Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12. Systemtenkning (kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12. Systemtenkning (kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12. Systemtenkning (kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter Systemutvikling (kap. 4-6) : Konstruksjon (spesifikasjonsstyrt), evolusjon (skrittvis, prøving og feiling), intervensjon (problem- og konflikt-orientert, “Sammenbrudd” Systemkvalitet (kap. 7-9) “Dingser”, kultur & estetikk og makt & politikk Fra filosofi til praksis (kap. 12) Blant annet inspirert av Peter Checkland : Soft Systems Methodology (In System Thinking, Systems Practice) Den skandinavisk skole innen systemutvikling

2 2 To verdensanskuelser : Det rasjonelle versus det romantiske (D&M, kap 1-3 Rasjonalisme - arven fra Aristoteles, Galileo, Descartes, Bacon, Newton, Leibniz,.. Utviklingen av naturvitenskapen Skille mellom en ’ytre’ (sann) og ’indre’ (sanset) verden Sann kunnskap er basert vitenskapelig representasjon av virkeligheten (formalisering) Tenkning er symbolmanipulasjon Teknologien /tekniske løsninger utvikles ofte i dette perspektivet Romatikken arven fra Socrates, Platon, Data blir til informasjon gjennom fortolkning basert på forståelse av bakgrunn og kontekst Kunnskap utvikles både fra teori og praksis Noen begreper kan ikke defineres, men forklares ved eksempler Vekt på kultur, kunst, følelser Tekniske løsninger brukes nå stadig mer i dette perspektiver: Sosiale medier, spill,..

3 3 Datamaskinen - Kalkulator eller informasjonsbehandler Utgangspunktet er Descartes mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon av verden Verden er stabil Reduksjonisme, gjentagbarhet/forkastbarhet Verden oppfattes som en maskin - f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Den logiske, analytisk ’tenkende’ maskin (Babbage, Turing, von Newman ) Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten’ ’Verden’ må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning Virkeligheten er i stadig forandring - uforutsigbar- Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medl. Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling

4 4 Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal’ algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte “korrekte” beskrivelse av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men samspillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring

5 Datamaskiner, informasjon og motsetning Datamaskinen : Bygget på analytisk, matematisk-logisk tenkemåte Forutsetter at både data (informasjon) og prosedyrer (algoritmer) kan representere gjennom en formalisert, entydig og presis form Forandring er forutsigbare (følger naturlover) Basert på arven fra rasjonalismen og tidlig naturvitenskap Informasjon Virkeligheten er opplevd, subjektiv og flertydig Hverken informasjon eller handlinger kan beskrives entydig og presist, men må forstås gjennom for- tolkninger og kunne representeres på flere måter Forandringer er uforutsigbare Basert arven fra romantikken 5 Motsetning Verdens (utvikling) er resultat motsetninger (konflikter) : Life is a struggle Hverken problemer eller løsninger kan identifiseres på forhånd, og endrer seg kontinuerlig Motsetninger/konflikter kan ikke løses, men må håndteres gjennom forhandlinger Inspirert av tenkningen hos Hegel, Marx, Freud,..

6 Datamaskinen som medium for menneskelig dialog og meningsutveksling (og mobbing/trakassering,,!) Hva karakteriserer denne formen for bruk av teknologien: Maskin, organismen eller Slagmarken («sandkassa>) Hvordan skal vi utvikle slike anvendelser Hvordan skal vi (styre) anvendelsen av dem 6

7 7 Ulike tilnærminger i utviklingsarbeidet Dahlbom og &Mathiassen, kap. 4-6: Tre ulike tilnærmingsmåter for systemutvikling : Konstruksjon = Hard systemtenkning Antar verden er stabil og problemområdet veldefinert En rasjonell, analytisk topp-down framgangs-måte, Evolusjon = Myk systemtenkning Realistisk, helhetlig virkelighetsforståelse, usikkerhet og at problemene er upresist. Anvender eksperimentell strategi for systemløsning Bruker-orientering, prosessorientering og læring Intervensjon = dialektisk systemtenkning Problemet er ikke (klart) definert Utviklingsarbeidet kan ikke skilles fra løpende aktiviteter i organisasjonen

8 8 Myk system tenkning Bygger på at det finnes flere likeverdige perspektiver på verden Vi må hanskes med en verden som har stor variasjonsrikdom og er i kontinuerlig forandring Verden er slik vi oppfatter den - som et resultat av våre erfaringer, holdninger og visjoner Ulike antagelser, erfaringer innebærer ulike system perspektiver Vi kan alltid endre (forbedre) systemer gjennom ny erfaringer, kunnskap og kompetanse Vi trenger en metodologi hvor vi kan forstå ulike perspektiver: Fortolkninger Et ’mykt’ system er totaliteten av perspektiver med egenskaper som er i stadig endringer

9 9 Dialektisk system tenkning - 1 Verden er i endring som skyldes motsetninger Motsetninger gir muligheter til å forstå, forklare og kontrollere endringer Motsetninger skyldes interessekonflikter, både reelle og ’skinn-konflikter’ i den virkelige verden ( f eks. forhold ledelse-ansatt, sentralt - lokalt,, mellom ulike brukere, Konflikter kan f eks. knyttes til ulike tekniske eller organisatoriske løsninger (f eks standarder versus variasjon) Vi må akseptere konflikter som grunnlag for design Konfliktene er grunnleggende og vil føre til stadige endringer - lar seg ikke løse men må forstås og håndteres- ofte gjennom forhandlinger hvor ingen framstår som taper (svarteper !)

