Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Hvordan står det til med styringen i staten ? StyreAkademiet 11. mai 2006 Marianne Andreassen Direktør.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Hvordan står det til med styringen i staten ? StyreAkademiet 11. mai 2006 Marianne Andreassen Direktør."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Hvordan står det til med styringen i staten ? StyreAkademiet 11. mai 2006 Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring

2 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Litt om Senter for statlig økonomistyring (SSØ)

3 Side 3 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Sentralenheten Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Senter for statlig økonomistyring Direktør Marianne Andreassen Direktør Marianne Andreassen Forvaltning og analyse Anders Myhren Forvaltning og analyse Anders Myhren Konsernsystemer Y. Ayse B. Nordal Konsernsystemer Y. Ayse B. Nordal Stab Øystein Børmer Stab Øystein Børmer Økonomitjenestene Rolf H. Christiansen Økonomitjenestene Rolf H. Christiansen Region Hamar Hanne Gaaserød Region Drammen Svein Harsem Region Drammen Svein Harsem Region Kr.sand Ole Stenbro Region Kr.sand Ole Stenbro Region Stavanger Lillian Meling Region Stavanger Lillian Meling Region Trondheim Svein Sanden Region Trondheim Svein Sanden Region Tromsø Beate S. Aas Region Tromsø Beate S. Aas Vadsø 280 ansatte Forvaltningsorgan under Finansdepartementet (etablert 2004)

4 Side 4 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 SSØs visjon og verdier SSØs visjon: Effektiv ressursbruk i staten SSØs hensikt: SSØ skal tilrettelegge for økonomistyring i staten og levere økonomitjenester til statlige virksomheter slik at disse har effektiv ressursbruk SSØs verdier; Serviceinnstilling, troverdighet, initiativ

5 Side 5 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Roller/oppgaver 1. Forvaltning. –Forvalter regelverket om økonomistyring i staten. Metodeutvikling, kompetansetiltak og rådgivning på god styring i staten. 2. Konsernsystemer. – Statsregnskapet og statens konsernkontoordning. 3. Kundevirksomhet. –SSØ tilbyr økonomitjenester til statlige virksomheter. Disse tjenestene er frivillige for statlige virksomheter og omfatter tjenester innenfor budsjett og regnskap, lønn og personal samt rådgivning på økonomistyring

6 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Staten – Hvem er det ?

7 Side 7 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Offentlig virksomhet –Vesentlig i omfang og betydning i økonomien Utgifter på 800 mrd. kroner (400 mrd. er offentlig konsum) Utgiftene utgjør 55 % av BNP for fastlands-Norge –Mangeartet både når det gjelder roller og aktiviteter; Politiske sekretariater (departementene), forvaltning, operativ tjenesteproduksjon, tilsynsroller, etatsstyring, eierstyring

8 Side 8 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Utviklingen i statsforvaltningen Nøkkeltall –Antall statlige forvaltningsorganer er redusert fra 309 i 1983 til 179 i 2004 (40 pst. ned) parallelt med en sterk vekst i antall statlige eide selskaper Det er ca ansatte i statsforvaltningen – færre siden 1990 –Antall hel- og deleide selskaper som forvaltes direkte av departementene er ca. 100 Ca ansatte (ca i regionale helseforetak) Statens aktiviteter er i større grad organisert utenfor statsforvaltningen i egne rettsubjekter – også aktiviteter som ikke er forretning

9 Side 9 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Organisasjonsformer i staten OrganerAntall Ordinært forvaltningsorgan199 Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter 55 Forvaltningsbedrift5 Statsforetak/helseforetak Særlovselskap 11* 5* Statlig eid aksjeselskap46* Stiftelse78 * Ca. 100 totalt som er hel- og deleid styrt av departementene med ”smått og stort”

10 Side 10 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Økende antall pensjonerte Store ressurser til omsorg Knapphet på arbeidskraft Effektivisering av offentlig tjeneste- produksjon Balanse i arbeidskraft- tilgang offentlig/privat sektor Deling av kunnskap - også mellom offentlig og privat sektor Økt tjenesteproduksjon Forbedret kvalitet Makroøkonomiske utfordringer Ønsket resultat

11 Side 11 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Krav og trender innenfor statlig styring Økte krav til effektivitet og bedre styring med ressursbruken i staten: –Fra brukere og velgere –Fra politiske organer – Stortinget –Fra ansatte Økt bruk av styringsprinsipper, metoder og verktøy fra privat sektor, men tilpasset staten/det offentlige.

