Nofima Marin Kva skal til for at Nofima skal satse på blåskjel? Olai Einen Forskingsdirektør Nofima Marin.

Presentasjon om: "Nofima Marin Kva skal til for at Nofima skal satse på blåskjel? Olai Einen Forskingsdirektør Nofima Marin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nofima Marin Kva skal til for at Nofima skal satse på blåskjel? Olai Einen Forskingsdirektør Nofima Marin

2 11.05.2009Nofima Marin Eit næringsretta forskingskonsern med 450 tilsette Forretningsområder:  Marin  Mat  Ingrediens  Marked Norsk institutt for akvakultur-, fiskeri- og matforsking

3 11.05.2009Nofima Marin3 Felles mål for forskinga: Bærekraftig og lønnsom produksjon av kvalitetsmat

4 11.05.2009Nofima Marin4 UTFORDRING: “ Hva skal til for å satse på næringa, hvilke føringer, kriterier må være oppfylt for at det skal bli attraktivt for Nofima å gå inn ?” SVAR: Langsiktig og forutsigbar FoU satsing på blåskjel Konsentrert satsing – langsiktig perspektiv for deltakarane Sikker offentleg finansiering i botnen (dette kan ikkje eit nytt næringsliv klare å finansiere åleine) Nofima (leiing og enkeltforskarar) må tru på at dette er den “store” satsinga for å utvikle blåskjelnæringa, og at det er sannsynleg å lukkast…..(vi har jo heldt på sidan 1980-talet) Må vere relevant for vår kompetanse

5 11.05.2009Nofima Marin5 Kvifor ei større satsing på FoU og blåskjel? Norge har eit stort uutnytta produksjonspotensial for blåskjel samtidig som det er ein stor marknad for blåskjel i Europa (800 000 tonn) med underdekning av kvalitetsskjel. Å bygge ei blåskjelnæring bør vere eit aktuelt satsingsområde for Norge. Sidan tidlig 1980-tall har det vore forsøkt å etablere ei blåskjelnæring utan å ha oppnådd ønska resultat. Årsaksbildet til dette er komplekst, men det er liten tvil om at det er et stort kunnskapsbehov for å bygge opp blåskjelnæringa. I løpet av dei siste 30 åra har FoU-aktiviteten innan blåskjel vore relativt liten og varierande over tid. FoU-aktivitetane har vore spreidde og kompetansebygginga er fragmentert. Ein føresetnad for å kunne bygge ei stor blåskjelnæring i Norge, er ei større satsing på kunnskapsfremjande tiltak i heile verdikjeden. For at kunnskapen skal komme næringa til gode, bør det være eit integrert samarbeid mellom industri og forsking.

6 11.05.2009Nofima Marin Nofima har ein brei kompetanse som kan bidra inn mot ulike deler av verdiskjeden i blåskjelnæringa frå avl til tallerken

7 11.05.2009Nofima Marin7 Produksjon av blåskjel 2000-2008 Produksjon (1000 tonn)

8 11.05.2009Nofima Marin8 Venta vekst i blåskjelnæringa i 2000 har ikkje slått til……(kvifor skal vi tru på vekst i dag?) Konservativ vekstprognose, Skjellprosjektet 2000 Produksjon (1000 tonn) Faktisk produksjon

9 11.05.2009Nofima Marin9 Marknad for blåskjel (2003) O. Johnsen, 2003 Den europeiske marknaden er dominert av sterk priskonkurranse – kjøpars marknad med låge prisar Norge- ein liten, men godt betalande marknad Er det framleis slik? Eller er bilete meir nyansert?

10 11.05.2009Nofima Marin10 Marknadsutfordringar for norske blåskjel (2003): Forutsigbare leveranser -Kunden må kunne planlegge med leveransen -Vara må være tilgjengeleg når forbrukaren har lyst på blåskjel God og jamn kvalitet -Må levere jamn kvalitet (ferskhet, størrelse, matinnhold, skalstyrke, farge og utsjånad) -Utvikle bransjestandard/merkerording Sikre omsetningskanaler for omsetting av blåskjell -Forutsigbar leveranse og kvalitet er viktig -Bedre kunnskap om enkeltmarknader Produktutvikling -Riktig pakningsformat, tenke enkelhet for forbrukaren -Kjenne betre enkeltmarknader O. Johnsen, 2003