10 10 Dialektisk system tilnærming - 2 Metodologiske implikasjoner Nødvendig med en rik virkelighetsbeskrivelse Fokus på forholdet mellom virkeligheten og de ulike parters oppfatning av denne. Analysere ulike interesser, roller, strukturer og prosesser Fokus på handlinger som basis for å håndtere konflikter (design is action) som vil kunne bidra til prosesser som resulterer i løsninger Løsninger vil ha kortere eller lengre levetid, kunne fungere en periode av kortere eller lengre varighet (’midlertidige’ løsninger) En dialektisk systemtilnærming er både hard og myk: men organisatoriske aktører overser ofte grunnleggende konflikter Motsetninger må håndteres gjennom (for)handlinger som endrer organisasjoner (mange motsetninger kan ikke løses)

11 11 Utviklingsarbeidet som ’Evolusjon’ Tar utgangspunkt i : Realistisk og helhetlig problemforståelse Omgivelsene er dynamiske og uforutsigbare Flere mulige framgangsmåter Prototyping fram for fullstendige krav- spesifikasjoner: Prøving og feiling - usikkerhet Bottom-up-tilnærming Brukerorientering - brukerdeltagelse Vekt på prosessorientering og læring Men også Mindre vekt på planlegging og utforming Mer vekt på prosjektledelse - samarbeid og koordinering Skrittvis utprøving og tilpasning av løsningen

12 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 12 Utviklingsarbeidet som ’Intervensjon’ Utgangspunkt Problemforståelsen springer ut fra situasjoner eller (uventede) hendelser Problemområdet som datasystemet skal ’løse’ (understøtte) er uavklart Forståelse av ulike holdninger, roller og preferanser er viktige faktorer i utviklingsarbeidet Verden er full av motsigelser Brukerne er irrasjonelle, data er inkonsistente og organisasjoner er uforutsigbare Forberedt på at forandringer skjer løpende Forberedt å at systemer ikke [alltid] fungerer

13 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 13 3 nivåer av organisatorisk praksis 1. Formelle rutiner og prosedyrer 2. Oppfatningene blant de ansatte av hvordan arbeidet bør gjøres, dvs. tolkningen/forståelsen av rutiner og prosedyrer 3. Det faktiske adferden de har i arbeidet, den rotfestede praksis som utvikles over lang tid) For å endre organisatorisk praksis må alle 3 nivåene håndteres (ikke bare den formelle)

14 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 14 Utviklingsarbeidet som ’Intervensjon’ Strategi ’Gjennombrudd ved sammenbrudd’ - ved at motsetningene blir synlige og kan håndteres Forståelse gjennom bruk av metaforer (’lignelser’)- som skal stimulere kreativiteten Systemutvikling endrer ofte karakter av organisasjons- utviklingsprosesser fordi systemet ikke kan løse problemet (alene) Systemutvikler må delta i ’organisasjonsspill’ Vekt på systemkvalitet i bruk - og hva dette i praksis betyr Intervensjonstenkningen skal ikke erstatte supplere de øvrige tenkemåtene.

15 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 15 Kvalitet og kvalitetssikring Kvalitet (1) Et systems evne til å tilfredsstille de krav og forventninger og ønsker (2) Grad av systemets overensstemmelse med med skriftlige spesifikasjoner (3) Forholdet mellom forventet og opplevd ytelse av et system Opplevd kvalitet: subjektiv vurdering av den enkelte bruker eller aktør som er involvert Kvalitetssikring (engelsk Quality Assurance, QA) Arbeidet med planlegging, utforming, vedlikehold og kontroll som tar sikte på øke eller sikre kvaliteten av et produkt eller en prosess.

16 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 16 Hva er kvalitet - 1 Datakvalitet = kvaliteten på dataene (informasjonen) korrekthet, nøyaktighet, relevant, a jour, fullstendig,.integritet,.. Systemkvalitet = kvalitetene på de systemene som behandler dataene: Effektivitet, funksjonalitet, brukervennlighet, driftsikkerhet, sikring, fleksibilitet, flyttbarhet, vedlikeholdbarhet, testbarhet,... Prosesskvalitet = kvaliteten på de prosesser (aktiviteter, handlinger ) som leder fram til et gitt resultat Holde tidsfristen og økonomiske rammer, følge fastsatte lover, regler og forskrifter, fastlagte prosedyrer og krav,..

