Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten Presentasjon av forslag i Stortingsmelding nr. 5 (2003-2004)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten Presentasjon av forslag i Stortingsmelding nr. 5 (2003-2004)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten Presentasjon av forslag i Stortingsmelding nr. 5 ( )

2 2 Sykehusreformen av 2002 Spesialisthelsetjeneste med to nivåer: RHF med ”sørge for-ansvar” Utførende nivå: offentlige og private sykehus, private spesialister, private laboratorier og røntgeninstitutter

3 3 Utvikling av finansieringsordningene Sykehusreformen innebar ingen større endringer i finansieringen av spesialisthelsetjenestene. Hagen-utvalget (februar - desember 2002) NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten Alminnelig høring 125 høringsuttalelser

4 4 Dagens pengestrømmer Staten RTV RHF Private sykehus Priv. spesialister Off. poliklinikker Lab/røntgeninst. Off. sykehus Takster Basisbevilgning og aktivitetstilskudd (ISF) Takster Rammetilskudd og/eller aktivitetstilskudd Rammetilskudd + aktivitetstilskudd

5 5 Dagens pengestrømmer Inntektsgrunnlag 2003: 56,8 mrd * Inkl. regionsykehustilskuddet

6 6 Mål for inntektssystem og vurderingskriterier for modellvalg God tilgjengelighet til tjenester av god kvalitet uten unødig venting Likeverdig behandlingstilbud (geografisk og mellom pasientgrupper) God styring med omfang og sammensetning av tjenestetilbudet Kostnadseffektivitet – en gitt aktivitet til lavest mulig kostnad Legitimitet – dvs. enkelt, forståelig og forutsigbart Politisk målsetting om at >

7 7 Valg av hovedinntektsmodell for RHF To nivåer: stat – RHF og RHF – helseforetak Motstridende hensyn må avveies Tre alternative modeller: Ren rammefinansiering Dagens blandingsmodell videreutvikles Toppfinansiering

8 8 Modell med rammefinansiering ( – 1997) Fordeler Bygger opp under helhetlig ansvar for RHF Prioriteringsnøytral Enkel å administrere Legger til rette for likeverdig inntektsfordeling God kostnadskontroll Ulemper RHF bærer all økonomisk risiko ved overskridelser av budsjett. Svake økonomiske insentiver til effektiv ressursutnyttelse og økt aktivitet Sterk grad av rasjonering og lange ventetider

9 9 Vurdering av rammefinansieringsmodellen (forts.) Rammefinansiering av ”sørge for-nivået” bl.a. i Sverige og Danmark Ot.prp.nr. 63 ( ): rett til behandling Pasienter uten rettigheter kan komme dårligere ut Bedre aktivitetsdata Konklusjon: Rammefinansiering av RHF foreslås ikke

10 10 Argumenter for statlig risikodeling Behandlingsbehov er ikke en vel definert størrelse Aktivitetsbasert finansiering av HF medfører økonomisk risiko for RHF Øyeblikkelig hjelp-pasienter utgjør 2/3 av alle innleggelser Fritt sykehusvalg og rett til helsehjelp  svekket styringsmulighet

11 11 Dagens blandingsmodell (ISF og basisbevilgning) Fordeler: Bedre risikodeling mellom RHF og stat enn rammefinansiering Legger til rette for aktivitetsfinansiering av helseforetak Insitamenter til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser Ulemper For svak kostnadskontroll Fare for uønsket vridning i pasienttilbudet Komplisert ordning Konklusjon: Blandingsmodellen må justeres og videreutvikles

12 12 Argumenter for å sette ned ISF-satsen - Behovet for sterk stimulans til videre vekst er redusert - Mulig overkapasitet på enkelte områder - Behov for økt styring med sammensetning og omfang av tjenestetilbudet

13 13 Modell med aktivitetskrav og toppfinansiering Stortinget vedtar økonomisk ramme Rammen fordeles etter behovskriterier Omforente aktivitetsnivå for DRG-basert aktivitet Helse-TBU Staten fullfinansierer avtalt aktivitetsnivå (100% stykkpris) Toppfinansiering: 60% av kostnadene for 2% utover avtalt aktivitetsnivå Øvrige aktiviteter rammefinansieres inntil nye klassifikasjonssystemer er på plass

14 14 Toppfinansiering - mulige egenskaper Refusjonstak Forenlig med aktivitetsbasert finansiering fra RHF til HF Demper ensidig inntektsfokusering Delmål på andre områder enn DRG Innslagspunktet Mangelfulle aktivitetsmål Usikkert om behandling vil utløse refusjon Konklusjon: Toppfinansieringsmodellen foreslås ikke

