Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN 16.9. 2014 BARN MED KREFT – BARN I SORG GRUPPEARBEID I FLYKTNINGFAMILIER GRUPPER MED ENSLIGE MINDREÅRIGE GRUPPER MED.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN 16.9. 2014 BARN MED KREFT – BARN I SORG GRUPPEARBEID I FLYKTNINGFAMILIER GRUPPER MED ENSLIGE MINDREÅRIGE GRUPPER MED."— Utskrift av presentasjonen:

1 ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN BARN MED KREFT – BARN I SORG GRUPPEARBEID I FLYKTNINGFAMILIER GRUPPER MED ENSLIGE MINDREÅRIGE GRUPPER MED OFRE FOR OVERGREP BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN

2 BARNEGRUPPER ULIKE RAMMER: SORGGRUPPER TRAUMEGRUPPER MONITORGRUPPER HELGESAMLINGER TRE-DAGERSSAMLINGER HELDAGSSAMLINGER UKENTLIG FRAMMØTE ULIKT FORMAT: OPPGAVEORIENTERT – ARBEIDSBOKEN EMOSJONSFOKUS – FORTELLE DET VERSTE

3 TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

4 Sammenheng i livet - Antonovsky Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer: Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987

5 James Pennebaker– Opening-up Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

6 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NETTVERKET AKTIVERES RASKT FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET

7 GRUPPER FOR BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN PROGRAM FØRSTE GRUPPESAMLING LØRDAG 25. APRIL 2009 KL VELKOMMEN TIL DEG PRESENTASJON AV OSS HVORFOR VI HAR EN SLIK GRUPPE HVORDAN KAN DU BLI TRYGG HER FORTELL LITT OM DEG SELV HVOR DU KOMMER FRA, SKOLE, ALDER HVORDAN HAR DU DET NÅ FOR TIDEN? PRESENTASJON AV EN ENKEL METODE – PAUSE VI SIER LITT OM PROBLEMER I FAMILIEN OM BARN SOM LEVER MED KONFLIKT OG VOLD OM HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE OG SKRIVE DU FÅR NOEN ARBEIDSOPPGAVER PAUSE MED PIZZA – 13.15

8 FØRSTE SAMLING ETTER PAUSEN Program – 1400 Vi snakker om psykologisk trening Trening i å sette ord på vonde følelser. Du får en oppgave: Hva tenker du på når du hører ordet: redd, sint, trist. Forklaringer på vold og mishandling: Hvorfor gjør de det? pause Bli bedre kjent med de andre i gruppen. Vil du fortelle mer om deg selv? Du får en oppgave Lage en historie – billedfortelling Lesning fra boken – samtale om det vi har lest.

9 HJELP – pappa slår! Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz Pedagogisk Forum

10 HJELP – pappa slår! Dette er historien om Eivind på 8 år og Yngvil på 5 år som sammen med mamma rømmer til krisesenteret fordi pappa slår. På senteret og på familievernkontoret snakker de sammen om hva som har skjedd. Historien er skrevet for høytlesning for barn i alderen 8-12 år som har opplevd vold, boken egner seg også som en kunnskapsbok for barn som ikke har opplevd vold. Boken bør leses av en varsom voksenperson og det følger med en detaljert veiledning.

11 TREDJE GRUPPESAMLING Program for 3. gruppesamling 6.mai Velkommen Hvorfor vi er her Hvordan har du det nå for tiden Hvordan har du hatt det siden sist Har det hendt noe veldig bra? Har det hendt noe spesielt dumt? Psykologisk trening Finne ord for vonde og vanskelige følelser Du får en oppgave: hvor i kroppen kjenner du følelsene – Hanne kommer med skjema Noen forklaringer om konflikt og vold Hvorfor gjør de det? Gass og brems Tankefeil Tankesykdommer

12 SJETTE GRUPPESAMLING Program for 6. gruppesamling Fredag – 1350 Velkommen! Hvordan har du hatt det siden sist? Hvordan har du det i dag? 0 – 10 Samtale om filmen Du får en oppgave – lag fortelling til et bilde – pause med boller og brus – Hanne kommer med nytt skjema Vi fortsetter å snakke om de verste minnene Vi spør ekspertene – melder du deg? Magne leser fra boken Trening i avslapning

13 AVSLUTNING SISTE SAMLING PROGRAM SISTE GRUPPESAMLING LØRDAG 6. JUNI 2009 KL VELKOMMEN TIL DEG HVORDAN HAR DU DET NÅ FOR TIDEN? DU FÅR EN OPPGAVE – LAGE EN HISTORIE HVA HAR VÆRT VIKTIGST I GRUPPEN? – PAUSE FORSKNING – HANNE KOMMER MED SKJEMA ”SINNA MANN” – VI VISER FILM OG SNAKKER OM DEN VI LAGER TV-PROGRAM: EKSPERTENE SVARER PAUSE MED PIZZA HUMOR I PAUSEN: BRØDRENE DAL – VI SNAKKER SAMMEN MAGNE LESER FRA BOKEN