17 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 17 Hvordan måle datakvalitet Datakvalitet gjelder krav til innholdet og måles gjerne ut fra blant annet disse kriterier Korrekthet, nøyaktighet, relevante, oppdatert, fullstendige, integritet (helhetlige), konfidensialitet (beskyttelse) Andre krav som også gjelder systemene rundt Tilgjengelighet, brukervennlige Oppfylle Personopplysningsloven, Forvaltningsloven,.. Brukere og tilbydere vil kunne ulike ha oppfatninger om kvalitetskravene

18 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 18 Hvordan måle systemkvalitet Vi kan angi noen ulike typer krav til systemkvalitet Krav ved bruk av programvaren Effektivitet, funksjonalitet, brukervennlig, enkelt å lære, Tekniske krav til programvaren Driftsikker, sikkert, fleksibilitet, flyttbar, enkelt å vedlikeholde, testbarhet, kapasitet, modularitet, konsistens Krav til omgivelsene Sikkerhet, integrasjon med annen programvare, stabilitet Problem: Brukere og systemutviklere har ofte ulike oppfatninger om kvalitet

19 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 19 Objektive eller subjektive kvalitetskrav Objektive krav Funksjonskrav Ytelseskrav Tekniske krav.... Subjektive Bruksmessige krav Estetiske krav Symbolske krav «Politiske» krav ? Nødvendig å utvikle metoder for å evaluere alle typer ’kvaliteter’, basert på krav & preferanser fra ulike brukermiljøer.

20 20 Prosesskvalitet: Kvalitet i utviklingsarbeidet Dette gjelder kvaliteten på de aktiviteter/handlinger som inngår i arbeidet med å produsere resultatet Overholde tidsfrister, Ressursforbruk : Ligge innenfor økonomiske rammer, Følge relevante lover, regler og forskrifter, Fastlagte prosedyrer og krav (f eks. ISO 9000) Sikre gode arbeidsmiljø,.. Problem: Her vil det kunne være interessekonflikter mellom ulike parter

21 FINF- H -08, 16 september Arild Jansen. AFIN/UiO 21 Måling eller e valuering av kvalitet Evaluering i henhold til kravspesifikasjoner Hva er det brukerne har bedt om? Evaluering basert på mål (metrikker), f eks. mål for effektivitet, stabilitet, vedlikehold,.. Formelle metodikker for å bevise korrekthet Slike mål tilstreber objektivitet,uavhengig av den som som evaluerer Evaluering søker å avdekke alle sider ved en artefakt som ansees å være viktig for brukeren Evaluering av kvalitet basert på brukeres opplevde egenskaper Utprøving gjennom f eks. eksperimentering og prototyping for å få fram hva er det brukerne virkelig ønsker /forventer Evaluering i henhold til systemets plass/rolle i organisasjonen Dette er basert på subjektiv kompetanse, erfaringer og intuisjon

22 22 Noen problem med kvalitet og kvalitetssikring Ulike parter har ulike oppfatninger om kvalitetskrav og dere prioritet Eks: funksjonalitet versus brukervennlighet Ulike kvalitetskrav er ofte ikke helt forenlige Eks: brukervennlighet versus sikkerhet Ikke alle brukerkrav lar seg enkelt måle Kvalitet koster resurser (og tar mer tid?) Vi mennesker opplever systemer forskjellig egenskaper som vises seg i praksis å være viktige, også estetiske og symbolske Omgivelsene påvirker oppfatninger om kvalitet

23 23 Funksjonelle, estetiske og symbolsk egenskaper Teknologi som funksjon: hvordan de fungerer i praksis Oppfyller forventninger i bestemte bruksmessig sammenheng - i en gitt ’virkelighet’ Teknologi har også estetiske egenskaper - Utseende, arkitektonisk, visuelt inntrykk, Uavhengig av andre egenskaper : Må oppleves - erfares Teknologi som symbolsk uttrykksform Formidler kulturelle verdier i en organisasjon Kjøp av siste ”duppeditter” for å framstå som moderne Teknologiens politiske innhold som bærer av verdier knyttet til f eks. demokrati makt, likestilling, likeverd Eks. hvem som brukes i reklame (fargerikt fellesskap) Hvilken betydning har dette for realisering av gevinstene ??

24 24 Ulike syn/perspektiver på utvikling av IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy. (f eks. implementere en endring i regelverket) Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Erkjennelsesprosess Analyse av organisasjonen: f eks. SAP-prosjekter, ligningsetatens FLID- prosjekt, innføring av kundestøttesystemer i bedrifter Organisasjons-strategisk/politisk prosess F eks. påtvunget innføring av elektronisk kommunikasjon, jf Telenor’s ambisjon om et papirløst kontor Bankenes innføring av sentraliserte IS Understøtte implementering av regelverksendring Hva var planen versus hva det blir i praksis i praksis?


Laste ned ppt "1 Systemer, perspektiver og tenkemåter Computer context, kap. 3-9, 12. Systemtenkning (kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google