Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser"— Utskrift av presentasjonen:

0 Michael de Vibe og Jon Vøllestad
Mindfulness Hva er det, og hvilken betydning kan det ha for helsen vår? Michael de Vibe og Jon Vøllestad

1 Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Er jeg min kropp? Er jeg mine tanker? Er jeg mine følelser? Er jeg mine roller? Er jeg mer enn dette?

2 Ferruci P: Bli den du er (1982)
Hvem er jeg? Tanker Følelser Væren Kropp Roller Ferruci P: Bli den du er (1982)

3 Mindfulness Oppdage og anerkjenne det som er
Erfare at alle fenomener endrer seg Forsones med livets grunnvilkår Erfare mitt stille senter/mitt vesen/min eksistens

4 Mindfulness Å være bevisst til stede i øyeblikket på en ikke-dømmende måte Fleksibel oppmerksomhet mot her og nå - det indre, det ytre og relasjonene våre Handler om hvordan vi forholder oss til det vi opplever: Aksept, vennlighet, nysgjerrighet Så mindfulness er en måte å være i verden på, hvor vi er i kontakt med det som skjer både i oss og omkring oss. En vanlig definisjon er denne: Å være bevisst til stede i øyeblikket på en ikke-dømmende måte. Hvis vi skal sortere litt i det så kan vi si at tilstanden eller bevissthetskvaliteten M har to nøkkelmomenter: Det ene er at oppmerksomheten er regulert eller rettet mot det som skjer her og nå. Det kan enten være i form av en fokusert og avgrenset oppmerksomhet, eller det kan være i form av en utvidet og romslig oppmerksomhet som gir plass til og integrerer mest mulig av det som foregår. Samlet sett gir dette en en fleksibel oppmerksomhet på det indre, det ytre, og på relasjonene våre. Det andre er en bestemt holdning til det vi erfarer. Så vha enn som skjer - Å møte det med åpenhet, vennlighet og nysgjerrighet. . Det er ikke en bestemt følelse eller stemning knyttet til mindfulness. Det handler heller om å være i kontakt med det du opplever, og hvordan du har det her og nå. Å legge merke til hvordan det er: Er sinnet klart og konsentrert? Er det preget av trøtthet eller uklarhet? Rastløshet? Irritasjon. Mindfulness er ikke å endre på dette, men å vite hva du tenker og føler og gjør når du tenker og føler og gjør det.

5 Det å vite hva som skjer i sinnet er en forutsetning for å kjenne og forstå oss selv og for å velge hva vi ønsker å gjøre. Hvordan er det vanligvis. Vi er ikke alltid til stede. Slik vitsetegningen her illustrerer, så er DU her men sinnet ditt et annet sted. Vi tilbringer mye av tiden mentalt fraværende, distrahert, på autopilot eller oppslukt av våre egne tanker og vurderinger. En studie som brukte smarttelefoner til å sjekke inn og be folk om å si hva de var oppmerksomme på, Den viste at deltakerne hadde tankene andre steder enn på det de gjorde i øyeblikket over halvparten av tiden . Denne studien fant også at tankevandring påvirket humør og velvære – mentalt fravær gjorde folk mer nedfor og misfornøyde. I beste fall kan dette føre til at vi går glipp av gode øyeblikk. Men det kan også ha andre bivirkninger – mentalt fravær eller autopilot påvirker kvaliteten på det vi gjør, måten vi møter andre på, og evnen vår til å se nye løsninger. Det kan også holde oss fanget i vaner eller etablerte tankemønstre, som i verste fall kan slå uheldig ut for hvordan vi tar vare på oss selv psykisk og fysisk.

6 Hvorfor er det sånn. Skyggesiden av en forbløffende evolusjonsprosess
Hvorfor er det sånn? Skyggesiden av en forbløffende evolusjonsprosess. Hjernen vår som setter oss i stand til å jgøre så mye flott, kan også komplisere ting for oss. Vi kan bli fanget i overtenking, sånn som vi ser på denne tegningen. Og tanker, forestillinger og bedømmelser kan sammen med de kraftfulle følelsessystemene våre gjøre at vi blir gående med kroppslig uro, spenning eller stress. Heldigvis er evnen til nærvær også en innebygd egenskap hos oss. Det å møte det vi opplever på en åpen måte – uten å der og da skulle oppnå noe bestemt eller uten å ville ha det på en annen måte. Dette kan hjelpe oss å se situasjoner klarere, mindre farget av hvordan vi vil ha det eller vi har lært oss å forvente. Det kan hjelpe oss å forstå og godta våre egne følelser uten å trenge å handle på dem.

