Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Krav til dokumentasjon i kap

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Krav til dokumentasjon i kap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Krav til dokumentasjon i kap
Krav til dokumentasjon i kap. 2 og 4 er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 21 (FDV) og 23 (oppfyllelse av krav). Dokumentasjon

2 Kapittel 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav
Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal: Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i pbl og forskrift om tekniske krav til byggverk Gi sporbarhet mellom krav, prosjekterte ytelser og tekniske løsninger Være tilstrekkelig grunnlag for produksjon Være egnet som grunnlag for kontroll og tilsyn Være grunnlag for FDV Kap. 2 TEK10 Dette er hovedformålene med kravene som er gitt i kap. 2 i forskrift om tekniske krav til byggverk. Kap. 2 stiller krav til ansvarlig prosjekterende foretak. Prosjekteringsfasen er den viktigste for å unngå feil, mangler og skader i byggefasen og det ferdige byggverk. Undersøkelser gjort av Byggforsk viser at opptil 60% av alle feil, mangler og skader skyldes manglende eller mangelfull prosjektering. Sporbarhet er av avgjørende betydning for de som skal utføre kvalitetssikring, (uavhengig) kontroll og tilsyn. Det må være tydelig hvilke ytelser som er fastsatt, hvordan disse er påvist å være oppfylt og hvordan de er overført til tekniske løsninger i det ferdige byggverket. Dokumentasjonen skal vanligvis ikke sendes kommunen, men skal foreligge hos de ansvarlige prosjekterende foretakene.

3 Begreper Verifikasjon
Skriftlig bevis for oppfyllelse av krav og ytelser. Dokumentasjon Alt skriftlig materiale som utarbeides i et byggeprosjekt, inklusive verifikasjonen. Grunnen til at vi bruker begge begrepene er bl.a. at det er viktig bl.a. for (uavhengig) kontroll og tilsyn å skille ut den delen av dokumentasjonen som viser at krav er oppfylt.

4 Bruker-behov Funksjonskrav Ramme-betingelser Ytelser
Om veien fra brukerbehov til teknisk løsninger i det ferdige byggverk. Funksjonskrav er basert på de grunnleggende behov brukere av bygninger og samfunnet stiller. Et (kvalitativt) funksjonskrav kan formuleres av en vanlig bruker. Myndighetene stiller minimumskrav i TEK10, men brukere/tiltakshavere kan stille tilleggskrav. Rammebetingelser er i første rekke type byggverk (ulik bruk/virksomhet, størrelse, brannenergi etc), mens det for ytelser som bestemmes av de prosjekterende også kan være andre rammebetingelser knyttet til bl.a. ytre forhold/påkjenninger (tomt, klima, grunnforhold mv., luftforurensning, støyforhold) og økonomi. Ytelser er kvantitative, målbare og etterprøvbare kvaliteter mv. som skal tilfredsstilles av byggverk, bygningsdeler og installasjoner. En (kvantitativ) ytelse må defineres av en fagkyndig. Viktige ytelseskrav er gitt av myndighetene i TEK10. Tekniske løsninger som oppfyller fastsatte ytelser velges/bestemmes av de ansvarlige prosjekterende foretak. Tekniske løsninger Se også Byggforsk

5 Funksjonskrav Overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket Vil vanligvis være angitt kvalitativt (med ord) Eksempel på funksjonskrav Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. Teknisk forskrift har siden 1997 i hovedsak gitt funksjonskrav. Andre eksempler på funksjonskrav i forskriften: Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet for personer og husdyr, og slik at det ikke oppstår sammenbrudd eller ulykke som fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet blir tilfredsstilt. Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Kommentar Det er mulig å angi kvantitative funksjonskrav på noen områder, og på ett område er det gjort i forskriften: Energirammer Et annet eksempel er FAR-verdi (Fatal Accident Rate) – ”dødsbrannrisiko” – som kan være et kvantitativt funksjonskrav for brannsikkerhet. Disse kravene gjelder da byggverket som helhet, og sier ikke noe om hvilke ytelser som er nødvendige for bygningsdeler og installasjoner. For brannsikkerhet og ev. andre områder er det likevel for tidlig å innføre denne type kvantitative funksjonskrav. På sikt kan det være aktuelt å komme fram til slike krav gjennom internasjonalt samarbeid. NB! Denne og andre definisjoner finnes i veiledningen til TEK10.

