Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen

2 Mitt utgangspunkt Driver med motivasjons- og konsultasjonsforskning/ -undervisning Driver med motivasjons- og konsultasjonsforskning/ -undervisning Ungdomsforskning blant annet om livsstil og egenvurdert helse Ungdomsforskning blant annet om livsstil og egenvurdert helse Filosofisk poliklinikk Filosofisk poliklinikk Skolelege i mange år Skolelege i mange år Opptatt av sykdom og helse som identitet og selvforståelse – ”lim på fingrene” Opptatt av sykdom og helse som identitet og selvforståelse – ”lim på fingrene”

3 ”lim på fingrene” – hva er det? Det er ikke mulig å berøre et annet menneske uten å gjøre noe med dets selvoppfatning Det er ikke mulig å berøre et annet menneske uten å gjøre noe med dets selvoppfatning Diagnoser/ kategorier berører andre menneskers selvforståelse Diagnoser/ kategorier berører andre menneskers selvforståelse De forteller noe om den som diagnostiserer De forteller noe om den som diagnostiserer De forteller noe om og gjør noe med relasjonen De forteller noe om og gjør noe med relasjonen

4 En liten ”elev-øvelse” I hvilke situasjoner må dere som undervisere være ekstra etisk bevisste med tanke på hva som limer seg fast når dere berører medmennesker? I hvilke situasjoner må dere som undervisere være ekstra etisk bevisste med tanke på hva som limer seg fast når dere berører medmennesker?

5 Woody Allen om identitet og tilhørighet ”I would never join a club that would have me as a member!” ”I would never join a club that would have me as a member!” Omskrevet: Vi deltar alle i kamper om å bli medlemmer i klubber – der vi aldri ville blitt medlem hvis de andre visste hvem vi egentlig var Omskrevet: Vi deltar alle i kamper om å bli medlemmer i klubber – der vi aldri ville blitt medlem hvis de andre visste hvem vi egentlig var Er identitets-prosjektene i det moderne samfunn storstilte forstillelsesprosjekt? Er identitets-prosjektene i det moderne samfunn storstilte forstillelsesprosjekt? Ungdomstiden som en spesielt sårbar periode Ungdomstiden som en spesielt sårbar periode

6 Noen hovedfunn fra egen forskning Risikoatferder er ofte forbundet med hverandre: røyking, beruselse, narkotiske stoffer, tidlig seksuell debut, mobbing, usunne kostvaner, negativ oppfattelse av egen helse Risikoatferder er ofte forbundet med hverandre: røyking, beruselse, narkotiske stoffer, tidlig seksuell debut, mobbing, usunne kostvaner, negativ oppfattelse av egen helse Det dreier seg om risikoøkning – ikke om obligatorisk sameksistens (senk skuldrene!) Det dreier seg om risikoøkning – ikke om obligatorisk sameksistens (senk skuldrene!) Risikoatferd er også forbundet med redusert psykisk helse Risikoatferd er også forbundet med redusert psykisk helse

7 Noen hovedfunn fra egen forskning Livsstilsvalg kan også oppfattes som identitetsmarkører Livsstilsvalg kan også oppfattes som identitetsmarkører Sosial identitets-teori Sosial identitets-teori Risikoatferd er forbundet med sterk horisontal integrasjon (venner er inn-gruppe) Risikoatferd er forbundet med sterk horisontal integrasjon (venner er inn-gruppe) Risikoatferd er forbundet med svakere vertikal integrasjon (voksne som ut-gruppe, mest foreldre. Ungdom med ruserfaring rapporterer gode relasjoner til lærere/ helsepersonell) Risikoatferd er forbundet med svakere vertikal integrasjon (voksne som ut-gruppe, mest foreldre. Ungdom med ruserfaring rapporterer gode relasjoner til lærere/ helsepersonell)

8 Sosial identitetsteori Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra

9 Noen hovedfunn fra egen forskning Risikoatferd er forbundet med traumer i oppveksten – for eksempel familieoppløsning Risikoatferd er forbundet med traumer i oppveksten – for eksempel familieoppløsning Risikoatferd er forbundet med fravær av sosial synlighet og kontroll, for eksempel hybel-tilværelse Risikoatferd er forbundet med fravær av sosial synlighet og kontroll, for eksempel hybel-tilværelse

10 Elevøvelse nr 2 Hvor viktig er sosial identitet som helsefremmende faktor i ungdommen? Hvor viktig er sosial identitet som helsefremmende faktor i ungdommen? Hvis risikoatferd ”hjelper” en med å mestre den sosiale integrasjonen blant venner, er ikke dette da bra (nok)? Hvis risikoatferd ”hjelper” en med å mestre den sosiale integrasjonen blant venner, er ikke dette da bra (nok)? Hvilke utfordringer ser vi som voksne med tanke på å hjelpe ungdommen med den vertikale integrasjonen? Hvilke utfordringer ser vi som voksne med tanke på å hjelpe ungdommen med den vertikale integrasjonen?