14 BARNEGRUPPEN: EKSPERTPANELET Spørsmål til ekspertene? To eksperter melder seg, de får kamera på, vi stiller spørsmålet og de som sitter rundt er panelet i studio og kan få ordet bare når vi gir dem det, vi er programledere. Stiller annethvert spørsmål. Spørsmål 1: hva er verst for barn som ikke har det bra i familien? spørsmål 2: hvem skal barna gå til for å fortelle at det er forferdelig hjemme? spørsmål 3: hvis din venn eller venninne har betrodd deg noe grusomt og de trenger hjelp, hva gjør du da hvis du har lovet at du ikke skal fortelle det til noen? Spørsmål 4: en gymlærer i 6. klasse oppdager at den gutt er blå og gul over hele hoften og halve baken når han kommer ut av dusjen, og han spør om han gikk rundt på sykkel. Gutten svarer at pappa sparket meg. Hva skal læreren gjøre med det?

15 Spørreskjema HVORDAN VAR DET Å VÆRE I GRUPPEN? VIKTIG 0_________________________________________________10 NYTTIG 0_________________________________________________10 VANSKELIG Å VÆRE I GRUPPEN 0_________________________________________________10 BRA FOR MEG 0_________________________________________________10 HJELPER Å SNAKKE OG SKRIVE 0_________________________________________________10 HAR LÆRT NOE 0_________________________________________________10 VIKTIG Å TREFFE ANDRE 0_________________________________________________10 FOR MANGE GANGER 0_________________________________________________10 FOR FÅ GANGER 0_________________________________________________10 SKULLE HA SNAKKET MER OM:

16 TRAUMEGRUPPER ENSLIGE MINDREÅRIGE Individfokuserte samtalegrupper Selv om gruppeterapeutisk arbeid med barn kan ha mange fordeler, risikerer vi alltid at individet blir “borte” – den enkelte deltager kommer i bakgrunnen. Dette kan imidlertid avhjelpes av de gruppemetodene vi har utviklet. Det som er det viktige og avgjørende, er det som skjer i deltageren og hva han eller hun selv klarer å arbeide seg igjennom, få uttrykt og sagt. I og med at det blir liten plass for hver enkelt til å snakke i gruppen når de er mange, må metodene ta sikte på i så stor grad som mulig å engasjere hele gruppen, eller være slik at hver enkelt er opptatt med å formulere mens hun eller han er i gruppen. De oppgavefokuserte metodene vi vil presentere her. legger opp til det. Det blir viktig å finne en god balanse mellom skriftlig, oppgaveorientert og muntlig berettende virksomhet.

17 EM-GRUPPER FØR START KRIGEN MANDATET FORKLARINGEN FRYKTEN FOR AVSLØRINGEN

18 EM-GRUPPER - METODER Metodekatalogen Ordassosiasjoner Setningsutfylling Billedfortellingene Sirkelmetodene Historiefortelling Ulike diagram Oppgavegruppe vs emosjonsgruppe

19 BARNEGRUPPER ULIKE RAMMER: SORGGRUPPER TRAUMEGRUPPER MONITORGRUPPER HELGESAMLINGER TRE-DAGERSSAMLINGER HELDAGSSAMLINGER UKENTLIG FRAMMØTE ULIKT FORMAT: OPPGAVEORIENTERT – ARBEIDSBOKEN EMOSJONSFOKUS – FORTELLE DET VERSTE

20 FLYKTNINGFAMILIER BARNEGRUPPER I EN KONTEKST MED FORELDREVEILEDNING PLANLEGGING FØR START KARTLEGGING – UTVELGING BAKGRUNNSKUNNSKAP KRIGEN SAMME LAND – STORE FORSKJELLER SAMME LAND – FORSKJELLIG SPRÅK HOLD DET MESTE FOR DEG SELV DU FINNER DET MESTE PÅ INTERNETT

21 HVOR SKAL GRUPPEN VÆRE? VIKTIGST Å VÆRE UFORSTYRRET DU MÅ BRUKE TOLKER HVOR MANGE BARN – ALDER? ALDERSSPREDNING POSITIVT HVA TRENGER DU I ROMMET? BRUK ARBEIDSBOK HVOR LENGE AD GANGEN? BARNEGRUPPER ETTER FLUKT

22 DET FØRSTE MØTET VIKTIG MED FELLES PLATTFORM FELLES MORGENMØTE VI SKAL BLI EN GRUPPE MØTE MED BARNEPSYKOLOGIEN SAMMENFATNING AV BUDSKAPET FORKLARINGEN TIL BARNA MYK START PÅ BARNEGRUPPEN

23 GRUPPELEDELSE DEFINERT LEDERSKAP VIKTIG LEDET ROLLEFORDELING STØTT OPP OM LEDERSKAPET HVEM SKAL SNAKKE MED HVEM? REGLER GITT AV LEDEREN MANGE BARN ER ENGESTELIGE GRUPPEPROSESSEN – ÅPENHET DET VONDE OG DET VERSTE VI KAN LOVE, MEN IKKE FOR MYE

24 OM Å ARBEIDE MED TOLK Tolken må vite hva vi vil Tolken må overbevises om at det er bra Det kan stride mot hans kulturelle skripter Særlig gjelder det somaliske tolker Tolken må akseptere lederskapet Må øve på arbeidsformen Vi må respektere tolkerollen Hva kan vi spørre tolken om?