7 Betydning av mindfulness
Kvaliteten på alt vi gjør Kvaliteten på relasjonene våre Livsglede Endringsprosesser Hvordan vi møter oss selv når livet blir vanskelig (stress, motgang, smerte, uro) Så dette nærværet har omfattende konsekvenser. Oppgavene vi utfører, hvordan vi lytter til eller omgås andre, evnen vår til å nyte gode øyeblikk, evnen til å gjøre de endringer vi ønsker eller trenger i livet, og hvordan vi forholder oss til oss selv når vi har vanskelige opplevelser. Mindfulness er ikke en perfeksjoneringsstrategi, men en måte å leve med oss selv på godt og vondt. Når vi er mentalt fraværende, hektiske, stresset, så blir vi ofte låst i en rigid versjon av oss selv. Vi oppfatter oss selv som et isolert individ styrt av grådighet eller frykt. Mindfulness er en praksis som legger til rette for en annen måte å være i verden på – mindre selvsentrert, og med større åpenhet overfor andre og omgivelsene våre. Dette betyr at mindfulness er noe mer enn en teknikk for å slappe av eller stresse ned. Det er en klar etisk dimensjon her – et arbeid for å frigjøre seg fra egoistiske mønstre av fortolkning og tenkning og handling. I Som Daniel Siegel sier: Vi lever i en kultur som fremmer konkurranse og selvhevdelse og en fornemmelse av atskilthet fra hverandre. Dette fører til meningstap, kroppslig og psykologisk lidelse og det er med på å ødelegge planeten vår. Mindfulness eri følge Siegel en invitasjon til å faktisk erfare, i virkeligheten, hvor sammenvevd vi er med hverandre – og i forlengelse av det ansvaret vi har for hverandre.

8 Hvordan øve på nærvær Et praktisk eksempel
Mange måter å øve på - hva som helst kan bli en nærværsøvelse Tålmodighet, nysgjerrighet, vennlighet, ikke-streben

9 En VELDIG kort historikk
Fra buddhistisk psykologi… …til moderne vestlig vitenskap Det at livet kan være vanskelig er ikke noe nytt. Tilværelsen er usikker. Ting forandrer seg. Vi eller de vi er glad i er sårbare. Ingen lever evig. Hvordan kan vi leve et godt liv i lys av disse eksistensielle grunnvilkårene? Det har en lurt på innenfor alle visdomstradisjoner. I buddhismen har en i over to og et halvt tusen år lagt vekt på oppmerksomt nærvær som en praktisk livskunst. I de gamle tekstene vi finner en veldig erfaringsnær og forbausende moderne psykologi, som beskriver hvordan prosesser i sinnet bidrar til å enten skape eller lindre lidelse. I denne tradisjonen beskrives presise og konkrete øvelser for kultivere våken og vennlig oppmerksomhet som en motgift mot lidelse. På slutten av syttitallet ble disse tradisjonelle praksisene for første gang introdusert for vestlig helsevesen på en systematisk måte. Vannskillet her var Jon Kabat Zinn som utvilet det første strukturerte programmet i mindfulnesstrenging. I det som etter hvert har blitt hetende MBSR legges det vekt på å øve opp evnen til mindfulness, forstått av JKZ som en allmennmenenskelig evne til å møte øyeblikket og oss selv med klar og ikke-dømmende oppmerksomehet.

10 På kort tid har det blitt forsket mye på mindfulness
På kort tid har det blitt forsket mye på mindfulness. Dette bildet viser veksten i publikasjoner på feltet de siste tiårene. På 80-tallet var det så og si ingen forskning på dette, så kom de første studiene på 90-tallet og siden årtusenskiftet har det vært en voldsom økning i interesse. Bare i fjor ble det publisert over 500 artikler som på en eller annen måte tok for seg mindfulness. Så nå har vi faktisk tusenvis av studier som undersøker hvilken virkning det å trene på vennlig nærvær kan ha for helsen vår.