11 Noen kjennetegn ved det moderne samfunn Differensiering - barn og foreldre lever på forskjellige arenaer med fare for usynlighet og mangel på involvering og sosial kontroll Differensiering - barn og foreldre lever på forskjellige arenaer med fare for usynlighet og mangel på involvering og sosial kontroll Profesjonalisering - viktige oppdragerfunksjoner overlates til profesjonelle og hverdagsdialogen blir preget av pedagog-/ psykologspråk og formålsrettethet (foreldreusikkerhet?) Profesjonalisering - viktige oppdragerfunksjoner overlates til profesjonelle og hverdagsdialogen blir preget av pedagog-/ psykologspråk og formålsrettethet (foreldreusikkerhet?) Individualisering - identitetsutviklingen blir en oppgave som må løses individuelt, større frihet men fallhøyden er større Individualisering - identitetsutviklingen blir en oppgave som må løses individuelt, større frihet men fallhøyden er større

12 “Forebygging er ingenting!” Det handler om det som skapes når vi er sammen som medmennesker Det handler om det som skapes når vi er sammen som medmennesker Det handler om de verdier vi forfekter og forhandler når vi er sammen Det handler om de verdier vi forfekter og forhandler når vi er sammen Menneskelig utvikling handler om involvering og arenaer for slik involvering Menneskelig utvikling handler om involvering og arenaer for slik involvering Alles kompetanse er velkommen Alles kompetanse er velkommen

13

14 Kroppsmisnøye og egenvurdert helse ”Hvordan vurderer du din helse for tiden” ”Hvordan vurderer du din helse for tiden” Kroppsmisnøye øker risiko for dårlig egenvurdert helse Kroppsmisnøye øker risiko for dårlig egenvurdert helse Kroppsmisnøye er svært utbredt blant ungdom og øker i løpet pubertetsårene spesielt blant jenter Kroppsmisnøye er svært utbredt blant ungdom og øker i løpet pubertetsårene spesielt blant jenter Egenvurdert helse er et viktig helsemål spesielt for ”den nye sykeligheten” Egenvurdert helse er et viktig helsemål spesielt for ”den nye sykeligheten”

15 Hvorfor er dette viktig? Kroppsvekt, mosjons- og kostvaner er viktig for helsa Kroppsvekt, mosjons- og kostvaner er viktig for helsa De samme størrelser er viktige som identitetsmarkører i det moderne samfunn De samme størrelser er viktige som identitetsmarkører i det moderne samfunn Kroppen som identitetsmarkør Kroppen som identitetsmarkør Brukes til å markere hvem vi er og hvem vi ikke er Brukes til å markere hvem vi er og hvem vi ikke er Noen grupper barn og unge med overvekt føler seg lite respekterte av andre, de sliter med sitt selvbilde og sitt velbefinnende (jenter i pubertet, de som søker behandling for vektproblem, de som er blitt mobbet for overvekt) Noen grupper barn og unge med overvekt føler seg lite respekterte av andre, de sliter med sitt selvbilde og sitt velbefinnende (jenter i pubertet, de som søker behandling for vektproblem, de som er blitt mobbet for overvekt) Overvekt og stigma: ”dum, lat, upopulær” Overvekt og stigma: ”dum, lat, upopulær”

16 Sosial identitetsteori Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig Behovet for tilhørighet er grunnleggende menneskelig Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe Trenger en gruppe som vi føler oss i slekt med eller som vi ønsker å være i slekt med – inngruppe Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra Trenger en gruppe som vi ikke føler oss i slekt med eller som vi ikke ønsker å være i slekt med – utgruppe, som vi definerer oss forskjellig fra

17 Sosial identitetsteori, forts.. Fiendtlighet og belæring kan styrke den identitetsgivende funksjon innad i gruppen Fiendtlighet og belæring kan styrke den identitetsgivende funksjon innad i gruppen Eks.: Egen mobbeforskning Eks.: Egen mobbeforskning

18 Et spørsmål til overveielse Hvordan forholde oss som voksne i en verden der noe av det limet vi har på fingrene handler om hvordan vi er medansvarlige for identiteter (gode og dårlige) for barn og unge? Hvordan forholde oss som voksne i en verden der noe av det limet vi har på fingrene handler om hvordan vi er medansvarlige for identiteter (gode og dårlige) for barn og unge?