11 11.05.2009Nofima Marin11 Kvalitet på blåskjell under dyrking - parametre vi har jobbet med Egnethet av ulike lokaliter –Påslag –Vekst –Påvekst på skjellene –Kvalitet Årstidsvariasjoner i vekst og kvalitet Regelmessige målinger av miljøparametere fra utsett (temperatur, salinitet, strøm, alger) Regelmessige målinger av skallstørrelse, kjøttfylde og kvalitet Fulgt skjell fra etablerte anlegg & satt ut bøyestrekk på ubenyttede/alternative lokaliterer T. Mørkøre

12 11.05.2009Nofima Marin12 Farge på rå blåskjelmuskel FargePoeng Hvit1 Lys gul2 Gul3 Lys oransje4 Oransje5 M ø rk oransje 6 Lys brun7 Brun8 M ø rk brun 9 T. Mørkøre

13 11.05.2009Nofima Marin13 Automatisert kvalitetskontroll av blåskjel Teknologien for automatisert sortering i en produksjonsflyt eksisterer, men krev eit deteksjonsprinsipp Røntgendeteksjon av skader og feil på blåskjel har gitt lovande resultat som det kan byggast videre på. K. Heia, 2003

14 11.05.2009Nofima Marin14 Mikrobiologiske og kjemiske eigenskaper av muskel Mikrobiologiske og kjemiske egenskaper av kappevatn Map –Bakteriehemming i muskel Map –Bakteriehemming i kappevatn Effekter av konserveringsmiddel i pakningen Effekt av gassblanding CO 2 /N 2 /O 2 Konservering – levande blåskjel J.T. Rosnes

15 11.05.2009Nofima Marin15 Tarm er ikkje fjernet -lokalitet kan ha betydning Kan inneholde varmetolerante bakteriar -sporedannande Bacillus/Clostridium Varmebelastning (tid/temperatur) må beregnes Emballasje må tåle skarpe skjell Gode barriere- egenskaper Konservering – varmebehandlede skjell J.T. Rosnes

16 11.05.2009Nofima Marin16 Optimalisere produksjonen – få ned produksjonskostnad Rask og forutsigbart vekst –Auke vekstpotensialet (vekt og fyllingsgrad) Avl=genetisk forbetring –Realisere vekstpotensialet Valg av lokalitet –næringstilgang, strøm og temperatur Optimalisere dyrkingsteknologi –Yngelsamling –Sortering, tynning Redusere tap – økt utbytte –Årstidsvariasjoner i matinnhold –Skjelltoksiner - overvåkning –Predator kontroll –Sortering –Sjukdom, miljøproblemer

17 11.05.2009Nofima Marin17 Akkumulert seleksjonsrespons Genetisk framgang (  G) AVL: Øke vekstpotensialet gjennom seleksjon i * h 2 * σ p L ΔG = Foreldre- generasjon Avkom Individ selekterte som foreldre

18 11.05.2009Nofima Marin Genetic gain, Atlantic salmon Selected (5G) vs. Wild S - W, % Growth+113 Feed consumption+40 Protein retention+9 Energy retention+14 FCR, feed/gain-20 Thodesen et. al., 1999

19 11.05.2009Nofima Marin19 GENETISK FRAMGANG I AVLSARBEID i * h 2 * σ p L ΔG = der ΔG – genetisk framgang i - seleksjonsinstensitet h 2 – arvegrad σ p – standardavvik L - generasjonsintervall Hos laks er genetisk framgang i vekst 10-15% per generasjon, men generasjonsintervallet er 4 år Hos blåskjell kan vi ha generasjonintervall på 1 til 2 år, dvs genetisk framgang kan vere 2-4 ganger raskare enn hos laks!!! Finst berre usikre tall på arvegrad hos blåskjel, men hos østers er gjennomsnittet 25%.

20 11.05.2009Nofima Marin20 Avlsystem for kamskjell i Irland – kanskje ein inspirasjon for å starte eit opplegg for avl på blåskjell? Outlet, water Air Inlet, water T. Leren

21 11.05.2009Nofima Marin21 OPPSUMMERING For at Nofima skal satse på blåskjel må det vere ei langsiktig og forutsigbar FoU satsing på blåskjel Konsentrert satsing – langsiktig perspektiv for deltakarane Sikker offentleg finansiering i botnen Viktig at næring og forskningsmiljø jobbar I lag Nofima har mykje relvant kompetanse som kan brukast for å bidra til eit krafttak i blåskjelnæringa, og vi er gjerne med på ein dialog framover for å jobbe fram ei større satsing