12 Side 12 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Er det offentlige effektiv ? Det er klare effektivitetspotensialer både når det gjelder å gjøre de riktige tingene (samfunnsøkonomisk effektivitet) og å gjøre tingene riktig (kostnadseffektivitet) Undersøkelser viser stor variasjon i effektivitetspotensialet i ulike sektorer/områder i det offentlige: –Fra 6 til 35 %, mange undersøkelser viser potensialer på rundt 20 %

13 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Kort om: Styring og oppfølging av statens eierinteresser

14 Side 14 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Eierstyring - Det statlige økonomiregleverket Staten skal, innenfor gjeldende lover og regler, forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring med særlig vekt på: a) at den valgte selskapsform, selskapets vedtekter, finansiering og styresammensetning er hensiktsmessig i forhold til selskapets formål og eierskap b) at utøvelsen av eierskapet sikrer likebehandling av alle eiere og understøtter en klar fordeling av myndighet og ansvar mellom eiervirksomheten og styret c) at målene for selskapet oppnås d) at styret fungerer tilfredsstillende Styring, oppfølging samt tilhørende retningslinjer skal tilpasses statens eierandel, selskapets egenart og risiko og vesentlighet.

15 Side 15 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai prinsipper for godt eierskap (NHD) Aksjonærer skal likebehandles. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene. Eierbeslutninger og vedtak skal foretas på generalforsamlingen. Staten setter mål for selskapene, styret er ansvarlig for realiseringen av målene. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapene og fremstår som rimelige. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. Selskaper skal være bevisst sitt samfunnsansvar. Inspirert fra Corporate Governance fra privat sektor

16 Side 16 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Hvordan forvalte statens eierinteresser i praksis ? Heleierskap, deleierskap, børsnotering Beslutningsprosessene ved kapitalutvidelser og større strukturelle endringer (forholdet til Stortinget) Mål for selskapene –Ulike mål gir ulik forvaltning og organisering –Selskapenes samfunnsansvar Utbyttepolitikk Styresammensetningen Eierskapsmelding til Stortinget. Statsråd Odd Eriksen: ”Staten skal være en aktiv eier”

17 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Utviklingstrekk innenfor statlig styring

18 Side 18 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Utviklingstrekk innenfor statlig styring Krav til kvalitetsforbedringer og innsyn i styringen Større frihetsgrader i innretningen av styringen –vektlegging av egenart, men økte krav til god styring og kontroll (risikostyring) Økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser, særlig innenfor transaksjonshåndtering og i økende grad innenfor søknadsbehandling/saksbehandling Krav til langsiktig planlegging Økte krav til bruk av gode økonomiske analyser i forkant av større beslutninger og bedre oppfølging i form av evalueringer Ny styringsinformasjon under utprøving i statsforvaltningen – fra kontantprinsipp til periodiseringsprinsipp Økt fokus på resultatmålinger

19 Side 19 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Utviklingstrekk innenfor statlig styring (forts.) Endringer i fullmakter og organisasjonsformer –Desentralisering av beslutningsmyndighet –Sterkere skille mellom forvaltning, operativ tjenesteproduksjon, forretning og tilsynsroller Produksjon og finansiering –Konkurranseeksponering og økt bruk av bestillinger i det private markedet –Innsatsstyrt finansiering (stykkpriser) og ”pengene følger bruker”

20 Side 20 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Særtrekk ved staten i forhold til det private (ikke forretningsdriften) Staten har andre mål enn private foretak Opptjeningen av inntekter er grunnleggende forskjellig i staten enn i privat sektor. Statens aktiviteter er i hovedsak skattefinansiert, mens private foretak utnytter markedets betalingsvillighet for sine produkter Statlige virksomheter kan ikke gå konkurs For mange typer statlig aktivitet eksisterer det ikke noe ordinært marked for sluttproduktene

21 Side 21 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Hvordan sikre effektiv ressursbruk ? Statsforvaltningen mangler ofte de incentiver og pressmekanismer for effektiv ressursbruk som gjelder i et konkurranseutsatt marked – prisene mangler som informasjonsbærere av nytte og kostnader Nytt innhold i mål- og resultatstyringen skal bidra til bedre beslutninger som understøtter effektiv ressursbruk –Bruk av metoder og verktøy fra privat sektor, men bare så langt de rekker.

22 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Fokusområder innenfor statlig styring - er det grunnlag for større grad av faglig fellesskap mellom det staten og det private i bruk av metoder og verktøy ?

