som angst og depresjon

16 16 Stress reduksjon versus stress håndtering Stress reduksjon kan betraktes som primær forebygging/intervensjon mens stresshåndtering er sekundær forebygging/intervensjon Tradisjoner som håndterer primær og sekundær forebygging er tradisjonelt lite samordnet Studier av organisasjonsendringer viser ingen entydig sammenheng mellom organisasjonsendringer og signifikant reduksjon i de ansattes symptomer på stress/belastninger Karaseks krav-kontroll modell innebærer at belastning kan reduseres ved mindre krav eller større opplevelse av kontroll, dette er ikke dokumentert i endringsprosesser

17 17 Stress reduksjon - håndtering Organisasjonsendringer innebærer ofte at ansatte må håndtere ekstra belastninger frembrakt av selve endringene (Van der Klink, 2001), noe som krever ekstra trening og opplæring Endringsprosesser kan redusere stress for noen ansatte og øke stress for andre, dette har resultert i anbefalinger hvor stresshåndtering først gis på individuelt plan før organisasjonsmessige endringer iverksettes

18 18 5 kjennetegn på gunstige organisasjonsendringer Klar beskrivelse av mål, oppgaver, planer, og ansvar Risikoanalyse av hovedproblemer Kombinasjon av arbeidstaker og arbeidsrettede målinger Deltagerperspektiv hvor underordnede og mellomledelsen involveres og ”kommiteres”/ forpliktes Støtte fra toppledelsen

19 19 Effektive organisasjonsendringer Murphys tre nødvendige elementer: 1.Deltagelse av ansatte 2.Forpliktende medvirkning fra toppledelsen 3.Støttende organisasjonskultur Er det mulig å få støtte fra organisasjonen i endringsprosesser dersom organisasjonen i utgangspunktet har svake systemer for organisasjonsstøtte?

20 20 Stress forebygging: agenda for fremtidig forskning Tiltak for å iverksette stresshåndtering er ofte forankret i problemer (sykefravær, turnover) og ønske om å redusere kostnader (problem-drevet, negative motiver), fremfor ønske om å maksimere potensialene og forbedre konkurranseevnen (fortjeneste-drevet, positive motiver). Fremtidig forskning på effekter av helsetiltak bør forankres i teori og eksplisitte begreper Pfeiffer (1987) har utviklet modell som innebærer individuell helse, team helse og organisatorisk helse Organisatorisk helse innebærer sammenheng mellom psykososialt arbeidsmiljø, kvalitet på produkter og tjenester, administrative systemer og arbeidstakeren selv. Dette innebærer koordinering av helse-miljø-sikkerhet, humane ressurser, helsefremmende aktiviteter, og trening og utvikling på arbeidsplassen

21 21 The Healthy Company – Rosen (1991) Utvikling av verdi-baserte organisasjonssystemer for håndtering og utvikling av menneskelige verdier Rosens modell innebærer 13 dimensjoner som innebærer nær sammenheng mellom individets og organisasjonens helse og prestasjoner

22 22 Nasjonale arbeidsforskningprogram Spørreskjemaundersøkelse blant arbeidstaker i perioden viste faktorer av betydning for organisasjonsmessig helse: Belønningssystemer for prestasjoner Åpen, to-veis kommunikasjon Vekst og utvikling for abeidstakerne (trening) Tillit og gjensidig respekt Sterkt forpliktelse til kjerneverdiene blant topplederne Strategi for å opprettholde organisasjonens konkurranseevne og tilpasningsevne Organisasjonskultur inngår som sentral faktor i nyere organisasjonshelseprogram Program er beskrevet for USA, UK, Finland, Sverige, Nederland og Østerrike

23 23 Organisasjonsendring og helse Det er lite forskning som viser effekter av organisasjonsendring på dens helsetilstand Organisasjonsendring er en prosess som starter med politiske tiltak Organisasjonsendring innebærer handlinger som er forenlige med politiske formuleringer Organisasjonens planer for stillinger, seleksjon, trening, beslutningsprosesser o.a. må inngå i dens restruktureringer og reorganiseringer I praksis innebærer dette at absolutt alle tiltak i organisasjonen må forankres i kjerneverdiene

24 24 Organisasjonsendring og helse: web Fortune magazine publiserer oversikter over de 100 beste firmaer å arbeide i: 2.html 2.html 10 kategorier beskrives for organisasjoner, bl.a.: 1.Rekruttering/ansettelse/orientering 2.Utvikling og læring 3.Belønning og anerkjennelse 4.Helse og velvære 5.Finansiell sikkerhet 6.Organisasjonskultur 7.Unik ansatt praksis

25 25 Eksamen Tid, sted, varighet: 1/v06/: 1/v06/ 6. april kl. 09:00 (3 timer). Felleslesesal A Øvre Eilert Sundts hus (til bl9/10/11) Varighet 3 timer innebærer planlegging Hold deg til ordlyden i oppgaveteksten Vanlig sidetall 9 – 12 sider håndskrift Vær diskusjonsvillig, henvis til pensum Ikke flere sider med generelt fra egen arbeidserfaring Ved mulighet for mange teorier, velg gjerne to og sammenlign disse

26 26 Utkast til eksamensoppgaver PSY 2401 – Vår 2005, versjon Om begrepet ”integritet” og psykisk helse i arbeidslivet 2.Beskriv det generelle adaptasjonssyndromet (GAS) i forhold til psykisk arbeidshelse 3.Diskuter individuelle forskjeller i forhold til psykisk helse i arbeidslivet 4.Diskuter begrepene kontroll, krav, sosial støtte og eventuelt andre sentrale psykologiske faktorer i forhold til psykisk helse i arbeidslivet 5.Drøft likheter og forskjeller mellom Karaseks krav-kontroll modell og Hackman & Oldhams modell med karakteristiske jobbegenskaper 6.Diskuter begrepene primær, sekundær og tertiær forebygging av psykiske helseproblemer i arbeidslivet 7.Beskriv teknikker for stresshåndtering i arbeidslivet 8.Akutte belastninger i arbeidslivet 9.Organisasjonsendringer og psykisk arbeidshelse 10.Læring i organisasjoner og psykisk arbeidshelse 11.Om ”utbrenthet” i arbeidslivet. 12.Om belastninger i arbeidslivet; modeller, symptomer og tiltak.


Laste ned ppt "1 Stresshåndtering i arbeidslivet; sekundær forebygging – kap 25 Tre tilnærminger til forebygging: Tertiær forebygging; den mest vanlige, bistand til arbeidstakere."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google