Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pinnelien barnehage Bergen, 02.09.09 Sally Damslora Åse Aune Endresen Nettverkskurs.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pinnelien barnehage Bergen, 02.09.09 Sally Damslora Åse Aune Endresen Nettverkskurs."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pinnelien barnehage Bergen, Sally Damslora Åse Aune Endresen Nettverkskurs

2 Døvblindhet En person er døvblind som har en så stor grad av kombinert syns- og hørselsnedsettelse at det gir betydelige vanskeligheter i dagliglivet. Mange døvblinde har en synsrest, hørselsrest eller begge deler – men kombinasjonen av sansetap reduserer mulighetene for å utnytte en syns- eller hørselsrest. Noen er helt døve og blinde.

3 2 hovedgrupper døvblinde Døvblindfødt: Det kombinerte sansetap er medfødt eller er oppstått før språk er etablert. Mange har andre handikap i tillegg. Døvblindblitt: Det kombinerte sansetap er oppstått etter at språket er etablert. Norge 2008: 136 identifisert som døvblindfødt 461 identifisert som døvblindblitt

4 Hva medfører døvblindhet?  Hemmer og påvirker utvikling og funksjon på de fleste utviklingsområder, men spesielt: Kommunikasjon, informasjon, orientering  Døvblinde må oppfatte omverdenen og lære gjennom eller med støtte av nærsansene  Kommunikasjon kan oftest bare skje en-til-en  Det finnes ikke et naturlig læringsmiljø

5 handikap x handicap = 10

6 Personer med medfødt døvblindhet står i fare for å bli understimulert og ensomme De er helt avhengig av gode samspillspartnere som bidrar til å gjøre omverdenen tilgjengelig, forståelig, trygg og interessant

7 Døvblinde personer utvikler seg i prinsippet som andre mennesker  Kjenne de grunnleggende prosessene i utvikling hos ”vanlige barn”  Optimaliserende og kompenserende tiltak  Gjenkjenne og kunne tilpasse oss grunnleggende funksjoner i ulike sansekanaler  Kjenne den enkelte døvblinde og møte han ut fra hans forutsetninger og muligheter Døvblinde er mennesker med spesielle vilkår, og dette påvirker deres utvikling og læring

8 Å se med hendene – og å se med kroppen  Taktil sans –Hudsansen (berøring, taktil) –Muskelsansen (bevegelse, kinestetisk) –Leddsansen (stilling, proprioseptiv)  Hva kan vi sanse gjennom kroppen og hender?

9 Taktil sans  Taktil sans omfatter hele kroppen  Hendene er følesansens øyne – vis respekt  Jo lettere berøring dess bedre avlesning Lett grep fast grep Avlesing av detaljerstyring/kontroll

10 Å se med hendene Lytte- og snakkehender:  Den som ”handler” ”snakker”: hender under  Den som avleser, ”lytter”: hender oppå Lett berøring: lytteren skal gis mulighet til å følge ikke ledes

11 Lytte- og snakkehender  Du kan tilby en person å avlese deg taktilt ved å holde hendene opp foran personen, eller ved å ”smyge” dine hender under den andres.  Du kan gi tur til partneren ved å skifte fra ”snakke-” til ”lyttehender” Denne måten å samhandle på krever oftest tilvending og trening hos begge parter.

12 ”Lytte- og snakkehender” kan vi bruke til å:  La barnet ”se” hva vi gjør, oppleve mer av verden  La barnet få oppleve at andre ”ser” det samme (felles oppmerksomhet)  La barnet få opplevelsen av å bli ”sett”  Bli mer like, få opplevelsen av å dele opplevelser på samme måte  Til å gjøre turtakingen – dialogen tydelig og oppmuntre barnet til å ta tur

13 Aktuelle tilpasninger ved taktilt tegnspråk  Tilpasse og ofte redusere tempoet  Tydelige bevegelser  Tydelig plassering av tegnet  ”Fryse” viktig posisjon i tegnet  ”Forlenge” tegnet  Større bruk av tegn for negasjoner, spørsmål, følelser, gradering  Mer sekvensielt, mindre simultant

14 Kontaktetablering og samspill – ”Mennesket er bestemt til fellesskap” Jørgen Hviid Sosialt samspill: en prosess hvor to personer gjensidig påvirker hverandres handlinger Kontakt - Hva gjør vi spontant når vi ønsker kontakt? Vi nærmer oss hverandre fysisk, beveger oss og tar på hverandre Vi bruker stemmen eller produserer lyd på andre måter Vi lar stemmen og bevegelsene følge et rytmisk mønster Vi bruker blikk og mimikk Vi imiterer hverandre Inntoningsdelen i alle samvær – gjensidig tilgjengelige Emosjonelle tilstand (føle seg følt), tempo/rytme, oppmerksomhet, svare på hverandres initiativ -100% tilstede

15 Kontaktetablering og samspill 2 Kontrakt - kontrakt om at samspill/kom. er mulig og at kontakten kan holdes over tid – fysisk nærhet/ berøring og ytre rammer Felles oppmerksomhet – mot et tema, kan være hverandre, en handling eller en gjenstand/leke NB! Følge barnets oppmerksomhetsfokus – dele det (imitere handling, kjenne på gjenstanden sammen, ta på kroppsdelen etc). Våre hender vårt blikk/taktil bekreftelse Balansegang mellom å fange/svare på barnets initiativ og bringe inn noe nytt - improvisere

16 Kontaktetablering og samspill 3 Felles opplevelser : (repertoar av handlinger) – mulig å tolke hverandres uttrykk – forventning og endring Veksle på å ta initiativ/å være den aktive part – ta tur (dialogen) Rammer for samspillet/samhandlingen: Lek: sang/bev. leker, gynge/rulle/grovmotorisk akt. inne/ute… Aktiviteter som barnet liker/kjenner (opplevelser som aktiverer følelser) Noe barnet retter oppmerksomheten sin mot eller gjør Vi være oppdagelsespartnere.

17 Viktig å vektlegge i samvær med barn med kombinerte syns- og hørselshemninger  Tilpasse seg barnets tempo ved å gi god nok tid (til å kjenne på/ utforske gjenstander – gi barnet, ”rom” til å ta initiativ og svare på våre initiativ)  Tilby barhet å avlese/se med hendene  Samtidige/synkroniserte sanseinntrykk gjennom synet/ hørselen og den taktile sans (se på samtidig kjenne på eller lyd sammen med bevegelse/berøring)  Bekrefte barnets uttrykk (følelser/handlinger etc.) kroppslig i tillegg til å bekrefte med tegn/tale (knytte språk til)

18 Viktig å vektlegge i samvær med X (2)  Involver deg kroppslig - vær en medopplever- skape høyde- punkter av kroppslig emosjonell art i leken (sette spor)  Styrke utviklingen av samspillsfunksjoner: etablere kontakt med barnet (inntoning), dele det barnets oppmerksomhet er rettet mot og fokus på turtaking (ta og gi) i lek og daglige gjøremål  Delaktighet – mestring: gi rom for og forvente barnets deltakelse i av/påkledning, måltid osv. (i noen av leddene)  Vektlegge samspill og kommunikasjon i alle dagens samvær og aktiviteter. Tenke totalkommunikasjon (ta i bruk alle uttrykks- måter for å forstå og bli forstått). Kommunisere om det vi opplever, føler, gjør og det som skjer rundt oss


Laste ned ppt "Pinnelien barnehage Bergen, 02.09.09 Sally Damslora Åse Aune Endresen Nettverkskurs."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google