23 Side 23 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Grunnleggende styringsprinsipp i staten Mål- og resultatstyring – overordnet styringsprinsipp på og mellom alle nivåer i staten. Mål skal angis, resultatene følges opp og sammenliknes med målene

24 Side 24 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Fokusområder innenfor statlig styring Metodikk og verktøy innenfor statlig styring som har likhetstrekk med privat sektor, men tilpasset staten –Systematisk risikostyring –Samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer –Kostnadsinformasjon og resultatmåling –Langsiktig planlegging –Økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser

25 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Systematisk risikostyring

26 Side 26 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 God risikostyring Risikostyring integrert i mål- og resultatstyringen skal bidra til å bedre styringen: –Øke sannsynligheten for at målene nås med effektiv ressursbruk –Større ledelsesfokus på de viktigste sakene, herunder færre overraskelser og kriser –Mer veloverveid risikotaking og bedre beslutninger –Mer fokus internt på å gjøre de riktige tingene på riktig måte SSØ har, med utgangspunkt i internasjonalt anerkjent rammeverk (COSO ERM), utviklet en metode som skal gjøre det enklere å gjennomføre systematisk risikostyring i statlige virksomheter.

27 Side 27 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Statlig risikostyring …..…..?

28 Side 28 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 God risikostyring ! Identifiser målene Identifiser hva som er viktigst for å lykkes med målene Identifiser risikoene Vurder og prioriter risikoene med hensyn til sannsynlighet og konsekvens Tiltak og kontrollaktiviteter som følge av vurderingene Oppfølging av risikoene

29 Side 29 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Risikostyring – prosess integrert i mål- og resultatstyringen Skal gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse !

30 Side 30 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Bruk av risikokart Sannsynlighet Meget liten Liten Stor Moderat Svært stor Kritisk Høy Risiko Moderat Lav Konsekvens UbetydeligLavModeratAlvorlig Svært alvorlig

31 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer

32 Side 32 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Formål med samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer: –Bidra til effektive og gode beslutninger –Sørge for effektiv ressursbruk i staten –Øve kontroll med virksomheten –Legitimitet og gjennomslagskraft overfor samfunnet –Fremme organisatorisk læring Alle sektorer/tiltak kan bruke metodikken for samfunnsøkonomiske analyser: –Trenger ikke innebære stor ressursinnsats –Håndterer usikkerhet og risiko på en strukturert måte –Innebærer at fordelingshensyn skal hensyntas

33 Side 33 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Resultatkjede Innsats- faktorer Aktiviteter Produkter og tjenester Bruker- effekter Samfunns- effekter Plan- legging Samfunns- økonomisk analyse Evalueringer

34 Side 34 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Samfunnsøkonomisk analyse Sum nyttevirkninger > sum kostnader = samfunnsøkonomisk lønnsomhet –Bruk av nåverdimetoden for tiltak som strekker seg over år (kalkulasjonsrente) Prioritering mellom ulike tiltak Fordelingsvirkninger (ulike grupper/personer, regioner, næringer etc) Sterke likhetstrekk (metodisk) med ”business case” fra privat sektor, men nytten er normalt samfunnseffekter, tidsbesparelser, kvalitetsforbedringer mv – ikke inntekter fra salg av tjenester.

35 Side 35 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Evalueringer Skal supplere den løpende styrings- og kontrollinformasjonen Frekvens og omfang skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet Gjennomføring skal være basert på en nytte/kostnadsvurdering Kan i mange tilfeller benytte samme metodikk som samfunnsøkonomisk analyse – også når det ikke foreligger en samfunnsøkonomisk analyse i forkant I privat sektor står analyser av regnskapet sterkt mht. analyser av resultater, men privat sektor benytter selvsagt også mye evalueringer som lærings- og forbedringsmetode.

36 Side 36 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Eksempler på samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer

37 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Kostnadsinformasjon og resultatmåling

38 Side 38 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Forutsetning for effektivitetsmål EFFEKTIVITETSMÅL (formålseffektivitet, kostnadseffektivitet, resultateffektivitet, nytte-/kostnadseffektivitet) Forutsetter kunnskap om: KOSTNADER, dvs. periodiseringsprinsipp Men hva med verdiskapningen: –Kunnskap om kostnader er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for måling av effektivitet –Innenfor offentlig forvaltning måles normalt ikke verdiskapningen gjennom betalingsvillighet i markedet, men ved mer kvantitative og kvalitative måleparametere (politisk bestemt eller avledet av politiske mål)