6 Funksjonskrav ytelser
Funksjonskrav Ytelsesnivåer Det er ”umulig” å prosjektere og bygge direkte ut fra kvalitative funksjonskrav til byggverk Hvordan verifisere oppfyllelse? Funksjonskrav må om mulig omformes til målbare/ etterprøvbare ytelser Det er altså på de fleste områder ikke mulig å prosjektere direkte opp mot funksjonskravene fordi disse er kvalitative. Å vurdere oppfyllelse av kvalitative krav vil i stor grad være basert på synsing/skjønn, noe som er problematisk både for prosjekterende og myndigheter. Så langt det er mulig må derfor funksjonskrav omsettes til kvantitative ytelser. Da vil det være mulig på en objektiv måte – gjennom målinger – å avklare om ytelsen er oppfylt. Ill. SINTEF Byggforsk

7 Ytelser Teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap hos byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer Skal om mulig angis kvantitativt (tallfestet) slik at de er objektivt målbare/etterprøvbare Andre eksempler fra TEK10: Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m. Det er ikke alltid mulig eller ønskelig at myndighetene angir ytelsene kvantitativt. Da angis de kvalitativt. Eksempler fra veiledningen: Terrenget rundt bygning bør utføres med fall ut fra bygningen, slik at overflatevann ledes bort. Kryperom mellom nederste gulv og terreng bør sikres med god gjennomlufting og mot avdunsting fra grunnen. Fuktømfintlige materialer bør ikke brukes i våtrom. Der myndigheten gir kvalitative ytelser kan det i mange tilfeller finnes kvantifisering av ytelsene i standarder eller anvisninger fra SINTEF Byggforsk. Eksempel på ytelser U-verdier, brannmotstand, lydreduksjonstall, dimensjoner (lengde, bredde, høyde)

8 Ytelseskrav i forskriften
Uteareal og plassering av byggverk (§§ 8-4, 8-6 og 8-7) Tiltak mot spredning av brann mellom byggverk (§ 11-6) Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider (§ 11-12) Utgang fra branncelle (§ 11-13) Planløsning og bygningsdeler i byggverk (Kap.12) Luftkvalitet (§§ 13-1 til 13-3) og radon (§ 13-5) Våtrom og rom med vanninstallasjoner (§ 13-20) Energi (Kap. 14) Heisstol og lastbærer (§ 15-13) Rulletrapp og rullende fortau (§ 15-15) På enkelte viktige områder er kravene i byggteknisk forskrift gitt som ytelseskrav. Omfanget av ytelser gitt i forskriften er økt i forhold til TEK97. Dette er bl.a. fordi det på en del viktige, sentrale kravområder ikke er ønskelig at de prosjekterende skal kunne analysere seg bort fra kravene. Ytelseskravene i forskriften anses altså som minimumskvaliteter som det ikke skal avvikes fra. Avvik krever i så fall både verifikasjon og dispensasjon. For en del kravområder vil det også være lite meningsfylt å skulle analysere seg fram til reduserte ytelser, for eksempel når det gjelder bredde på dører.

9 Preaksepterte ytelser i veiledningen
Preakseptert ytelse Ytelse angitt av myndighet i veiledning til byggteknisk forskrift, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften. Preaksepterte ytelser angir minimum som er nødvendig for å oppfylle forskriftens krav. Tidligere: Preaksepterte løsninger, noe som var et uheldig begrep siden myndighetene/veiledningen ikke gir (tekniske) løsninger. Der forskriften ikke gir ytelser, er funksjonskravene fortolket i veiledningen til byggteknisk forskrift ved at denne angir ytelser som tilfredsstiller funksjonskravene (”preaksepterte ytelser”). Preaksepterte ytelser gitt i veiledning er nødvendige for at myndighetene skal ha styring på kvalitets- og sikkerhetsnivået i byggverk. Dette gjør at kvalitets- og sikkerhetsnivået fra tidligere (ikke-funksjonsbaserte) forskrifter kan videreføres. De preaksepterte ytelsene samsvarer i hovedsak med Byggeforskrift 1987 De preaksepterte ytelsene fungerer også som referansenivå ved komparative analyser, noe vi omtaler mer senere. Preaksepterte ytelser er også nødvendige for vanlige, enkle byggverk - forenklet prosjektering – hvor det oftest vil være unødvendig og meningsløst å utføre analyser. Forenklet prosjektering er ressursbesparende og krever ikke spesialkompetanse, dvs. at for eksempel arkitekter kan benytte disse. Preaksepterte ytelser kan fravikes ved analyse (verifikasjon) som viser at forskriftens krav er oppfylt.

