HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 4: Den sentrale helseforvaltningen - og litt til...... Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon.

Presentasjon om: "HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 4: Den sentrale helseforvaltningen - og litt til...... Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 4: Den sentrale helseforvaltningen - og litt til...... Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Grunnleggende statsteori Den parlamentariske styringskjeden –Stortinget –Regjeringen –Departementene Budsjett og planprosesser

3 A) Statsteori 1700-tallets demokratitenkning –borgerne må vernes mot vilkårlighet –Montesquieu: maktbalanseprinsippet maktfordeling –dele opp statens funksjoner: lovgivende/bevilgende, utøvende og dømmende –legge funksjonenen til ulike organisatoriske enheter –M: folkevalgt forsamling, Kongen og domstolen(e) maktbalanse –institusjonene må “balansere” hverandre, f. eks. gjennom vetoretten

4 Lovgivende makt Folket Adel Utøvende makt Dømmende makt (jury) Kongen (arv)

5 M: Statsmaktene utgår ikke nødvendigvis fra folket –Adelen har egne forsamlinger –Kongens makt er nedarvet –Domstolenes rolle ikke klar: Rettstvister blant borgerene USA: –Domstolen fikk lovprøvingsrett - avgrenset rekrutteringen

6 Lovgivende makt Folket Utøvende makt Dømmende makt (jury)

7 Parlamentarisme lovgivende makt velges av det suverene folk flertallet i lovgivende forsamling utpeker den utøvende makt utøvende makt utpeker den dømmende makt Konsekvenser: –folkesuvereniteten styrkes, –maktbalanseprinsippet modifiseres

8 Lovgivende makt Folket Utøvende makt Dømmende makt (jury)

9 Hvordan skjer regjeringsskifter? –Nedelag ved valg: Folkesuverenitetsprinsippet slår igjennom –Mistillitsvotum –Kabinettspørsmål (nederlag) –Sykdom/død/slitasje (statsministeren) –Endringer innenfor regjeringspartiene –(Negativt flertall)

10 B) Stortingets oppbygging Formelle organ: –Stortinget ( plenum): allmenne saker –Odelsting - Lagtinget: lovsaker –presidentskapet organiserer Stortingets arbeid viktig rolle ved regjeringsskifter “Uformelle” organ –komiteene –partigruppene –Stortingets administrasjon

11 Saksbehandlingsrutiner –Saker fordeles til komiteene av Presidentskapet –Komiteene: saksforberedende organer motsvarer (delvis) departementsstrukturen spesialisering, men også samordningskomiteer –Komiteene innstiller til Stortinget (allmenne saker) Odelsting (lovsaker), deretter Lagting

12 Kontroll med regjeringen –Riksrevisjonen fra regnskapskontroll til forvaltningsrevisjon –Sivilombudsmannen utsettes enkelpersoner for urett –Stortingets kontrollkomite kontrollsaker, –Andre virkemidler Spørsmål og interpellasjoner “saker ved møtets slutt” “åpne høringer”

13 C) Beslutninger i Stortinget Ulike typer beslutninger –enkeltsaker: for/mot gasskraftverk –budsjett: avveier inntekter mot utgifter fordeler utgiftene –spørretime: delta eller ikke

14 D) Regjeringen Utgår fra Stortinget –Flertallsparlamentarisme –Mindretallsparlamentarisme Ledes av statsminister Statsråder med ulike arbeidsområder –18 statsråder (2003), 17 departementer (utenom statsministerens kontor)

15 E) Departementene Sentraladministrasjonen: Departement og direktorat Departementene: –politisk styrt –øverste, hierarkiske organ i statsforvaltningen –De første 1814-1816: KUD, JD, Politi, Indre anliggender, Handel- og finans og Krigsdepartementet

16 Økt horisontal spesialisering over tid: –utskilling, nye arbeidsområder –etter 1945: sterk økning –økning i antall avdelinger i det enkelte departement –bølger av nye typer avd: f.eks. organisasjonsavdelinger

17 Økt vertikal spesialisering over tid –flere nivåer i hierarkiet –dep.råd, ekspedisjonssjef, avd.dir, underdir/byråsjef –Nye stillingstyper: Rådgivere (80-90-tallet) Andre endringer: –flere ramme og fullmaktslover –større innslag av skjønnsutøvelse