39 Side 39 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Grunnlaget for utprøving av periodiseringsprinsipp i staten Utredning: NOU 2003:6 Hva koster det ? –Periodiseringsprinsippet bør innføres for statsbudsjettet og statsregnskapet, herunder for statlige virksomheter –Ta utgangspunkt i privat sektor regnskapsstandarder (så langt det passer) –Budsjettvedtaket i Stortinget kan fortsatt være basert på kontantprinsippet (ikke realistisk eller hensiktsmessig å endre vedtaksfunksjonen i første omgang) Forslag til utprøving av periodiseringsprinsipp i staten: Gul Bok Stortinget sluttet seg til dette i Budsjett Innst. nr. 6 ( )

40 Side 40 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Mål for bruk av periodiseringsprinsipp Bedre beslutningsgrunnlaget i virksomhetenes ressursstyring og effektivitetsvurderinger –Informasjon om kostnader skal gi et bedre grunnlag for å vurdere ressursbruk i forhold til aktivitet og mål. –Informasjonen skal kunne brukes både i virksomhetens interne styring, i etatsstyringen og som tilleggsinformasjon til Stortinget. –Mer fullstendig informasjon om statens eiendeler og forpliktelser Skape et informasjonsgrunnlag for sammenligning av kostnader over tid og med andre virksomheter

41 Side 41 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Ulike informasjonsoppstillinger Periodiseringsprinsippet Resultat (kostnader og inntekter/aktiviteter) Balanse som viser eiendeler (realkapital og finanskapital), forpliktelser (gjeld) og virksomhetskapital (egenkapital) Kontantstrømoppstilling som viser innbetalinger og utbetalinger Noteopplysninger som gir utfyllende informasjon til de øvrige oppstillingene Kontantprinsippet –Kontantoppstilling som viser innbetalinger og utbetalinger innenfor tidsperioden - likviditetsstrømmer

42 Side 42 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Status i statens periodiseringsprosjekt Har startet på virksomhetsnivå; 10 piloter har vært i gang fra 2004, med første helårsrapportering på periodiseringsprinsipp for Evaluering våren 2006, Stortinget høsten 2006

43 Side 43 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Resultatmålinger - Hva måles i staten ? Innsats- faktorer Aktiviteter/ prosesser Produkter og tjenester Bruker- effekter Samfunns- effekter Produktivitet Effektivitet

44 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Langsiktig planlegging – også i staten

45 Side 45 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Politisk nivå: Lagsiktig budsjettering i Gul Bok fra og med budsjettåret 2005 Gul Bok 2006: –Synliggjøring av budsjettfremskrivninger på aggregert nivå for vedtatte planer og reformer i perioden Utgiftsøkninger (mrd.) i forhold til Gul Bok ,613,318,5 ”Samlet viser fremskrivningene at det må gjøres omfattende innsparinger i 2007 om en skal holde det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reelt uendret fra 2006”

46 Side 46 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Virksomhetsnivå: Langsiktig budsjettering og planlegging Strategisk fokus –Tilpasse virkemidler til brukerbehov og rammebetingelser –Utvikling av ressurser/kompetanse - kompetanseutvikling –Tilrettelegge produkter/tjenester – tjenesteutvikling

47 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser

48 Side 48 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Mer ressurskrevende styring? Bokholderi Økonomistyring Rapportering og budsjettering Rapportering og budsjettering Håndtere transaksjoner, registrere og kontrollere Håndtere transaksjoner, registrere og kontrollere Ressursforbruk Nei: Mer måloppnåelse med mindre administrative ressurser FraTil

49 Side 49 Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Pågående prosesser Utviklingstrekk: Elektroniske verktøy blir mer og mer brukervennlige. Lettere tilgang til styringsinformasjon fra ulike systemer. Mer effektiv datafangst. –Økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser interne arbeidsprosesser, søkerprosesser, saksbehandlingsprosesser –Elektronisk fakturabehandling –E-handel; I løpet av 2007 skal alle offentlige virksomheter ha målsettinger, strategi og planer for sine innkjøp som inkluderer bruk av elektroniske arbeidsprosesser –Min side; Døgnåpen elektronisk offentlig forvaltning for innbyggerne Sterk utvikling i det offentlige mht. bruk av elektroniske arbeidsprosesser internt og i interaksjon med brukere; mer og mer kjøp av ”hyllevare” fra privat sektor, men små tilpasninger.

50 © Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Takk for oppmerksomheten !


Laste ned ppt "© Senter for statlig økonomistyring – 11. mai 2006 Hvordan står det til med styringen i staten ? StyreAkademiet 11. mai 2006 Marianne Andreassen Direktør."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google