19 Ulikheter i helse Økende på tross av materielle forbedringer og at ingen sulter eller lider materiell nød i moderne samfunn Økende på tross av materielle forbedringer og at ingen sulter eller lider materiell nød i moderne samfunn Henger sammen med relative status-forskjeller Henger sammen med relative status-forskjeller Kroppen som markør for slik status er av (økende?) betydning Kroppen som markør for slik status er av (økende?) betydning Ulikhetene formidles av (mangel på) tillit og sosial respekt/ sosial involvering Ulikhetene formidles av (mangel på) tillit og sosial respekt/ sosial involvering Krenkelsene (og verdigheten/ respekten) setter seg i kroppens fysiologi Krenkelsene (og verdigheten/ respekten) setter seg i kroppens fysiologi

20 Hvilket ansvar har vi helsevesenet og skoleverket? Helsevesenets vitenskapssyn: Helsevesenets vitenskapssyn: –Objektivering og evaluering –Selvobjektivering og selvevaluering –Analytisk fornuft som den viktigste kompetanse for å mestre livet –Spontanitet og tilstedeværelse i eget liv og i relasjoner blir mangelvare –Relasjoner som helsefremmende faktor usynliggjøres Helsevesenet ikke bare dysfunksjonell ift den nye sykelighet – heller en del av diagnosen Helsevesenet ikke bare dysfunksjonell ift den nye sykelighet – heller en del av diagnosen Hva med lærernes ansvar som identitets-givere? Hva med lærernes ansvar som identitets-givere?

21 Kroppsmisnøye og egenvurdert helse Uførheten (uføretrygd) kan bare ”halv- forklares” av forskjeller i sykdommer eller symptomer Uførheten (uføretrygd) kan bare ”halv- forklares” av forskjeller i sykdommer eller symptomer Egenvurdert fysisk og psykisk helse forklarer like mye av variansen Egenvurdert fysisk og psykisk helse forklarer like mye av variansen Dårlig ”egenvurdert helse” som en identitet og selvoppfyllende profeti Dårlig ”egenvurdert helse” som en identitet og selvoppfyllende profeti Påvirker også harde endepunkt som for eksempel dødeligheten (også blant unge) Påvirker også harde endepunkt som for eksempel dødeligheten (også blant unge)

22 ”Kildene” til egenvurdert helse Somatiske helseplager og uførhet Somatiske helseplager og uførhet Psykisk helse og generelt velbefinnende Psykisk helse og generelt velbefinnende Kroppsmisnøye Kroppsmisnøye Trivsel i skolen Trivsel i skolen Negative livsstilsfaktorer (røyking/ beruselse) Negative livsstilsfaktorer (røyking/ beruselse) Positive livsstilsfaktorer (fysisk aktivitet) Positive livsstilsfaktorer (fysisk aktivitet)

23 Kan slike faktorer påvirkes? Ja – det er det evidens for Ja – det er det evidens for Utfordringen er blant annet å kunne arbeide på individuelt- og systemnivå på en inkluderende og helsefremmende måte som ikke virker stigmatiserende Utfordringen er blant annet å kunne arbeide på individuelt- og systemnivå på en inkluderende og helsefremmende måte som ikke virker stigmatiserende Sosiale læringsprogram med vekt på toleranse og ivaretakelse Sosiale læringsprogram med vekt på toleranse og ivaretakelse ”Positiv psykologi” med vekt på selvaksept og selvempati ”Positiv psykologi” med vekt på selvaksept og selvempati

24 Naturfaglæreren og KRL-læreren i tospann Læreren som veiviser med en etisk oppgave til å styrke barn og unges funksjonsevne og bedre deres livsdugelighet Læreren som veiviser med en etisk oppgave til å styrke barn og unges funksjonsevne og bedre deres livsdugelighet En solidarisk etikk/ nestekjærlighet En solidarisk etikk/ nestekjærlighet En trygg identitet (alternativ til Woody Allen): Bevissthet om og aksept for forskjellighet og individuell unikhet En trygg identitet (alternativ til Woody Allen): Bevissthet om og aksept for forskjellighet og individuell unikhet Din neste og deg selv (Jesu livsstilsråd) Din neste og deg selv (Jesu livsstilsråd) Amin Malouf om krig og konflikt: Det finnes ingen fremmede, bare naboer! Amin Malouf om krig og konflikt: Det finnes ingen fremmede, bare naboer!

25 Naturfaglæreren og KRL-læreren i tospann Richard Sennet: autonomi må basere seg på respekt for det hos vår neste som vi ikke forstår. Dialogen som middel til gjenreisning av sosial verdighet Richard Sennet: autonomi må basere seg på respekt for det hos vår neste som vi ikke forstår. Dialogen som middel til gjenreisning av sosial verdighet Knud E Løgstrup: respekten for nærhetssonen OG barnlig frimodighet til spontane ytringer (tillit og talens åpenhet) Knud E Løgstrup: respekten for nærhetssonen OG barnlig frimodighet til spontane ytringer (tillit og talens åpenhet)


Laste ned ppt "Helse, livsstil, identiteter og sosialisering i ungdommen Eivind Meland, professor og fastlege, Institutt for samfunnsmed fag, Bergen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google