10 SAK10 § 12-3 SAK10 § 12-4 Konsept Detaljprosjektering Utførelse
Bruk/drift SAK10 § 12-3 Ansvar som påligger ansvarlig prosjekterende foretak framgår av pbl kap. 23 og Byggesaksforskriften § 12-3 Ansvarlig prosjekterendes ansvar I prosjekteringsfasen skal rammer for byggverket avklares, ytelsene fastsettes og tekniske løsninger prosjekteres i samsvar med fastsatte ytelser. I noen tilfeller er det naturlig å skille mellom konseptfasen og detaljprosjekteringsfasen. Dette er mest aktuelt for fagområdene brannsikkerhet og energieffektivitet. I konseptfasen skal da rammene for byggverket avklares og ytelsene fastsettes. I detaljprosjekteringsfasen skal ytelsene omsettes til tekniske løsninger. Det kan være et eget foretak som bare er ansvarlig for konseptfasen, men som ikke deltar i detaljprosjekteringen. Ansvarlig for konseptet (primært aktuelt for brann og energi): Det skal verifiseres at prosjektet – med de fastsatte ytelsene - oppfyller forskriftens krav. Prosjekteringen skal være kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og ytelsene skal være tilstrekkelig beskrevet som grunnlag for detaljprosjektering. Prosjekterende skal utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker. Ansvarlig for detaljprosjektering på de ulike fagområdene: På områder hvor det er utarbeidet et konsept: Det skal verifiseres at de prosjekterte løsningene oppfyller de ytelsene som er beskrevet i konseptet. På områder hvor det ikke er utarbeidet et konsept: Prosjekterende skal velge/verifisere ytelser som oppfyller forskriftens krav og verifisere at de prosjekterte løsningene oppfyller ytelsene. Prosjekteringen skal være kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og skal være tilstrekkelig som grunnlag for utførelse. Prosjekterende skal sørge for at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 3 dersom prosjekterende står for valg av produkt. SAK10 § 12-4

11 Verifikasjon av funksjonskrav
Byggteknisk forskrift Funksjons- og ytelseskrav Preaksepterte ytelser Verifiserte ytelser Analyse Tekniske løsninger Alt. 1 Alt. 2 Ytelseskrav i forskriften skal oppfylles Der forskriften bare gir funksjonskrav skal oppfyllelse av disse påvises ved bruk av preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller ved analyse § 2-1 TEK10 Bestemmelsen er en videreføring av TEK97 §§ 7-21, 8-31 og Den nye bestemmelsen gjelder imidlertid generelt. I stedet for å gjenta bestemmelsen for alle aktuelle kravsområder som i dag, er den gitt som en generell bestemmelse i den innledende delen av forskriften. Første ledd sier at ytelseskrav som er gitt i forskriften skal være oppfylt. Der forskriften bare gir funksjonskrav er det to måter å oppfylle kravene på: Det er enten ved å velge preaksepterte ytelser som fremgår av veiledning til byggteknisk forskrift eller ved å verifisere oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften ved analyse. For enkelte kravområder, som lydforhold og konstruksjonssikkerhet, følger preaksepterte ytelser i hovedsak av Norsk Standard (gjennom henvisning fra veiledningen).

12 Forenklet prosjektering
Byggteknisk forskrift Funksjons- og ytelseskrav Preaksepterte ytelser Verifiserte ytelser Analyse Tekniske løsninger Alt. 1 Alt. 2 Må oppfylle: Ytelseskrav i forskriften, og Preaksepterte ytelser gitt i veiledningen NB! Må beskrive hvilke preaksepterte ytelser som er valgt, og bekrefte at disse er fulgt. Det er viktig å presisere at også forenklet prosjektering må dokumenteres. Det er ikke tilstrekkelig å opplyse at ”vi følger veiledningen til TEK10”. Veiledningen til TEK10 gir på en del områder mulighet til å velge ulike preaksepterte ytelser. Dette gjelder for eksempel maksimale arealer i en brannseksjon avhengig av type brannsikringstiltak (alarm, sprinkler, røykventilasjon). Det er derfor helt vesentlig å beskrive hvilke ytelser som er valgt. Dette er en nødvendig forutsetning for detaljprosjekteringen og utførelsen, for kontroll og tilsyn og for framtidig FDV.