15 15 Forskning og undervisning Samarbeidsorgan mellom RHF og universiteter fordeler forskningsmidler Vekt på oppnådde forskningsresultater Krav til praksisundervisning i styringsdokumentet

16 16 Lege- og psykologspesialister med driftsavtale 8-9 pst. av legeårsverkene i spesialisthelsetjenesten Privat avtalepraksis og offentlig polikl. overlapper Behov for tettere samarbeid og mer hensiktsmessig arbeidsdeling Forslag: Heve driftstilskuddet fra 25 % opp mot 40 % av praksisinntektene Stimulere RHF til mer aktiv og styrt bruk av avtalespesialister

17 17 Kapital – hvordan skal midler til avskrivninger tilføres? Alternativer: 1) Kun gjennom basisbevilgning 2) Basisbevilgning og ISF Forslag Midler til avskrivninger gis gjennom basisbevilgningen (2,9 mrd,kr) 50 % vekt på nåværende fordeling av kapital og 50% vekt på behovskriterier

18 18 Desentralisering, samhandling og forebygging ISF utvides med desentralisert dialyse- og cellegiftbehandling Poliklinisk takst for pasientopplæring skal gjelde alle pasientgrupper Utvalg for bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Krav til opplærings- og egenmestringsprogrammer RHF gis overordnet driftsansvar for fødestuer RHF overtar ansvar for syketransport

19 19 Omlegging av poliklinikktakster innen psykisk helsevern Øke effektiviteten i poliklinikkene Legge til rette for samarbeid, nettverksarbeid og forebygging Dagens system: Aktivitetstakst Årsverkstakst Forslag: Økt vekt på aktivitetstakst fra 2005

20 20 Poliklinisk laboratorie- og røntgenvirksomhet Diagnose, behandling og etterkontroll Brukes i et riktig omfang Se sammen med øvrig behandling og diagnostisering Dobling i refusjoner siden 1997 Forslag: Redusert trygderefusjon og økt finansieringsansvar for RHF Trygderefusjon gis kun ved kjøpsavtale med RHF Dagens etableringsgodkjenning oppheves og kvalitetskrav innføres Felles kodeverk for laboratorievirksomhet

21 21 Høyspesialiserte tjenester Lands- og flerregionale funksjoner er kjennetegnet med: sjeldne lidelser ofte kostbare investeringer og høy kompetanse Forslag: Tilskudd til lands- og flerregionale funksjoner innlemmes i basisbev. RHF inngår avtaler om finansiering Det utvikles DRG for høyspesialisert behandling

22 22 Fordelingskriterier I Ligner kommunesektorens inntektssystem Kriteriene bør: representere forhold ved befolkningen som påvirker behov være utenfor foretakenes kontroll Valgte kriterier: alder reisetid sosiale kriterier flytting

23 23 Fordelingskriterier II Stor støtte for å legge kriterier til grunn Historisk kostnadsnivå som er resultat av tidligere politiske prioriteringer Unngå for stor omfordeling Forslag: 50 % vekt på kriterier 50 % vekt på fordeling i 2003 ”Helse Nord-tillegg” Implementeres gradvis i perioden 2005 – 2009

24 24 Omfordelingsvirkninger fra 2003 til 2009 Reduksjon: Helse Sør RHF:minus 2,3 % (247 mill. kr.) Helse Nord RHF:minus 1,2 %(74 mill. kr.) Økning: Helse Vest RHF:pluss 2,3 %(211 mill. kr.) Helse Midt-Norge RHF: pluss 1,6 %(110 mill. kr.) Ingen endring for Helse Øst RHF

25 25 Ekstra plansjer - til bruk ved behov

26 26 Mandat for Hagenutvalget (1.februar desember 2002) Etablere en enhetlig finansiering som understøtter styringsmodellen Produktiv sektor med høy kvalitet Penger skal følge pasienten Tilrettelegge for utdanning og forskning Bedre samarbeid mellom spesialisttjenesten og annen helsetjeneste Tilrettelegge for god kostnadskontroll Stimulere til utnyttelse av private helsetilbud Finansiering som eventuelt understøtter bestiller- og utførerrollene Stimulere til økt bruk av private sykehus og spesialister Innstillingen har vært på 3 mnd. høring og 125 instanser har uttalt seg

27 27 Diagnoserelaterte grupper (DRG) Diagnoser 2500 Prosedyrekoder 510 Diagnosegrupper DRG-systemet grupperer sykehusopphold (pasienter) i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene

28 28

29 29

30 30 Dagens blandingsmodell vs. toppfinansieringsmodellen Inntekter (basis+ISF) DRG- poeng 60% DRG Basis- inntekt + 2% Innslagspunkt Tak Krav Inn- tekt


Laste ned ppt "Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten Presentasjon av forslag i Stortingsmelding nr. 5 (2003-2004)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google