25 FORELDREVEILEDNING - TRAUMER TOPPMØTE - EKSPERTMØTE FORSTÅELSE FOR DET VI GJØR PRESENTERE FELLES PLATTFORM FORKLARE TRAUMETERAPI KULTUREN VS BARNEPSYKOLOGI TRAUME ER INGEN SYKDOM ARBEIDSBØKENE OG FORELDRE FIRE SØNDAGER KLOKKEN FIRE RESULTATER AV EVALUERING TRE VIKTIGE SPØRSMÅL TIL FORELDRENE

26 Er det farlig å slå barn når man ikke skader det fysisk? Det er skadelig å slå barn og gjøre dem redde Det skremmer og hemmer barnas hjerne Det er viktig å snakke om to måter å slå på Den farligste er å slå når man er sint Fordi du blir sintere når du slår Da kan det bli vanskelig å stoppe i tide Det kan føre til alvorlige skader på barnet Du slår fordi barnet har gjort noe du ikke tåler Du er ikke sint, men du slår for å lære Du vil ikke at det barnet gjorde skal gjenta seg Samtidig lærer du ditt barn at de store kan slå de små

27 Når du har sluttet å slå Hva kan du da gjøre i stedet? Hvor lydig barn kan du regne med? Konfronterende læring Språket – nyanserte – varierte metoder Listen til pmto Se på klar melding – de utrolige årene

28 Den nødvendige samtalen om vold i ekteskapet Norsk undersøkelse 2005 Viktig sak for den norske regjeringen Vold i hjemmet er ingen privatsak Fordi det skader barna Vold mot mor er vold mot barn Barna kan får traumer De gjør det dårligere på skolen De gjennomfører ikke påbegynt skolegang De får psykiske problemer: angst og depresjon De kan bli aggressive og voldelige Vedvarende vold i hjemmet påvirker barnehjernens vekst

29 Hva er et traume? Traume betyr skade eller brudd Legene brukte det først For å skille mellom sykdom og skade Nå betyr traume mental (psykisk) skade Det er en skade på hjernen Skaden som har skjedd har ført til et brudd Det er et brudd mellom tanker og følelser Da virker ikke signalene i hjernen som de skal Du kan for eksempel bli redd når alt er trygt Mange flyktningbarn har fortalt om det De har også hatt store vanskeligheter med å lære på skolen

30 Hvordan får man et traume? Du kan få traume når noe livsfarlig skjer Særlig når det skjer plutselig Og særlig om du tenker at du kommer til å dø Du kan også få traume av å se noe forferdelig Barn som kommer fra krig og flukt har det ofte De har ofte sett noen bli drept Verst er det dersom det er nære og kjente Barn kan få traumer når pappa slår mamma

31 Hvordan vet man at et barn har fått et alvorlig traume? Det får man vite ved å spørre barnet Det heter å kartlegge traume Det finnes mye vitenskap om dette Vi kan spørre barnet om det har opplevd: 1) en veldig farlig situasjon 2) om barnet trodde at det kom til å dø 3) eller barnet trodde noen andre kom til å dø 4) og om minnet barnet har stadig plager barnet

32 De mest alminnelig tegn på traume At de vonde minnene stadig kommer tilbake De kommer som skrekk her og nå uten grunn De forstyrrer nattesøvnen i form av mareritt De ødelegger konsentrasjonen på skolen Barnet strever hele tiden med å trenge de bort Barnet er lettskremt og alltid på vakt Barnet blir lett irritert og sint for lite Alt dette kan vi spørre barnet om Svarer de ja på spørsmålene må de får faglig hjelp!

33 Kan vi hjelpe barn med traume? Traume kan bli bedre etter hvert uten hjelp Vi vet ikke hvem som trenger hjelp før vi har kartlagt traumevirkningene De vonde traumeminnene kan bli mindre plagsomme dersom barnet har noen å fortelle dem til, særlig det aller verste som hendte Mange barn vil ikke plage foreldrene fordi de vet at de kan bli både triste og irriterte av å bli minnet om det forferdelige som hendte Derfor kan det være lettere for barnet å snakke med noen andre som ikke har de samme vonde opplevelsene

34 Det er viktig å snakke om det verste Det som har hendt kan vi ikke gjøre noe med Fordi det har hendt Det vi kan gjøre noe med er minnene Slik at de ikke blir så skadelige At de ikke blir som en solformørkelse i livet Det er ingen vei utenom de vonde minnene Den eneste vei ut av dem er gjennom Vi kan alle hjelpe et barn gjennom minnene Aller best er det å få timer hos en spesialist Men det er mye vi kan gjøre mens vi venter på det


Laste ned ppt "ERFARING FRA GRUPPER: BARN MOSJØEN 16.9. 2014 BARN MED KREFT – BARN I SORG GRUPPEARBEID I FLYKTNINGFAMILIER GRUPPER MED ENSLIGE MINDREÅRIGE GRUPPER MED."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google