13 Forenklet prosjektering
Byggteknisk forskrift Funksjons- og ytelseskrav Preaksepterte ytelser Verifiserte ytelser Analyse Tekniske løsninger Alt. 1 Alt. 2 Eksempel funksjonskrav: Brannmotstand tilstrekkelig for rømning og redning Eksempel preakseptert: REI 30 Eksempelet viser hvordan et funksjonskrav i forskriften – brannmotstand tilstrekkelig for rømning og redning - er omsatt til en ytelse, i dette tilfellet brannmotstand 30 minutter (som gjelder for mindre bygninger). Ill. SINTEF Byggforsk

14 Forenklet prosjektering
Byggteknisk forskrift Funksjons- og ytelseskrav Preaksepterte ytelser Verifiserte ytelser Analyse Tekniske løsninger Alt. 1 Alt. 2 (Loven), byggteknisk forskrift + egendefinerte krav (brukerkrav) Veil. til byggteknisk forskrift Norsk standard (bærende konstruksjoner, lydforhold) Byggforskserien (verifiserte alternative ytelser eller ytelser som ikke er dekket av veil. til byggteknisk forskrift) Dette bildet viser en oversikt over hvor vi finner eller hvordan vi bestemmer funksjonskrav, ytelser og tekniske løsninger. Sertifiserte/godkjente produkter og løsninger, dokumenterte løsninger i Byggforskserien, håndbøker etc. Standardisert beregning, prøving

15 Verifikasjon ved analyse
Oppfylle ytelseskrav i forskriften, og Vise at andre valgte ytelser oppfyller funksjonskravene Fullstendig analyse Komparativ analyse (Vise at valgte ytelser samlet er minst på nivå med de preaksepterte ytelsene) For energieffektivitet er det alternativ 1 som er aktuell ved valg av energirammemetoden. Her skal det altså påvises at energirammen som er gitt for det aktuelle byggverket er oppfylt. Dessuten skal minstekravene til U-verdier og lekkasjetall gitt i § 14-3 være oppfylt. For brannsikkerhet vil det – når det gjøres fravik fra veiledningen til TEK10 - som oftest benyttes en komparativ analysemetode. Dette betyr at det gjøres en sammenlignende analyse hvor den utformingen man har valgt sammenlignes med en referanseutforming som er tilfredsstillende. Referanseutformingen vil da vanligvis være veiledningen til TEK10, dvs. preaksepterte ytelser. Når det gjøres en komparativ analyse skal det finnes en oversiktlig oppstilling av hvilke fravik som er gjort fra veiledningen til TEK10. Hvert enkelt fravik skal beskrives og vurderes, i tillegg til at det skal være gjort en samlet vurdering. NB! Det er viktig å presisere at veiledningen til forskriften på de ulike fagområdene gir et sett med preaksepterte ytelser som, sammen med de ytelseskravene som er gitt direkte i forskriften, gjør at byggverket oppfyller teknisk forskrift på dette området. Når man gjør en komparativ analyse er det altså hele settet av ytelser som må vurderes/analyseres i forhold til oppfyllelse av forskriften. Dersom det gjøres et negativt fravik fra én preakseptert ytelse, må dette kompenseres gjennom at andre ytelser gjøres bedre. Det må finnes en oversiktlig oppsummering av resultater og konklusjoner fra en analyse. Oppsummeringen skal være lettfattelig og skal bl.a. kunne forstås av eier/forvalter av byggverket. Det skal også være en henvisning til bakenforliggende dokumenter (vurderinger, beregninger etc.) og til håndbøker og lignende som er benyttet.

16 Verifikasjon ved analyse
Byggteknisk forskrift Funksjons- og ytelseskrav Preaksepterte ytelser Verifiserte ytelser Analyse Tekniske løsninger Alt. 1 Alt. 2 Analysemetoden må være egnet til og gyldig for formålet Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer For energieffektivitet er det i forskriften vist til Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data. Denne metoden skal altså benyttes dersom man velger å verifisere energieffektiviteten ved energirammemetoden. For brannsikkerhet fins det ingen standardisert verifikasjonsmetode, men NS 3901 Risikoanalyse av brann i byggverk gir retningslinjer for hvordan en analyse kan gjennomføres. Denne standarden er nå under revisjon, og ny versjon vil trolig foreligge i 2012. Ellers har BE i 2007 utgitt en temaveiledning om tilsyn av prosjektering av brannsikkerhetsstrategi (HO-3/2007). Denne temaveiledningen er et godt hjelpemiddel også for prosjekterende og kontrollerende.