11 Virker det? Sterkest evidens for mindfulness ved depresjon (pågående og tilbakevendende) Også effekt av mindfulness ved stress, rusproblemer, smerte og psykiske plager relatert til somatisk sykdom Motstridende funn for angstlidelser Ikke evidens for at mindfulness er mer virksomt enn andre behandlingsformer Nevral plastisitet: Praksis endrer hjernen Etter hvert har vi fått så mye forskning på MBSR og andre programmer for mindfulness-trening at det gir mening å forsøke å sammenfatte og oppsummere hvor vi står på feltet i dag. Vi har sterkest støtte for at mindfulness-baserte programmer bidrar til å hjelpe mennesker med depressive plager. Det som kalles MBCT opp i mot halverer risikoen for tilbakefall for de som har hatt gjentatte tidligere episoder, og det har også en klar effekt på pågående depresjonsplager. Veldig viktig når vi vet at depresjon rammer 20% av befolkningen i løpet av livet, og vil være den største globale helseutfordringen fra 2020. Vi vet også at mindfulness har konsistent positiv effekt av moderat størrelse på stress, rusproblemer, smerte og psykiske plager relatert til det å ha en somatisk sykdom. Når det gjelder angstlidelser som er det jeg selv har forsket på så må jeg være ærlig å si at oppsummeringen av forskningen gir et mer uklart bilde. Vi har ikke mange nok eller gode nok studier til å kunne si sikkert at mindfulness er en egnet tilnærming her. Når det gjelder de andre problemområdene for helse som er nevnt her, så er det ikke noe som tyder på at mindfulness er MER virksomt enn andre tilnærminger: Snarere er det sånn at vi finner effekter som er sammenlignbare med andre behandlingformer, som kognitiv atferdsterapi eller medikamentell behandling med antidepressiva. Det er også mye spennende forskning som tyder på at det å øve på mindfulness fører til endringer i hjernen – på måter som støtter opp om helsebringende psykologiske prosesser.

12 Hvordan virker det? Psykologiske prosesser
KOGNISJON Oppmerksomhetsregulering Desentrering/metakognitiv innsikt Endret perspektiv på selvet FØLELSER Regulering av følelser Vennlighet/romslighet/”self-compassion” ATFERD Bevisst og verdiforankret handling (vs autopilot) Hvilke prosesser er det så snakk om? Hva er det som gjør at det å øve på vennlig nærvær virker helsebringende? Her er en oversikt over sentrale mekanismer som kan tenkes å være involvert: Evnen til å samle oppmerksomheten, En annet viktig prosess er det å innse at en ikke trenger å tro på alt en tenker. Gjennom å øve på nærvær kan en også få en mer romslig holdning til seg selv, mindre styrt av krav om at det skal være på en bestemt måte. Fremmer en åpnere måte å være i verden på, mer orientert mot sansning enn det å være fanget i historier om en selv. Det å akseptere egne opplevelser er videre en måte å regulere følelser på. Det er et alternativ til å skulle undertrykke, fjerne eller endre det en opplever – og forskning viser at når vi klarer å la følelser komme og gå på naturlig vis så blir de mindre forstyrrende – og kan hjelpe oss til å la oss informerer av dem, uten å være styrt av dem. En annen mulig virksom mekanisme i mindfulness-praksis er det å være vennlig med seg selv. Mens selvkritikk og strenge, rigide krav er forbundet med stress og økt risiko for psykisk lidelse, er det å ha en medfølende og romslig holdning til seg selv knyttet til bedre livskvalitet og funksjon. Et siste moment er hvordan vi handler. Mindfulness er det motsatte av vane og autopilot. En virksom faktor kan altså være det at folk blir mer bevisste på egne valg og handlinger – og på den måte kan klare å stoppe og bringe egen atferd i tråd med de verdier de har.

13 Helsefremmende faktorer styrkes av mindfulness
Jeg forstår Forståelighet Sammenheng Jeg kan Jeg vil - mening, tro, tillit Antonowski: Helbredets mysterium Samme faktorer gjelder for pasienter, medarbeidere og ledere M de Vibe

14 Haviks modell for å forstå og ivareta
pasientenes psykologiske behov Forståelighet Mestring Tilhørighet / støtte Behov for informasjon Behov for opplevelse av mestring Behov for emosjonell støtte Forvirring og usikkerhet Passivitet og hjelpeløshet Angst, depresjon og sinne Havik O.E. Nordisk psykologi 1989; 41:


Laste ned ppt "Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google