18 Endringer siste 20-25 årene: –mer politisk sekretariat: regjeringens signaler viktig, dagsaktuelle saker policypreget aktivitet synkende juristandel, flere samfunnsvitere –mer vekt på samordning interdept. arbeidsgrupper Finans- og Kommunaldep sentrale aktører –men ikke tendenser til svakere hierarki

19 F) Direktorat Sentrale forvaltningsorganer som regel utenom departementene, fatter endelige beslutninger Fagadministrasjoner, dvs. sterkt profesjonspreget Første bølge av direktorater - 1840-årene Reaksjon mot juristdominans i departementene

20 G) ”Vårt departement” Tradisjonelt har helse- og sosialsaker ligget under Sosialdepartementet Fra 1992: Helse- og sosialdepartementet –Sosialminister –Helseminister Fra 2002: –Helsedepartement –Sosialdepartemenet

21 Helsedepartementet –Administrasjonsavdelingen –Budsjett- og økonomiavdelingen –Helsetjenesteavdelingen Faglig ansvar for primær- og spes.helsetjenesten SHDir og Helsetilsynet –Folkehelseavdelingen Folkehelseinstituttet –Helserettsavdelingen –Eieravdelingen 5 RHF

22 Sosialdepartementet –Administrasjons- og budsjettavdelingen –Sosialpolitisk avdeling Omsorg for eldre og funksjonshemmede –Trygdeavdelingen Rikstrygdeverket

23 Forvaltningsorganer under HD Sosial- og helsedirektoratet (etabl. 2002) –Kompetanse- og forvaltningsorgan –Har hatt Helsedirektorat tidligere (1945-1994) Faglig sterkt organ Sterke ledere (Evang, Mork) Dobbeltrolle i f t departementet –Egen beslutningsmyndighet –Innstiller i saker som går til statsråden Vingeklippet –1983: Redusert stab –1994: Tilsynsoppgaver

24 Helsetilsynet –Tilsyn og rådgivning –Fylkeslegene Oppfølging av kvalitet i sosialtjenestene, primær- og spesialisthelsetjenesten Rådgivning (formidler kunnskap)

25 Folkehelseinstituttet –God oversikt over helseforholdene i befolkningen –Kunnskap om forhold som påvirker helsen –Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse Mer om disse 3 i gruppeoppgave

26 H) Budsjett- og planleggingsprosesser Flere periodiske planleggingsdokumenter Langtidsprogrammet –presenterer problemstillinger og politikk på sentrale områder –analyser av økonomiske utviklingstrekk –hvert 4. år (vårsesjonen før valg) –lite operasjonelt: “idedugnad”

27 Nasjonalbudsjettet –plan for hele samfunnsøkonomien (privat og offentlig sektor) –analyser av økonomiske utviklingstrekk (konjunkturer, priser, produksjon,...) –innpasser offentlig politikk (statsbudsjettet) i nasjonaløkonomien –framlegges i oktober (revidert nasjonalbudsjett i mai)

28 Statsbudsjettet –detaljert plan for statens og kommunesektorens finanser –omfatter bl.a. velferdsgoder: offentlig tjenesteyting som helse og undervisning inntektsfordeling: skattlegging og overføringer stabilitet i økonomien: penge- og kredittpolitikk...

29 Statsbudsjettprosessen (2003) –høst 2002: fagdept. får justerte rammer fra FIN –primo 2003: fagdept. fremmer forslag til FIN –mars: regjeringen fastlegger hovedtrekkene –mai: forslag om kommuneøkonomien til St.t. –august/sept: FIN “syr sammen” –primo oktober: Statsbudsjettet fremmes for St.t –1.nov: Finansinnstillingen avgis (vedtar skattenivå og rammer for komiteene) –nov/des: Fagkomiteene avgir innstilling (detaljvedtak på enkeltområder) –mai/juni 2004: justeringer ifm RN

30 Statens regnskaper –økt oppmerksomhet omkring oppfølging (Riksrevisjonen) Sektorplaner –Stortingsmeldinger Lite fysisk planlegging på nasjonalt nivå –unntak Rikspolitiske retningslinjer (RPR)