17 Verifikasjon av ytelser
Byggteknisk forskrift Funksjons- og ytelseskrav Preaksepterte ytelser Verifiserte ytelser Analyse Tekniske løsninger Alt. 1 Alt. 2 Vise at valgte tekniske løsninger tilfredsstiller fastsatte ytelser Metoder i samsvar med Norsk Standard eller likeverdig standard § 2-2 TEK10 Bestemmelsen er en videreføring av TEK97 § 6-1 og omhandler hvordan det kan påvises at valgte tekniske løsninger tilfredsstiller de ytelsene som er forutsatt. Eksempel på en ytelse kan være brannmotstand til en bygningsdel angitt i minutter eller maksimalt tillatt varmetap gjennom en bygningsdel angitt som U-verdi (W/m2K). Det må dokumenteres at løsningene oppfyller valgte ytelser. Det enkleste er å velge forhåndsdokumenterte løsninger. Dette er løsninger med sertifikat/godkjenning eller dokumenterte løsninger gitt i Byggforskserien, håndbøker mv. Ellers må løsningene dokumenteres ved prøvning eller beregning etter standardiserte metoder der dette finnes - eller fagkyndig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Norsk Standard omfatter standarder av forskjellige typer og i denne sammenheng vil de viktigste være ulike typer prosjekteringsstandarder, standarder for utførelse, produktstandarder, materialstandarder, prøvingsstandarder og standarder for klassifisering. Sammen utgjør disse en helhet som ved riktig bruk vil sikre oppfyllelse av forskriftens krav.

18 Dokumentasjon av løsninger
Byggteknisk forskrift Funksjons- og ytelseskrav Preaksepterte ytelser Verifiserte ytelser Analyse Tekniske løsninger Alt. 1 Alt. 2 Prosjekterende skal dokumentere løsningene med tegninger, beskrivelser etc. Vise oppfyllelse av krav Nødvendig og tilstrekkelig for utførelse (jf. SAK10 § 12-3) kontroll (jf. SAK10 § 14-2 FDV (jf. TEK10 § 4-1) § 2-3 TEK10 Krav til dokumentasjon er tatt inn i plan- og bygningsloven § Bestemmelsen er en klargjøring av krav til dokumentasjon i gjeldende forskrift. Med krav til dokumentasjon forstår vi her den samlede dokumentasjonen som skal utarbeides i et byggeprosjekt i form av tegninger, beskrivelser mv. i forbindelse med prosjektering, og som er nødvendig for å bekrefte at det ferdige tiltaket tilfredsstiller krav som følger av kap. 28, 29, 30 og 31 i plan- og bygningsloven. Her vises også til byggesakforskriften § 12-3 om ansvarlig prosjekterendes ansvar som bl.a. er å dokumentere prosjekteringen slik at den er tilstrekkelig for utførelsen. Dette innebærer bl.a. tegninger og beskrivelser av detaljløsninger. Vi viser også til byggesaksforskriften § 14-2 om krav til obligatorisk (uavhengig) kontroll av detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring av klimaskallet (yttervegger, tak og terrasser). Dokumentasjonen fra prosjekteringen må altså også være tilstrekkelig for (uavhengig) kontroll.

19 Kapittel 4 Dokumentasjon for FDV
§ 4-1 Dokumentasjon for driftsfasen (1) Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal, innenfor sitt ansvarsområde, framlegge for ansvarlig søker nødvendig dokumentasjon som grunnlag for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. (2) I tilfeller der slik dokumentasjon åpenbart er overflødig, bortfaller kravet. § 4-1 TEK10 Dette er en videreføring og forsterkning av krav som er gitt i TEK97 § 8-6 Drift, vedlikehold og renhold. Hjemmelen fins i pbl § Sluttkontroll og ferdigattest som bl.a. sier at: Ved ferdigattest skal det fra tiltakshavers eller de ansvarlige foretaks side foreligge tilstrekkelig dokumentasjon over byggverkets og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av bygget. Byggesaksforskriften § 8-2 Overlevering av dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold sier at: Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at nødvendig dokumentasjon for driftsfasen som angitt i byggteknisk forskrift § 4-1, er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsområder. Søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering. Veiledningen til forskriften vil konkretisere hvilken dokumentasjon som må foreligge. Eksempler kan være: Fasadetegninger Plantegninger Viktige snitt og detaljer Branntegninger Skjemategninger for tekniske installasjoner Brannsikkerhetsstrategi Statiske beregninger Energiberegninger Produktdokumentasjon/datablader

20 Dokumentasjon for FDV § 4-2 Oppbevaring av dokumentasjon for driftsfasen Dokumentasjon for driftsfasen skal overleveres til og oppbevares av eier av byggverket. § 4-2 TEK10


Laste ned ppt "Krav til dokumentasjon i kap"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google